Fakta om husdyrenes sosiale behov

Dyrevelferd og sosiale behov henger sammen. Alle husdyr vi holder i Norge har sosiale behov. Sosial kontakt med artsfrender er grunnleggende for å sikre god dyrevelferd. Det er avgjørende både for normal utvikling og for at flokkdyr skal føle seg trygge. Sosial kontakt er også løsningen for å dekke mange av dyrenes elementære behov i hverdagen.

Årsaker til sosiale behov hos dyr

Det er mange årsaker til at sosialt miljø er viktig for velferden. Noen omhandler dyrets konkrete behov i hverdagen, mens andre omhandler det enkelte dyrets utvikling over lengre tid. Mens en del behov alternativt kunne ha blitt ivaretatt gjennom fysisk miljøberiking, sikrer sosial kontakt velferden i større grad fordi det samtidig bidrar til trygghet og gir sosial stimulans. Her beskrives noen av de mest sentrale årsakene.

Trygghet

Arter som var byttedyr i naturen, har beholdt en sterk anti-rovdyradferd selv om de har blitt husdyr. Gjennom historien har flokken fungert som en viktig beskyttende faktor mot rovdyr. Dette innebærer at dyrene blir akutt stresset hvis de ikke er omgitt av sine flokkmedlemmer, selv om det ikke er noen reell fare for rovdyr i nærmiljøet. Typiske arter som har slik anti-predatoradferd er sau, hest og fjørfe. [1, 2, 3]

Sosial kroppspleie

Kroppspleie er en vanlig komfortadferd hos husdyr. Gjennom å slikke kroppen sin ren eller å skrubbe den mot interiøret, fjernes parasitter og skitt. Dyrene utfører gjerne slik kroppspleie på hverandre, og dette blir ansett for å ha en avslappende effekt. [4] Når to dyr regelmessig utfører kroppspleie på hverandre eller deler mat, mener forskerne at dette er tegn på vennskap. [5]

Kroppskontakt

Gjennom at dyrene selv tilpasser hvor tett og hvor mange som hviler sammen, har de mulighet til å kompensere for lave temperaturer eller trekk. [6] Spedyr blir holdt varme av mordyret, og kroppskontakten gir samtidig begge to økt trivsel. [7, 8]

Å spise sammen

Gjennom å lete etter og spise mat sammen med artsfrender, stimuleres dyrene til større fødeopptak og til å spise mer effektivt. [6] Sosial kontakt har for eksempel vist seg å ha positiv effekt på mengde spist kraftfôr og beiteaktivitet hos kalver. [9]

Miljøberiking

Sosial kontakt kan forstås som en form for miljøberiking. En slik beriking innebærer at dyra opplever økte utfordringer enten i form av bevegelse, problemløsning eller sosial stimulans. Dette resulterer i positive effekter på adferd, hjernefunksjon og kognitive evner generelt. [10]

Sosial utvikling 

For å bli sosialt robuste, det vil si trygge og tolerante individer, er et tilpasset sosialt miljø viktig allerede fra ung alder. Avvennings- og separasjonstidspunkt fra mordyret kan ha effekt på læringsevne og minne. [8] Lek har en essensiell funksjon i utviklingen av unge dyr. Gjennom lek med jevnaldrende får dyret utviklet sine evner innen mestring, empati og sosial omgang. [10, 11]

Fysiologisk utvikling

Gruppehold virker stimulerende på aktivitetsnivået, og fremmer dermed fysiologisk utvikling. Når griseunger blir holdt i grupper, viser de mer lekeadferd. Dermed får de bedre utvikling av motoriske evner og mosjon. [11]

Negative effekter ved fravær av sosialt miljø

Sosial kontakt sikrer ikke bare dyra gode opplevelser og en sunn utvikling. Fravær av sosial kontakt kan også gi direkte negative konsekvenser for velferden. Her er noen typiske eksempler på negative effekter av manglende sosial kontakt.

