Frilandsgriser er griser som får være ute. Slike frilandsgriser bør Norge få flere av, mener Dyrevernalliansen. I dag står nesten alle norske griser innesperret hele livet.

Griser trives best ute

Griser er godt egnet et liv utendørs, i norsk klima. Å ha dem på friland innebærer at de kan boltre seg på store utendørsområder, for eksempel på åkeren eller i skogsområder. Den store plassen gjør at grisene trives bedre sammen.

Frilandsgriser bor gjerne i isolerte hytter, som jevnlig flyttes rundt for å unngå for mye slitasje på underlaget. Variert levemiljø og skiftende værforhold gir grisene gode muligheter for å få utløp for sitt sterke utforskings- og aktivitetsbehov.

Les også: Grisen trenger mer plass

Praktisk mulig å ha griser ute

Mens enkelte hevder det er helt umulig å ha griser ute, sier forskerne noe annet. Veterinærinstituttet har i Dyrehelserapporten 2023 oppsummert innvendinger mot å la grisene få komme ut, men påpeker likevel at utegang er fullt mulig:

«Bekymringer knyttet til utegang for gris kan blant annet være økt dødelighet, økt
parasittbelastning, høyere fôrforbruk grunnet mer mosjon, sølete utearealer og utfordringer med temperaturregulering grunnet klimatiske forhold (også ved grising). Det er imidlertid ingen av disse utfordringene som ikke kan la seg løse gjennom god drift, gode rutiner for tilsyn, beiterullering og parasittkontroll, samt bygging og vedlikehold av gjerder og hytter.»

Frilandsgriser spiser bedre

Norske griser fôres nesten kun med kraftfôr. Kraftfôr er en blanding av korn og soya som går raskt å spise og gir mye næring, slik at grisene vokser fort.

Korn og soya kan spises direkte av mennesker, uten å gå veien om en gris. Med grisen som «mellomledd» tapes mye energi.

Grisene selv ville helst spist mindre attraktiv mat. Griser er nemlig egentlig beitedyr som er skapt for å lete etter mat selv, med trynet i bakken. De spiser planter og sopp, graver opp røtter og fanger smådyr. Hvis grisen kan få velge selv, er det å grave og lete etter mat det den helst vil holde på med. I gamle dager brukte grisene å være med på setra om sommeren. Griser som får være ute bearbeider jorda ved å grave og gjødsle.

Dyrevelferdstilskudd for frilandsgris

God dyrevelferd bør lønne seg. Dyrevernalliansen mener at bønder som lar grisene få komme ut må få økonomisk støtte til dette. Derfor har vi i flere år jobbet for å få på plass et eget dyrevelferdstilskudd. Målet med et slikt tilskudd vil være å støtte bønder som ønsker å satse på mer dyrevennlige driftsformer, slik som frilandsgris.

– Fokuset i landbruket må vekk fra intensiv produksjon og over på dyrevelferd og mer bærekraftige produksjonsformer, sier fagrådgiver Marianne Kulø i Dyrevernalliansen.

Gode argumenter for å slippe grisene ut

Det er mange gode argumenter for at myndighetene bør legge til rette for økt hold av gris på friland:

• Slipper høye byggekostnader: Investering i hold av frilandsgris er betydelig rimeligere, sammenlignet med bygging av fjøs.
• Mer økologisk landbruk: Økt hold av gris utendørs kan bidra til at flere satser på å drive økologisk. Under en halv prosent av norske griser er økologiske.
• Bedre dyrevelferd: Friland gir grisene en unik mulighet for sysselsetting, frisk luft og mosjon. Grisene kan bli mer robuste mot smitte og mestre stressende situasjoner bedre.
• Sunnere kjøtt: Kjøtt fra dyr på beite har sunnere fettsyresammensetning. Hold av frilandsgris kan tilrettelegges slik at beite økes og behovet for kraftfôr reduseres.
• Økt selvforsyning: I dag importerer norske svinebønder rundt 30 prosent av kraftfôret som brukes. Å satse på økt beiting vil medføre mindre importert kraftfôr, som vil være positivt for målet om økt nasjonal selvforsyning.
• Mer nisjeproduksjon: Det er et landbrukspolitisk mål å stimulere til økt nisjeproduksjon, som jo frilandsgris er.

Les også: Mange muligheter med utegris

Dyrevernalliansen arbeider for at flere griser skal få være ute

Dyrevernalliansens forskningsfond har finansiert forskningsprosjekter om hold av utegris både ved NORSØK og ved NMBU.

Vi har også vært pådriver for at svinebøndenes organisasjon, Norsvin, nå tilbyr kurs for bønder om hold av frilandsgris.

Via merkeordningen Dyrevernmerket bidrar vi til at forbrukere lettere finner fram til produkter fra gårder der grisene får lov til å være ute.

Les også: Slik hjelper vi grisene

Grisen trenger mer plass – krev handling NÅ! Skriv under her.

Kilder:

• Hegrenes, A. og Vennesland, B., Utegris samanlikna med innedrift, NIBIO Rapport 6 (158), NIBIO, 2020.
• ICROFS, ENTRANCE – Mindre klimabelastning med lokalt produceret protein til økologiske slagtegrise, URL: icrofs.dk, Prosjektbeskrivelse, udatert.
• Veterinærinstituttet, Dyrehelserapporten 2023.
• Prosjektet «Sammenhengen mellom atferdsmessige og helserelaterte velferdsindikatorer hos slaktegriser som har tilgang til et skogkledd beiteområde». Ansvarlig forsker er professor Inger Lise Andersen. NMBU Fakultet for biovitenskap.
• Prosjektet «Uteliv og bedre dyrevelferd for grisen». Ansvarlig forsker Kristin Sørheim. Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK).