Melkeku og kalv sammen gir helsegevinst

I norsk landbruk blir melkeku og kalv skilt rett etter fødselen. Belastningen hemmer kalvens utvikling og stresser kua. Driftsformen kan og bør derfor endres, viser ny forskning.

Ku og kalv ute sammen på Grøndalen gård
Foto: Iselin L. Hauge

Fagartikkel av Marianne Kulø, sivilagronom og fagleder i Dyrevernalliansen

I melkeproduksjon får ikke kua være mor

Mange kyr må føde mens de er bundet på båsen. Da faller den nyfødte kalven rett ned på gjødselrista. Andre kyr føder ute i besetningen. Det naturlige for ei ku er derimot å trekke seg vekk for å føde i fred. Da beskytter hun den nyfødte, og slikker den tørr.

Dessverre får kua sjelden mulighet til det. På norske gårder er det vanlig at bonden skiller kalven fra melkekua straks etter fødselen. Når kua brått blir fratatt kalven sin, roper hun høylytt og er tydelig stresset. Derfor er mange melkebønder skeptiske til å overhodet la ku og kalv være sammen. 

Bedre dyrevelferd

På noen gårder får imidlertid kua være sammen med kalven sin, i opptil to måneder. Her er et eksempel på en slik norsk gård. Slike gårder er anerkjent for bedre dyrevelferd, og viser at praktiske utfordringer lar seg løse.

Kunnskapen fra foregangsgårder er viktig å få dokumentert og formidlet, for å bedre praksisen i norsk landbruk. Derfor har Dyrevernalliansen støttet et internasjonalt forskningsprosjekt om hvordan ku og kalv kan oppstalles sammen. Veterinærinstituttet er blant de andre norske deltakerne i prosjektet. 

Forskning påviser helsegevinst for melkeku og kalv

Det femårige ku-kalvprosjektet nærmer seg slutten. Her er noen av hovedfunnene så langt: 

  • Melkeku og kalv danner et sterkt bånd, uavhengig av diing. Tilknytningsatferd som slikking og snusing er koplet til positive følelser. Derfor ønsker de antagelig å tilbringe like mye tid sammen uavhengig av om kalven får die.
  • Diing er positivt for kalvens sugebehov og kuas jurhelse. Både ved diing og ved smokkfôring er det viktig å sikre at kalven får tilstrekkelig råmelk.  
  • Kalven får drikke seg mett når den dier mor, mens risikoen gjerne er større for at den går sulten hvis kalven kun får tildelt melk fra bonden.
  • Gradvis adskillelse er grunnleggende viktig. Når tiden er inne for å ta kalven fra mora, stresses dyra mindre om adskillelsen skjer gradvis. 
  • Avvenning fra melk og fra mor bør ikke skje samtidig. Ved diing bør kalven dessuten gradvis vennes over til smokkfôring, for at adskillelsen skal bli minst mulig belastende.

Forskning utført av samarbeidspartnere i ku-kalvprosjektet har nylig funnet ut at kalven blir smartere og mer robust av sosialt samvær. Hvis kalven isoleres i en enkeltbinge, svekkes læreevne og mental utvikling.

Slik kan bønder endre driftsformen

Forskningsfunnene gir grunnlag for å utvikle nye driftsformer som sikrer bedre dyrevelferd. Det er mange muligheter, som kan tilpasses den enkelte gård. 

Veterinærinstituttets forsker Julie Føske Johnsen påpeker at endring i driftsform ikke nødvendigvis behøver å bli særlig kostbart:  – Mange ser på kua som en effektiv løsning når kalven skal fôres melk de første ukene, og med fleksible løsninger i fjøset trenger ikke samværet gå ut over inntjeningen på melkeytelse.

Agronom med kyr ute på beite
Foto: Iselin L. Hauge

På en del gårder kan det være tungvint å la kua og kalven være sammen døgnet rundt. Da kan de i stedet være sammen kun deler av døgnet, for eksempel nattestid.

Gårder som ikke ønsker diing, kan fortsatt ha en driftsform der kalven får være med mor. Kalven behøver ikke die mora, selv om de er sammen. Kua kan ha på jurnett, slik at kalven forhindres fra å die. Kalven kan da få melk fra automat.

Kalven kan få all melken via diing, eller diing og melkeautomat kan kombineres. Sistnevnte løsning kan være gunstig for å gjøre adskillelsen fra mor mest mulig skånsom.

Les også: Fakta om ku, kalv og okse.

Forskningen muliggjør etterlevelse av dyrevelferdsloven

Prosjektet har påvist at ku og kalv nyter godt av å være sammen, og at samværet er positivt for deres helse. Å la ku og kalv få være sammen, er derfor i tråd med Dyrevelferdslovens § 23:

Dyreholder skal sikre at dyr holdes i miljø som gir god velferd ut fra artstypiske og individuelle behov, herunder gi mulighet for stimulerende aktiviteter, bevegelse, hvile og annen naturlig atferd. Dyrs levemiljø skal fremme god helse og bidra til trygghet og trivsel.

St.melding 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd slo fast at «driftsformer som muliggjør større kontakt mellom ku og kalv i en periode etter fødsel, er ønskelig». Den gang meldingen kom, fantes ikke tilstrekkelig fagkunnskap til å bestemme nærmere hvordan slike driftsformer burde være.

– Med ku-kalvprosjektet, er slik fagkunnskap nå tilgjengelig, forteller sivilagronom Marianne Kulø. Vi i Dyrevernalliansen mener at tiden er inne for å vurdere forskriftskrav om at kua skal få beholde kalven sin. 

Sammen med bondenæringa, forskere og politikere arbeider Dyrevernalliansen for bedre dyrevelferd i norsk landbruk.

Nyhetsbrev: Dyrevern Viten

Faglige og politiske oppdateringer.

Kilder:

  • Mejdell, C. og Johnsen, J. F., “ Nyheter om ku, kalv og dyrevelferd”, Buskap 5, 56-58, 2014.
  • Johnsen, J. F., Mejdell, C. and Grøndahl, A. M., “Milk production, udder health and calving interval in dairy herds practicing suckling”,  In: Proceedings of the 25th Nordic Regional Symposium of the International Society for Applied Ethology (ISAE), 15 – 17 January 2014.
  • Johnsen, J. F., Ellingsen, K., Grøndal, A. M., et al., “Improving welfare for dairy cows and calves at separation”, Poster, 5th International Conference on the Assessment of Animal Welfare at Farm and Group Level (WAFL), 8 – 11 August 2011.