Stress

Isolasjon fra artsfrender kan føre til at dyret blir mer stresset. [12] Dette kan blant annet føre til forekomst av stereotypier. For eksempel kan kalver ved sosial isolasjon reagere med tungerulling og overdreven slikking på innredningen. [13]

Nedsatt fødeopptak

Fravær av sosial kontakt har også vist seg å føre til at dyr spiser mindre. Dette kan forklares som indikator på stress, mangel på sosial stimulering for eteadferd, eller manglende opplæring i korrekt eteadferd. For eksempel kan kalkunkyllinger som har blitt skilt for tidlig fra mordyret, ha problemer med å finne og spise egnet mat. [7, 9, 14, 15]

Unormal adferdsmessig utvikling

Fravær av sosial kontakt i barndommen kan føre til at dyret får dårligere evne til å mestre stress i voksen alder. Dyret kan også få adferdsforstyrrelser. For eksempel har høner som ikke fikk oppleve kontakt med mordyr da de var kyllinger, større risiko for å utføre fjørplukking når de blir eldre. [15] Griseunger som ikke får leke sammen med artsfrender viser seg å ha mindre mestringsevne. [11]

Les mer fakta om gris her.

Nedsatt tilvekst

Adskillelse fra mordyr har vist seg å føre til nedsatt immunforsvar for spedyr, og dermed nedsatt tilvekst og høyere dødlighet. Dette er blant annet påvist hos smågris og kalv. [7]

Sosiale problemer i dyregrupper

I husdyrindustrien er det mange eksempler på at sosiale grupper med dyr ikke fungerer. Det kan oppstå slåssing og mobbing, eller dyrene plukker og suger på hverandre.

En viktig årsak til dette er utilstrekkelig oppvekstmiljø. Spedyr blir ofte skilt fra moren, og får dermed ikke opplæring om farer i miljøet eller korrekt eteadferd. [7] Det kan også være et problem at dyret i barndommen ikke har blitt opplært til å takle et mer komplekst sosialt miljø, og dermed opplever livet som stressende. [16]

En annen viktig årsak er kamp om ressurser i miljøet, som for eksempel mat eller spiseplass ved fôrtroa. Dermed blir det konflikt, og de mer dominante dyrene kan mobbe eller angripe dyr med lavere sosial rang.

En tredje miljøårsak er kjedsomhet og manglende sysselsetting på grunn av et ensformig og nakent miljø. Enkelte dyr kan da utsette artsfrender for uønsket sosial kontakt og utføre handlinger som skader andre fysisk. Et typisk eksempel på slike adferdsforstyrrelser er fjærplukking blant verpehøns. [17]

En fjerde viktig årsak er utformingen av driftsystemet. Sammenblanding av fremmede dyr kan føre til slåssing i forbindelse med at dyrene må avklare dominansrelasjoner. Stadige endringer i sammensetningen av dyregrupper kan dessuten føre til langvarig stress og dermed nedsatt immunforsvar. [7]

Det er også et vesentlig problem at de fleste systemer ikke tillater dyrene å trekke seg unna andre gruppemedlemmer. Dette fører til nedsatt velferd for dyr med lavere rang, og framprovosering av konflikter. [10]

En fellesnevner for disse årsakene er at de er knyttet til mangler i miljøet eller driftsystem, og ikke at sosial kontakt er uønsket av dyrene. Ved å isolere dyrene fjerner man altså ikke årsaken til problemet, men skaper i stedet nye velferdsproblem.

