Mange norske kuer og okser er bundet på bås eller er i trange binger mesteparten av året. De fleste kalver blir tatt fra melkekua rett etter fødselen. På bås har ei ku knapt plass til å røre seg.

Kuene vi har i Norge stammer fra ur-storfeet. De er svært sosiale dyr som i vill tilstand lever i flokker på 13 til 32 dyr. Storfe trives på åpne sletter, og i kupert landskap med skog. De er som regel nære slektninger, hvor mor og døtre beholder tette bånd hele livet. En ku uttrykker seg mest med kroppsspråk, berøring og lukt. Å slikke hverandre er tegn på vennlighet. De kommuniserer med hodet eller bevegelser i ørene, noe som kan signalisere vennlig interesse, sinne eller underlegenhet.

Melkekua

De fleste kuer er innendørs 8-9 måneder i året eller hele året.

Kuer må, akkurat som andre pattedyr, føde for at det skal komme melk i juret. Kua blir derfor gjort drektig en gang i året for å holde melkeproduksjonen oppe. Norske melkekyr er avlet for å produsere rundt 8.000 kilo melk årlig, med et gjennomsnitt på rundt 25 liter per dag. Ei ku melkes i ti måneder hvert år. Hun får da to måneders pause før hun må føde på ny. Den høye produksjonen er belastende. Jurbetennelse er den vanligste produksjonslidelsen. Når kuene er rundt fire år, sendes de til slakteriet.

Ku i ammekubesetninger («kjøttfe») holdes kun for kjøttproduksjon, og melkes ikke. Der får kalvene gå sammen med moren sin.

Kalven

I dag blir nesten alle melkekyr fratatt kalven sin rett etter fødselen. Vanligvis fjernes kalven fra moren så snart den har fått i seg litt råmelk (den første melken som kommer etter fødselen), og deretter plasseres den separat i en boks. Dette kan være en stor belastning for både melkekua og kalven. Kalven kan få adferdsforstyrrelser som å suge på innredningen, sin egen kropp eller andre kalver.

LES OGSÅ:

 

Nesten alle melkekyr blir fratatt kalven sin rett etter fødsel

Båsfjøs

Båskyr har sterkt innskrenket bevegelsesfrihet. Kuene får verken kroppspleie, mosjon eller ønsket sosial kontakt med andre dyr. De fleste båsene har en montert kutrener, som hemmer kuas bevegelser. Kutrener er en elektrisk innretning over kuas rygg. Denne kan gi støt for å få kua til å gå litt tilbake i båsen når hun må gjøre fra seg. Dette brukes for at gjødsel og urin ikke skal havne på liggeplassen.

Løsdrift er bedre for kua, noe både Mattilsynet og Veterinærinstituttet har påpekt.

Unge kuer og okser

Unge kviger og okser som fôres opp til slakt, holdes vanligvis innesperret i trange fellesbinger. De har for liten plass til å mosjonere eller leke, og dyr som mobbes har få muligheter til å komme seg unna. Det er tillatt å ha fullspaltegulv av betong i fellesbingene der de lever. Vanligvis får okser ikke lov til å være ute på beite eller i luftegård.

Storfe som har mulighet til å gå ut av fjøset,
gjør dette uavhengig av årstid

Driftsformer med bedre dyrevelferd

Beite og uteliv er svært viktig for velferden til enhver ku og okse. Erfaring viser at storfe som har mulighet til å gå ut av fjøset, gjør dette selv under streng vinterkulde. Noen kuer holdes i kaldfjøs der de kan gå inn og ut som de selv vil. Der får de ligge på et tykt underlag av halm. Enkelte bønder slipper også kyrne ut på beite hele året, slik at de får mulighet til normal bevegelse og sosial kontakt med hverandre.

I økologisk melkeproduksjon tillates bruk av båsfjøs, men da må kyrne få mulighet til å være utendørs minst to ganger i uka i vinterhalvåret. Kontrollen med beite, både for økologiske og andre kuer, er en stor utfordring.

Kyr trenger beite, men beitetida er kort.

Samvær mellom ku og kalv gir bedre dyrevelferd

Stadig flere bønder ser nå fordelene ved å la kua og kalven tilbringe mer tid sammen. Samtidig utvikles det løsninger som gjør dette mulig uten store investeringer.

I norsk landbruk er det fortsatt vanlig å skille melkeku og kalv kort tid etter fødselen. Dette kan være en belastning som hemmer kalvens utvikling og stresser kua.

Når kalven får die fra kua, får den tilfredsstilt sitt naturlige sugebehov, noe som reduserer risikoen for å utvikle atferdsforstyrrelser. Forskning viser også at kalver som får være sammen med moren sin, har bedre sosial tilpasning som voksne og er mindre aggressive. Disse kyrne blir også bedre mødre for sine egne kalver senere i livet. Kua er mer enn bare en kilde til næring for kalven; kalven er også viktig for kua. Forskning viser at båndet mellom ku og kalv går langt utover diing – de danner en sterk tilknytning gjennom andre former for samspill som slikking og snusing. Å få være sammen gir økt trivsel og livskvalitet for både kua og kalven.

Fordeler med å la kua og kalven være sammen:

• Kalven drikker mer, vokser raskere, og blir sterk og sunn.
• Kua får tilfredsstilt sitt omsorgsbehov.
• Kalven får oppdragelse og omsorg fra moren.
• Samværet skaper trivsel for begge.
• Mindre arbeid for bonden og bedre kalvehelse kan gi positive økonomiske effekter.

Dyrevernalliansen har bidratt til vedtak om at hold av ku på bås skal forbys

Dyrevernalliansen har medfinansiert et forskningsprosjekt om hvordan driften kan tilpasses slik at melkeku og kalv får være sammen. Forskningsprosjeket var i regi av blant annet Veterinærinstituttet. Dyrevernalliansen har også bidratt til vedtak om at hold av ku på bås skal forbys.

Samvær mellom melkeku og kalv kan gjøres med eller uten diing, men diing er veldig positivt for kalvens sugebehov. Samvær gir bedre helse, og slike driftsformer er gjennomførbare i praksis.

Spiser du meieriprodukter eller oksekjøtt? Sjekk ut forbrukerguiden vår for å finne de mest dyrevennlige alternativene, eller se etter plantebasert melk i butikken!