Pelsdyrene på norske pelsfarmer er mink og rev. Minken tilhører mårslekten, og ble innført fra Nord-Amerika til Europa for pelsdyroppdrett i 1920-årene.
Mink har jevnlig rømt fra farmene, og deres etterkommere har spredt seg over hele Europa. Minken har delvis svømmehud mellom tærne, og velger alltid å leve i nærheten av vann.
Både rødrev og fjellrev blir brukt i pelsdyroppdrett i Norge. Rødreven kalles ofte korsrev, gullrev eller sølvrev, avhengig av farge. Fjellrev kalles blårev. Både rødrev og fjellrev er svært sosiale. I naturen lever de som regel i familegrupper, men fjellrever lever ofte alene på vinteren. Rever graver huler og ganger og kan ha metervis med innviklede gangsystemer under jorda.
Mink og rev i pelsdyroppdrett
Klikk her for å laste ned faktark som PDF
Minken har ingen muligheter for å dekke sine artstypiske behov, som å få utløp for jakt- og fødesøkadferd. Noen mink reagerer på dette med abnorm adferd, som å bite på egen kropp eller sirkling rundt og rundt i buret. Mink avlives med CO2-gass.
Et vanlig revebur er på 0,8 kvadratmeter. Om to rever holdes sammen er det krav om 1,2 kvadratmeter. Buret inneholder en liten hylle, samt en kasse når de har valper, i tillegg til en "leke", som typisk er en trepinne.
Reven har ingen muligheter for naturlig adferd eller for å få utløp for sine aktivitetsbehov. Det kan resultere i valpedrap, stereotyp adferd og apati. Sistnevnte forveksles ofte med at reven "hviler". Rev avlives med strøm.
Les mer om pelsdyroppdrett i Norge
Les om kritikk av pelsdyroppdrett og hvilke land som har strengere regler og forbud mot pelsdyrhold
Vil du bidra til å avvikle pelsdyroppdrett? Bli medlem i Dyrevernalliansen!
