Gris og villsvin ser forskjellige ut, men de har mange fellestrekk i behov. Dyrene er både sosiale og lærenemme, og kommuniserer via lyder, kroppsspråk og lukt.
Villsvin lever i familiegrupper bestående av purka og ungene hennes. De trenger kroppskontakt og ligger ofte tett når de hviler og sover. Flere familier kan leve fredelig sammen i samme område. Mesteparten av dagen ønsker dyrene å bruke på å beite og utforske omgivelsene.
Grisens naturlige egenskaper
Svært god luktesans
Grisen har en usedvanlig velutviklet luktesans, og kan lukte seg fram til maten. Når det er nødvendig, bryter den opp jorda for å få tak i maten. Trynet til grisen er fysisk tilpasset denne måten å skaffe seg mat på. Den øvre delen er robust og kraftig, mens den nedre delen er rikt utstyrt med nerver og er svært følsomt.
Elsker gjørmebad og er sosial
Grisen mangler svettekjertler og blir lett solbrent. Derfor liker den skygge og et gjørmehull for å kjøle seg ned. Gjørmebad renser også huden for utøy.
Griser er lærenemme og svært sosiale dyr. De kommuniserer med lukt, gryntelyder og kroppsspråk. Lukten og alle signalene den gir, er den viktigste informasjonen mellom griser. Griser hilser tryne mot tryne og snuser på hverandre.
Griser er sosiale og lærer fort
Grisen elsker å rote i jorda med trynet sitt
Utfordringer som husdyr
Trange binger
Slaktegriser lever vanligvis sammen i alt for små betongbinger. Det skal være litt strø og halm på gulvet og noen bønder henger for eksempel opp taustumper for lek. Fordi de ikke får tilfredstilt sine naturlige aktivitetsbehov, blir grisene ofte frustrerte og kan plage hverandre. Det kan blant annet oppstå halebiting, hvor halen i verste fall kan bli gnagd av helt opp til roten.
LES OGSÅ:
Grisen i naturen får 4-6 unger ved hver fødsel
Norske purker får gjennomsnittlig 16 grisunger ved hver fødsel
Omtrent 12–13 prosent av griseungene dør i løpet av den første levetiden. Store kull innebærer at flere grisunger har lav fødselsvekt. Disse er ekstra sårbare for sult og kulde, og kan ha dårlig immunforsvar fordi de får for lite råmelk.
Små grisunger kan begynne å suge på hverandres ører eller haler når de tas fra mora. Det ser ut til at de leter etter patter. Ustanselige trykk og bitt mot mage og flanke på andre grisunger kan medføre store sår. Hvis grisungene får leker, mye strø og nok plass til å lekeslåss, skader de hverandre mindre.
Les også: Grisen trenger mer plass
Dyrevernmerket gris har et bedre liv
Dyrevernmerket er en sertifiseringsordning med kriterier for at dyr i ulike produksjoner skal få leve bedre liv. Det finnes egne kriterier for griser i Dyrevernmerket.
Hvis du spiser gris, bør du velge merker hvor dyrene har hatt det betydelig bedre enn minimumskravene. Dyrevernalliansens matguide eller gratis-app «Dyrevennlig?» er fin å bruke på handleturen. Og husk at den aller mest dyrevennlige maten du kan spise er vegetarisk eller plantebasert!
En gris på størrelse med en voksen mann har 0,8 kvm plass i bingen
Kastrering
Du kan hjelpe grisene
Vil du gi grisene en bedre fremtid?
Gi flere griser gjørmebad og sol på ryggen.
Alle hanngrisunger blir kastrert. Kastreringen gjennomføres nå med lokalbedøvelse og noe smertebehandling, men er fortsatt smertefullt og øker risikoen for dårlig helse. Kastreringen gjennomføres fordi noen av hanngrisene ellers kan få en smak i kjøttet som enkelte forbrukere reagerer negativt på.
Det finnes et veldig godt alternativ til kirurgisk kastrering av gris – vaksinen Improvac. Vaksinering mot rånelukt innebærer at grisen får to injeksjoner med vaksinen i løpet av levetiden. Improvac forsinker kjønnsmodningen, og fjerner dermed risikoen for rånelukt.
Vaksinen er godt utprøvd. Over 100 millioner doser er anvendt internasjonalt, uten at alvorlige bivirkninger er rapportert. Problemet i Norge er at kjøttnæringens ledelse ikke har tilrettelagt for storskala-bruk av vaksinen.
De aller fleste norske griser holdes innesperret i trange binger hele livet
Ofte stilte spørsmål om griser og dyrevelferd
Lurer du på mer om griser? Her er noen vanlige spørsmål.
En gris som lever naturlig kan bli 15–20 år, og i gode forhold enda eldre. I industrien slaktes de fleste griser ved 4–6 måneders alder. Avlspurker lever vanligvis bare 2–3 år.
Norske purker føder i gjennomsnitt over 16 grisunger per kull. Dette er resultat av intensiv avl, men går utover både purkas og ungenes helse.
Ja. Alle hanngriser kastreres kirurgisk, vanligvis når de er noen dager gamle. Det brukes lokalbedøvelse og smertelindring, men inngrepet er fortsatt smertefullt. Kastreringen gjøres for å unngå «rånelukt» i kjøttet.
Halebiting er et tegn på stress og frustrasjon. Det skjer ofte når grisene har for liten plass, for lite å gjøre og ikke får tilfredsstilt behovet for å rote i underlaget.
Ja. Griser har naturlig behov for å være ute, grave i bakken, bade i gjørme og utforske omgivelsene. De trives best med tilgang til uteområder eller dypstrø.
Dyrevernmerket er en norsk merkeordning, drevet av Dyrevernalliansen, som garanterer bedre dyrevelferd enn vanlig industriell produksjon. For griser innebærer det blant annet mer plass, forbud mot fiksering og miljøberikelse.
Du kan velge mat med Dyrevernmerket, bli fadder i Dyrevernalliansen, dele kunnskap med andre og støtte arbeidet for strengere regelverk og bedre tilsyn.