Menneskekontakt som erstatning

Mennesker representerer potensielt en viktig sosial innflytelse på dyrs liv. Et velkjent fenomen er spedyr som preges på røkteren. Det er også påvist at dyr kan vise positiv sosial adferd ovenfor mennesker som ellers primært er forbeholdt artsfrender. Men dyr som ikke er tillitsfulle, kan oppleve menneskekontakt som uønsket. En forklaring kan være at mennesker da kategoriseres som rovdyr. [18]

I visse tilfeller kan menneskekontakt fungere som erstatning for sosial kontakt med artsfrender. For eksempel kan vennlig kontakt med røkter ha positiv velferdseffekt på spedyr som nylig er blitt avvent. Mennesket erstatter da noe av den stimulansen som spedyret tidligere fikk fra moren. Spedyr som har fått slik menneskekontakt i denne kritiske perioden, har vist seg å bli mindre stresset når dyret senere har blitt isolert fra dyregruppen. [7]

Menneskekontakt kan altså fungere som en adekvat erstatning i visse perioder for det enkelte dyret. Likevel, som gjennomgangen av årsaker til dyrs sosiale behov viser, bør ethvert dyr ha sosial kontakt med artsfrender ihvertfall i deler av livet.

Kilder:

1. Hansen, I., Christiansen, F., Hansen, H., Braastad, B., Bakken, M., Variation in behavioural responses of ewes towards predator-related stimuli, Applied Animal Behaviour Science, 2001.
2. Kay, R. og C. Hall, The use of a mirror reduces isolation stress in horses being transported by trailer, Applied Animal Behaviour Science 116, 2009.
3. Newberry, R., I. Estevez og L. Keeling, Group size and perching behaviour in young domestic fowl, Applied Animal Behaviour Science, 2001.
4. Val-Laillet D., V. Guesdon, M. von Keyserlingk, A. de Passille og J. Rushen, Allogrooming in cattle: Relationships between social preferences, feeding displacements and social dominance, Applied Animal Behaviour Science, 2009.
5. Boissy A., G. Manteuffel, M. Jensen, R. Moe, B. Spruijt, L. Keeling, C. Winckler, B. Forkman, I. Dimitrov, J. Langbein, M. Bakken, I. Veissier og A. Aubert, Assessment of positive emotions in animals to improve their welfare, Physiology & Behavior, 2007.
6. Mendl, M. og S. Held, Living in groups: An evolutionary perspective, I. L. Keeling og H. Gonyou (red.), Social behaviour in farm animals, CABI Publishing, 2001.
7. Newberry, R. og J. Swanson, Breaking social bonds, I. L. Keeling og H. Gonyou (red.), Social behaviour in farm animals, CABI Publishing, 2001.
8. Newberry, R. og J. Swanson, Implications of breaking mother-young social bonds, Applied Animal Behaviour Science, 2008.
9. Hessle, A., Effects of social learning on foraging behaviour and live weight gain in first-season grazing calves, Applied Animal Behaviour Science, 2009.
10. Norges forskningsråd, Forskningsbehov innen dyrevelferd i Norge, Rapport, 2005.
11. Donaldson, T., R. Newberry, M. Spinka og S. Cloutier, Effects of early play experience on piglets after weaning, Applied Animal Behaviour Science, 2002.
12. Estevez, I, I. Andersen og E. Nævedal, Group size, density and social dynamics in farm animals, Applied Animal Behaviour Science, 2007.
13. Bouissou, M. F., The social behaviour in cattle, I: L. Keeling og H. Gonyou (red.), Social behaviour in farm animals, CABI Publishing, 2001.
14. Strand, S., S. Tiefenbacher, M. Haskell, T. Hosmer, S. McDonnell og D. Freeman, Behaviour and physiologic response of mares to short-term isolation, Applied Animal Behaviour Science, 2002.
15. Rodenburg, T, H. Komen, E. Ellen, K. Uitdehaag og J. van Arendonk, Selection method and early-life history affect behavioural development, feather pecking and cannibalism in laying hens: A review, Applied Animal Behaviour Science, 2008.
16. Morgan, K. og C. Tromborg, Sources of stress in captivity, Applied Animal Behaviour Science, 2007.
17. Harlander-Matauschek, A., K. Häusler, Understanding feather eating behaviour in laying hens, Applied Animal Behaviour Science 2008.
18. Rushen, J., A. M. de Passillé, L. Munksgaard og H. Tanida, People as social actors in the world of farm animals, I. L. Keeling og H. Gonyou (red.), Social behaviour in farm animals, CABI Publishing, 2001.