Ny teknologi erstatter forsøksdyr, og mye biomedisinsk forskning foregår allerede uten levende dyr. Likevel brukes fortsatt mange forsøksdyr til tross for at det finnes gode teknologiske og kjemiske metoder som både kan erstatte dyreforsøk og gi mer pålitelige svar.
Ny teknologi erstatter forsøksdyr – mange metoder allerede i bruk
Det finnes allerede mange teknologiske og kjemiske metoder som erstatter dyreforsøk. Noen alternativer er utviklet spesifikt for å erstatte konkrete dyreforsøk. Andre dyrefrie metoder (Non-Animal Technologies) utvikles fordi de gir raskere og mer pålitelige svar enn forsøksdyr.
Gi forsøksdyrene en stemme
Stopp smertefulle dyreforsøk!
Du kan erstatte dyreforsøk med moderne metoder som ikke involverer dyr.
- Avansert avbildning: Det finnes stadig flere og mer avanserte måter å se inn i kroppen og observere livsprosesser uten å skjære i forsøksdyr. For eksempel ultralyd, CT (acomputed tomography), MRI (magnetic resonance imaging), og PET (positron emisjons tomografi). Alle disse metodene er ikke-invasive måter for kroppsavbilding, og skader ingen.
- Cellekulturer: Menneskeceller kan dyrkes i reagensrør og brukes for å teste virkninger av kjemikalier. Det er også vanlig å dyrke flere celletyper sammen i vevs- eller organkulturer.
- Organ-on-a-chip: Dette er en videreutvikling av cellekulturer der det lages en levende kopi av et menneskeorgan på en liten brikke koblet til måleinstrumenter, væsketilførsel og lignende. Metoden skal gjøre det mulig å halvere utviklingstiden for nye medisiner. Målet er mange organer på samme brikke (human-on-a-chip) som blant annet vil kunne bidra til persontilpassede behandlinger.
- Datamodeller: Flere avanserte datasimuleringer har blitt utviklet for å forutse skadeligheten i kjemikalier. Datamodellene samler detaljert kjemisk kunnskap om kjente stoffer for å forutse skadeeffektene av nye stoffer eller kombinasjoner av stoffer. Kunstig intelligens (AI – artificial intelligence) og avanserte algoritmer bidrar til utviklingen.
- Kunstige modeller og dukker: Brukes spesielt for å erstatte trening på medisinske metoder og kirurgiske teknikker på forsøksdyr. Erstatter også disseksjoner og dyreforsøk i undervisningen.
- Utprøving på frivillige: Dette gir ofte sikrere resultater enn testing på dyr. Frivillige kan for eksempel la seg teste med mikrodoser for å undersøke om kosmetiske substanser er irriterende for huden. Testsubstansene festes på et slags plaster, som plasseres på huden.
- Utprøving på laverestående organismer: Organismer som bakterier, alger, sopp og planter føler ikke smerte slik virveldyr gjør, og blir derfor brukt i alternative tester. På denne måten kan man blant annet teste om ukjente stoffer gjør celler mer lysfølsomme.
Dyrevernalliansen hjelper forsøksdyrene
Dyrevernalliansen hjelper dyrene som trenger det aller mest, og jobber for en fremtid uten dyreforsøk! Vi har lenge vært en pådriver for å øke åpenheten og kunnskapen om dyrenes lidelser i dyreforsøk, og øke kunnskapen om alternativer til dyreforsøk. Vi har også gjennom årene bidratt til færre dyreforsøk i undervisning.
Dyrevernalliansen både samarbeider med forskere, og påklager tillatelser til dyreforsøk. Takket være midler fra Dyrevernalliansens forskningsfond har forskere klart å lage et filter som gjør det unødvendig for andre forskere å bruke forsøksdyr i noen av de mest belastende forsøkene, hvor de blant annet undersøker hvordan ulike stoffer tas opp gjennom brannskadet hud.
Daglig leder og zoolog, Anton Krag, representerer dyrene i Nasjonal komité for beskyttelse av forsøksdyr (Forsøksdyrkomitéen). Vi har derfor mange muligheter til å tale forsøksdyrenes sak.
Dyrevernalliansen arbeider for opprettelse av et statlig forskningssenter for alternativer til dyreforsøk, der målet må være å redusere antall forsøksdyr merkbart i Norge i løpet av en femårsperiode. Det bør settes av anslagsvis minimum 20 millioner kroner i året til dette formålet.
