treff i Sider & artikler

Mini-organer skal erstatte dyreforsøk

Ved Kjemisk Institutt og Senter for biohybridteknologi i Oslo lager forskerne mini-organer som skal erstatte dyreforsøk. Dyrevernalliansens forskningsfond delfinansierer et av prosjektene.

Forsker Stian Kogler, Universitetet i Oslo, og veterinær i Dyrevernalliansen, Céline Løstegård, med en organ-on-a-chip som kan erstatte dyreforsøk.
På en slik chip dyrkes bittesmå organer som erstatter dyreforsøk. Stipendiat Stian Kogler ved Kjemisk Institutt på Universitetet i Oslo deltar i prosjektet som delfinansieres av Dyrevernalliansens forskningsfond. Veterinær Céline Løstegård fra Dyrevernalliansen er glad for sikre alternativer til dyreforsøk. Foto: Ihne Pedersen

– Vi jobber med å lage lever, forteller stipendiat Stian Kogler.

Det durer fra maskiner inne i laboratoriet på Kjemisk Institutt på Universitetet i Oslo. Her er forskerne i ferd med å lage bittesmå organer av menneskelige celler. Cellene samles på en liten chip av plast. Et bittelite organ på chip kalles for et "organoid", også kalt "organ-on-a-chip". Metoden er lovprist over hele verden.

Arbeidet på Universitetet i Oslo støttes av både Dyrevernalliansens forskningsfond, Forskningsrådet og universitetet selv.

Det overordnede målet, som en stor forskergruppe jobber med, er å utvikle og teste organoider. Foreløpig lager de veldig enkle versjoner av organer. Biologer, leger, kjemikere og informatikere er blant fagfolkene som deltar.

Hva er et organoid?

Et organoid er et mini-organ på en chip. Det lages av menneskelige celler og kan brukes i stedet for dyreforsøk til å teste kjemikalier og medisiner. Kalles også "human-on-a-chip".

Organer på chip erstatter dyreforsøk

– Cellene ønsker å samle seg og bli til noe. For eksempel har muskelceller lyst til å lage fibre, forteller Stian.

Med organoider kan man for eksempel måle effekten av medisiner og stille diagnoser. Organoidene gir mer presise svar enn forsøksdyr som mus og kaniner. Ved hjelp av mini-levre som er dyrket fra cellene til en pasient, kan man studere giftighet og nedbryting av medisiner. Slik kan man unngå å bruke dyr i forsøkene.

Stipendiat Kristine Sæterdal Kømurcu jobber med et delprosjekt der hun ser på syke og friske organoider og biomarkører for sykdommer. Hun er glad det er mini-organer og ikke levende dyr hun forgifter.

Illustrasjonsfoto fra forsøksdyrlaboratorium i ukjent land, fra iStock Photo. Kaniner i dyreforsøk.
Internasjonalt brukes millioner av forsøksdyr hvert år. Organ-on-a-chip er en ny, banebrytende teknologi som kan gi raskere og sikrere svar enn forsøksdyr. Illustrasjonsfoto, iStock Photo.

Med organoider kan også ulike medisinske behandlinger individtilpasses og testes ut på pasienten – før behandlingen igangsettes. Mini-organene skal erstatte dyreforsøk, men kan også bli en viktig brikke i persontilpasset medisin og legemiddelutvikling.

Metodene må standardiseres slik at flere kan bruke organoider

– Det viktigste nå er å gjøre metodene standardiserte, slik at de gir samme svar uansett hvor i verden de brukes, forteller Steven Ray Haakon Wilson. Han er professor i kjemi, og leder prosjektet.

Målet med delprosjektet som Dyrevernalliansens forskningsfond bidrar til, er nettopp dette: Å optimalisere innstillingene på lage et håndholdt instrument som kan måle legemidler og nedbrytningsproduktene deres i mini-organene.

Professor Steven Ray Haakon Wilson viser frem forskningen på organoider til veterinær Céline Løstegård fra Dyrevernalliansen, Kjemisk institutt, UiO. Foto: Ihne Pedersen

Satsingen her er det stipendiat Stian Kogler som står for. Han begynte å jobbe med organoider allerede som masterstudent. Hovedfokuset hans nå er å utvikle gode analyseverktøy for organoidene.

Veterinær Céline Løstegård i Dyrevernalliansen påpeker at organoider er banebrytende teknologi.

– Så sant metodene standardiseres kan dette spare livet til millioner av forsøksdyr verden over. Dette kan bli en stille revolusjon i kampen for å erstatte dyreforsøk med bedre metoder. Å bidra til at organoider kan brukes av flere er virkelig et verdig prosjekt å støtte for Dyrevernalliansens forskningsfond, fastslår hun.

– Nå jobber vi med å lage analysemetoder som er grønnere, raskere og mer effektive, sånn at vi kan gjøre våre målinger så raske og gode som mulig, oppsummerer professor Steven Ray Haakon Wilson.

Dyrevernalliansens forskningsfond er stolt bidragsyter!

Nyhetsbrev: Dyrevern Viten

Faglige og politiske oppdateringer.

Dyrevernalliansens forskningsfond takker våre sponsorer

Logo for C. Ludens Ringnes Stiftelse