Kastrering av griser og dyr for øvrig er forbudt, men et unntak gjør at 750.000 griser hvert år får skåret bort testiklene. Det hele kunne vært løst med vaksine, men kjøttbransjen motsetter seg den nye metoden.

Fagartikkel av Karen Frivik, journalist og informasjonsrådgiver i Dyrevernalliansen

Kastrering av smågris er ment å skulle forhindre rånelukt- og smak på grisekjøttet, som følge av at grisen har blitt kjønnsmoden.

I gjennomsnitt må 2.000 griser på grunn av mulig rånelukt hver eneste dag under kniven, til tross for at det finnes et fullgodt alternativ i form av en vaksine. Vaksinen innebærer to sprøytestikk som forhindrer kjønnsmodningen, og er brukt på over 20.000 norske griser med stor suksess. Forsinket kjønnsmodning gjør grisene roligere i bingen og under slakteritransport.

Dermed er det ikke lenger grunnlag for unntaket fra dyrevelferdsloven, som gjør det lovlig å fjerne testiklene til hanngriser. Likevel var det i 2014 kun 1.3% av grisene som fikk vaksinen, framfor å bli kirurgisk kastrert.

Dyrevernalliansen krever derfor at politikerne rydder opp og innfører et reelt forbud mot kirurgisk kastrering.

Frem til 2002 var det vanlig praksis for bønder å selv kirurgisk kastrere grisunger uten bedøvelse. Inngrepet gjøres nå av veterinær. Men også denne metoden innebærer dyrelidelser.

Grisungene løftes opp og får injisert henholdsvis smertestillende middel i nakken og lokalbedøvelse i pungen. Stikket, stort volum lokalbedøvelse og ingen narkose gjør injeksjonene smertefulle. Først snittes pungen åpen, deretter klemmes testiklene ut og til slutt skjæres sædstrengene av.

Såret i pungen sys ikke igjen. Etter inngrepet slippes de små grisungene direkte tilbake i den skitne bingen.

Grisene har smerter under selve inngrepet og i de påfølgende dagene. Som følge av det åpne såret vil noen av grisungene få sårinfeksjoner. Det innebærer behov for antibiotikabehandling. I verste fall ender griser opp med store smerter, generell sykdom og død. 

Se Dyrevernalliansens opptak her (advarsel, sterke bilder!):

Til tross for protester fra veterinærer, dyrevernere og Rådet for dyreetikk består denne praksisen i de aller fleste grisebesetninger.

Slakteriene og Bondelaget påstår at det ikke eksisterer fullgode alternativer til kirurgisk kastrering. Men i løpet av de fire årene som har gått siden vaksinering ble tatt i bruk i Norge, har mer enn 20.000 rånelukt-vaksinerte griser blitt kjøpt og spist av norske forbrukere, uten et eneste tilfelle av rånelukt. 

Norske griser får allerede en rekke vaksiner. Som med andre vaksiner grisen får, har råneluktvaksine ingen bivirkninger for forbrukeren. Vaksinen består av et protein som raskt brytes ned i fordøyelsessystemet når kjøtt fra vaksinerte griser spises. Tilbakeholdelsestiden for slakt er derfor på null dager, som innebærer at den er uten risiko for mattrygghet og folkehelse.

Norske bønder som har tatt vaksinen i bruk, rapporterer om friskere griser og et mer trivelig arbeidsmiljø. Det er positivt for bonden å slippe å utsette grisene for kirurgisk kastrering. Dessuten innebærer vaksineringen at grisene får ekstra veterinærbesøk, siden vaksinering dermed også skjer i slaktegrisbesetninger.

Alt i 2002 bestemte Stortinget at det fra 2009 skulle innføres et forbud mot kirurgisk kastrering av grisunger. Den gang var Norge foregangsland internasjonalt. Men de fleste norske svinebønder har fortsatt med å kastrere grisungene, da forbudet ble utsatt etter press fra næringen.

Mange bønder vegrer seg for å bruke vaksinen, fordi slakteriene opererer med svært tøffe sanksjoner om noe skulle gå galt. Tidligere gav de 10.000 kroner i straffegebyr om det oppdages feil. Nå er straffegebyret redusert til 3.000 kroner, men det er fortsatt en terskel for bønder å benytte seg av vaksinen.

Samtidig har kjøttnæringens fagsenter Animalia selv gått god for at vaksinen er vellykket. De fant også at de vaksinerte grisene gjennomsnittlig har høyere kjøttprosent enn uvaksinerte dyr. Undersøkelser viser i tillegg at disse grisene er friskere og har lavere dødelighet. Færre grisunger dør av svekket helse, forårsaket av infeksjoner. Likevel har Animalia i svært liten grad informert svinenæringen om fordelene med vaksinen.

Les mer om kastrering av griser og vaksinen Improvac her.

Vaksinering mot rånelukt har vært i bruk i Australia og New Zealand siden 1998. Internasjonalt har over 80 millioner griser fått denne vaksinen. Den blir tatt i bruk i stadig flere land. I Belgia selger flere supermarkeder kun kjøtt fra griser som har fått vaksinen, i stedet for å bli kirurgisk kastrert. 

I EU satser mange nå på å avvikle kirurgisk kastrering. Nederland, Belgia, Tyskland og Frankrike er foregangsland. I Storbritannia, Irland og deler av Spania, Portugal og Hellas er det allerede en etablert praksis å ale opp hanngrisene ukastrert. Slik hanngrisproduksjon er for de fleste EU-land det foretrukne alternativet, på grunn av landenes driftsformer og markedsforhold. Norsk svinenæring ønsker ikke å satse på produksjon av ukastrert hanngris. 

Dyrevernalliansen satte i gang en underskriftkampanje i 2015, og krevde at landbruksminister Sylvi Listhaug tok initiativ til å fjerne unntaket i forskriften som tillater fortsatt kirurgisk kastrasjon. Kampanjen endte med at Sylvi Listhaug mottok 10.000 underskrifter fra engasjerte mennesker over hele landet. Dyrevernalliansen mener at den eneste gode løsningen er å bruke vaksinasjon.