For få år siden var det normalt at kyllinger og kalkuner ble holdt i ensformige haller med kun matskåler, vann og strø. Nå har noen forbedringer kommet for kyllingene, og tilsvarende er i ferd med å skje for kalkunene. Dyrevernalliansen har bidratt til denne utviklingen i levemiljø.
Fuglers evner og behov er gjerne undervurdert. Det var inntil nylig normalt å holde kyllinger og kalkuner i store nakne haller hele livet, og det ble ansett for å være i tråd med offentlig dyrevelferdsregelverk. De siste årene har det imidlertid blitt stadig mer anerkjent at fuglenes levemiljø bør forbedres for å forebygge mistrivsel, helseproblemer og stress.
Behov for et mer variert levemiljø
Det er nå faglig enighet om at et ensformig levemiljø ikke stimulerer til nok bevegelse eller mosjon. Å være mye i ro øker risikoen for beinproblemer og dårlig helse, som kyllinger og kalkuner er arvelig disponerte for. Et slikt levemiljø gjør også fuglene understimulerte, og gir dem ikke utløp for det sterke utforskingsbehovet de har. En ensformig hall gir heller ikke gode forhold for å få hvilt i høyden eller på et uforstyrret sted.
Enkle tiltak hever velferden betydelig
Beriking av levemiljøet – for eksempel vinduer, halmballer og vagler – vil kunne forebygge adferdsproblemer og øke trivsel radikalt. Helsegevinsten av slik miljøberikelse kan være betydelig og gi lavere dødelighet.
For eksempel er dét å innrede med vagler og plattformer gunstig for beinhelse og kondisjon. Fuglene får da dessuten i mindre grad kontakt med eventuelt etsende strø, som igjen minsker risikoen for brystblemmer eller tråputeskader. Dette kan bedre fuglenes utnyttelse av gulvarealet og føre til at de forstyrrer hverandre mindre.
Her kan du lese om eksempler på miljøberikelse: Gi miljøberikelse til kalkunen.
Positive erfaringer i næringen
Miljøberikelse i kylling- og kalkunhus innebærer økte kostnader og merarbeid, og det har vært mye bekymring i bondenæringen for at tiltakene ville medføre dårligere hygiene og økt smittepress. Næringen har likevel i økende grad fått positive erfaringer og økt kunnskap om hvorfor slike tiltak er viktig for dyrevelferden. De har også sett verdien for eget omdømme. Innføring av miljøberikelse inngikk i grepene for å få økt kyllingsalget i 2015 etter narasin-skandalen, med Norgesgruppens lansering av varemerket Kyllinggården.
Vårt arbeid for et rikere levemiljø
Dyrevernalliansen har siden 2013 arbeidet med å spre kunnskap om behovet for slik miljøberikelse og om at dyrevelferdslovens § 23 faktisk krever bedring av dagens levemiljø. Vi har blant annet publisert artikler i bøndenes egne tidsskrifter, vært i dialog med Mattilsynet og hatt et samarbeidprosjekt med REMA 1000s kyllingprodusenter om praktisk utprøving.
Fortsatt lang vei å gå
I dag er noe form for miljøberikelse blitt standard i norsk kyllingproduksjon, selv om andelen fortsatt er liten i forhold til antall fugler i huset. Nå har også kalkunnæringen begynt å prøve ut slike forbedringstiltak. Siden kalkuner lever lengre og i enda større grad sliter med helse- og adferdsproblemer, er det på høy tid at levekårene deres bedres. Foreldredyrene til kyllingene og kalkunene har også et kritisk behov for forbedringer.
I vårt arbeid fremover er et hovedmål å få forskriftsfestet betydelig bruk av miljøberikelser for alle kyllinger og kalkuner, inkludert foreldredyr. Gjennom Dyrevernmerket har vi dessuten laget en merkeordning der miljøberikelser er obligatorisk.
Kilder:
- Animalia, “Miljøberikelse til slaktekylling”, 14. september 2017.
- Da Silva, S. and de Jong, I. C., Literature update on effective environmental enrichment and light provision in broiler chickens, Report 1204, Wageningen Livestock Research, 2019.
- Dyrevernalliansen, «Dagslys og halmballer for bedre dyrevelferd», Fjørfe 2: 35–37, 2014.
- Dyrevernalliansen, «Miljøberikelse for kalkun», Kjøtt- og eggprodusenten 3: 40–41, 2018.
- Dyrevernalliansen, Kalkun og kylling – miljøberiking, Fagnotat, juli 2015.
