I 2016 brukte Norge mange millioner flere forsøksdyr enn alle de andre landene i Europa, men svikt i systemet gjør dyrenes lidelser usynlige i den nasjonale statistikken. Dyrevernalliansen frykter enorme mørketall. De skjulte forsøksdyrene er mer usynlige enn noensinne.
De skjulte forsøksdyrene
Norge bruker mest forsøksdyr av alle landene i Europa. Likevel har vi ikke kontroll på hvor mange, eller hva slags forsøk de utsettes for.
Med over 11 millioner forsøksdyr i året (siste fullstendige rapportering i 2016), ligger Norge soleklart på topp når det gjelder bruk av forsøksdyr i EU for siste rapporteringsår.
Likevel er vi dårligst i klassen når det kommer til rapportering av hvor mange dyr som brukes, og hva de utsettes for.
De siste to årene finnes det ingen ordentlig statistikk på området, til tross for at dette er et krav i forsøksdyrforskriften. Det er Mattilsynet som i 2016 ble gitt ansvaret for å publisere denne statistikken. Men rapporteringen har vært svært mangelfull, og Norge har mistet oversikt over mange millioner forsøksdyr, der det store flertall er fisk fra oppdrettsnæringen.
De skjulte forsøksdyrene mister vernet
Susanna Lybæk, zoolog og vitenskapelig rådgiver i Dyrevernalliansen, mener det er hårreisende at Mattilsynet, som skal være et kontrollorgan og dermed en sikkerhet for dyrene, ikke engang har oversikt over hvor mange dyr som er brukt i forsøk og hva de utsettes for.
– Situasjonen er fortvilet for dyrene. Forsøksdyrene har så få rettigheter i utgangspunktet, og så blir ikke engang den grunnleggende registreringen fulgt opp. Hvordan kan Mattilsynet ha kontroll på dyrevelferden til dyreskjebner som ikke engang eksisterer i deres statistikker?
I ytterste konsekvens betyr den manglende registreringen at dyrene mister deler av vernet de har krav på, og risikerer langt større lidelser enn nødvendig. Det er også en risiko for at flere dyr enn nødvendig blir brukt.
Overskuddsdyr
I tillegg til dyrene som utsettes for dyreforsøk, er det mange dyr som avles opp i laboratoriet, men aldri brukes til eksperimenter. Disse «overskuddsdyrene» regnes heller ikke med i statistikken, og representerer et stort mørketall. I 2014 besto denne gruppen av over 2,1 millioner dyr. Forsøksdyrutvalget, som tidligere hadde ansvaret for rapportering av forsøksdyrene, trakk fram overskuddsdyrene i statistikken. Etter at Mattilsynet tok over har de blitt glemt igjen.
– Dette er noe vi i Dyrevernalliansen har kjempet hardt for; at de såkalte overskuddsdyrene ikke skal bli glemt. Nå er de mer usynlige enn noensinne, sier Lybæk.
Kommer til å legge press
Lybæk er medlem i Nasjonal komité for beskyttelse av forsøksdyr, som ble oppnevnt av Landbruks- og matdepartementet i mai i år. Mattilsynet har ansvaret for å sette opp møter for komiteen, men heller ikke dette er fulgt opp, og ingen møter er planlagt. Lybæk forteller at en viktig oppgave for henne i disse møtene blir å understreke viktigheten av at Mattilsynet publiserer en skikkelig statistikk, hvor alle dyrene og det forskerne utsetter dem for kommer frem i lyset slik forsøksdyrforskriften krever.
– Vi har kjempet hardt i flere år for at den nasjonale komiteen i det hele tatt skal komme på beina – det tok årevis før komitémedlemmene ble oppnevnt. Nå venter vi utålmodig på at første møte skal bli satt opp. Det er veldig frustrerende. Dyreforsøkene stopper ikke opp, men vernet som forsøksdyrene har krav på står på vent, sier hun.
Ikke tilstrekkelige ressurser
I fjor ble bevilgningene til Mattilsynet gjennom statsbudsjettet for 2018 kuttet med 40 millioner kroner sammenlignet med året før. For lite ressurser kan være en av grunnene til den mangelfulle rapporteringen. Lybæk forteller at Dyrevernalliansen har tatt opp saken med Landbruks- og matdepartementet:
– Det er alvorlig hvis kutt i budsjettene går utover funksjoner som er sentrale for dyrevelferden. Vi gjør vårt for å bidra til at disse kuttene reverseres.
