Den norske fiskeoppdrettsnæringen har vokst kraftig siden oppstarten i 1970-årene. I 2010 stod norsk fiskeoppdrett for over 65% av verdens oppdrettslaks. I dag drives fiskeoppdrett i Norge langs store deler av kystlinja. Det produseres mer enn 1,2 millioner tonn fisk årlig, hvorav 95% eksporteres. Den norske oppdrettsnæringen holdt omlag 780 millioner laks i 2015. Laks er dermed det husdyret det holdes absolutt mest av i Norge.

Skrevet av zoolog og vitenskapelig rådgiver Susanna Lybæk
Fiskeoppdrett drives langs store deler av den norske kysten. Et typisk norsk fiskeoppdrettsanlegg består av mellom seks og ti merder. I hver merd holdes opptil 200.000 laks i et nett som er 20–50 meter dypt og 50 meter i diameter. Den maksimale tettheten i fiskeoppdrett er 25 kg/m3 (10 kg/m3 ved økologisk produksjon). I de største fiskeoppdrettsanleggene er det mer enn to millioner laks per generasjon.
Les mer fakta om oppdrettsfisk her.
Velferdsutfordringer i fiskeoppdrett i Norge
Avl
Intensiv avl har ført til at laksen oppnår full størrelse dobbelt så fort som de gjorde på 1970-tallet. Deformasjoner grunnet avl og rask vekst medfører alvorlige helse- og velferdsproblemer for en del av oppdrettslaksen.
Sykdom i fiskeoppdrett
Med mange individer i hvert fiskeoppdrettsanlegg og mange anlegg nær hverandre, har sykdom blitt en stor utfordring i norsk fiskeoppdrett. Selv om vaksinasjonsprogrammer har hjulpet, er sykdommer som pankreassykdom (PD), kardiomyopatisyndrom (CMS) og hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) utbredt. I tillegg til at sykdom alene kan medføre lidelse og død, er også stressende eller skadelig håndtering (for eksempel ved behandling for lus med hydrogenperoksid) kjent for å føre til stor dødelighet blant syk fisk.
Parasitter
Lakselus er utbredt i fiskeoppdrettet. Hovedbekymringen for oppdrettsnæringen er økende press fra miljøvernbevegelsen om å redusere parasittbyrden på villaksen. Alvorlige lakselusangrep kan medføre store, dype kjøttsår på fiskens kropp. Når fiskens hud gjennombores av lusa, åpnes også en smittevei for andre infeksjoner. Slik er lakselus også en direkte utfordring for fiskeoppdrettet. Regelverket tillater maksimalt 0,5 kjønnsmodne hunnlus per fisk.
Rensefisk
For å redusere behovet for og bruken av kjemiske lusebehandlinger, benytter oppdrettsnæringen i økende grad rensefisk til å bekjempe lakselus. Rensefisk blir betraktet som en miljøvennlig avlusningsmetode, og inngår i parasittkontrollen ved halvparten av alle norske fiskeoppdrettsanlegg. Rensefisk har høy dødelighet (opp mot 100%), svært lav velferd og behandles som et verktøy man kan bruke og kaste.
Stress, håndtering og transport
All håndtering av laks kan føre til økt stressnivå. Håndteringen skjer for eksempel under transport, sortering, vaksinering og medisinsk behandling (slik som ved badebehandling for lakselus). Fisken kan også bli stresset av å ikke kunne flykte fra aggressive artsfrender eller flytte seg til bedre omgivelser når vannkvaliteten blir ugunstig. Langvarig stress kan hindre normal atferd og forstyrre fysiologiske prosesser. Beroligende medikamenter i vannet under transport, samt en hvileperiode før avlasting, kan bidra til å redusere stressnivået.
Slakt
Bedøvelse med CO2 har vært vanlig praksis i mange år, og antas å gi fiskene en opplevelse av kvelning. Etter press fra blant annet Dyrevernalliansen, vedtok Fiskeri- og kystdepartementet i 2006 at bedøvelse med CO2skulle bli forbudt. Forbudet trådte i kraft i 2012. Dagens bedøvelsesmetoder er enten slag i hodet eller elektrisk strøm.
Mulige forbedringer for fiskeoppdrett i Norge
- Avl: I avlen bør det fokuseres på frisk fisk, og velferd må prioriteres over produksjon i avlsmålene.
- Lavere fisketetthet: Den høye fisketettheten i konvensjonelt fiskeoppdrett forårsaker stress for fisken. Lavere tetthet er en mulig forbedring. Imidlertid kan for lav tetthet føre til territorialitet og aggresjon. Lavere tetthet vil også redusere antallet potensielle verter for parasitter og sykdom, og dermed stagge de alvorlige problemene dette utgjør for fiskeoppdrettsnæringen i dag.
- Unngå rensefisk: Rensefisk brukes som et verktøy og har svært dårlig velferd.
- «Bløggebåt»: Ett prosessfartøy (hvor laks slaktes i en ombygget brønnbåt) er i bruk i Norge, og det er planer om å bygge et til. Ved å frakte slakteriet til dyrene, slipper fisken den svært stressende transporten. Prosessfartøy er også mer økonomisk og gir bedre kontroll på sykdomsspredning.
Les mer fiskeoppdrett og oppdrettsfisk her.
