Anton Krag, biolog og daglig leder i Dyrevernalliansen, er oppnevnt som nasjonal ekspert for alternativer til dyreforsøk. Dyrevernalliansen kan dermed bidra til å stoppe smertefulle forsøk på dyr.

Unødvendige og smertefulle forsøk på dyr pågår dessverre fremdeles, til og med her i Norge. En ny ordning skal gi forsøksdyrene bedre vern.
Biolog og daglig leder i Dyrevernalliansen, Anton Krag er oppnevnt av Mattilsynet som nasjonal ekspert for alternativer til dyreforsøk. Dette innebærer at han skal hjelpe Mattilsynet med faglig ekspertise når de avgjør om forsøk på dyr skal tillates eller ikke.

Dyrevernalliansen kan dermed bidra til å stoppe grusomme dyreforsøk, og hjelpe til med å finne gode alternativer som er både vitenskapelig og etisk aksepterte.
Problematiske forsøk på dyr
Anton Krag er utdannet biolog og har FELASA C kurs i forsøksdyrlære. Han har jobbet med alternativer til dyreforsøk i over åtte år. Han representerte dyrene i det nasjonale Forsøksdyrutvalget, og har også arbeidet for Mattilsynet med kontroll av forsøksdyr. Anton er styremedlem i Norecopa, Norges kompetansesenter for erstatning, reduksjon og forbedring av dyreforsøk.
Han gleder seg til å ta fatt på oppgavene, og mener det er flere grunner til at forsøk på dyr er problematiske.
– Det grunnleggende problemet med forsøksdyr er at de ikke er små mennesker, noe som gir to feilkilder: Stoffer som virker på dyr virker ikke nødvendigvis på mennesker, og stoffer som forkastes etter dyreforsøk, kunne ha vært verdifulle for vår egen art. Derfor er alternative metoder som benytter menneskelige celler, vev og organer på frammarsj. Kritikken mot dyreforsøk er altså vitenskapelig begrunnet, så vel som etisk, sier Krag.
Nytt og bedre regelverk
Dyrevernalliansen har jobbet lenge for at den nye ordningen, som føyer seg etter et strengt EU-regelverk, skal bli tatt i bruk. De nye kravene er i all hovedsak blitt i overenstemmelse med det Dyrevernalliansen arbeidet for.
Gi forsøksdyrene en stemme
Stopp smertefulle dyreforsøk!
Du kan erstatte dyreforsøk med moderne metoder som ikke involverer dyr.
Fordi høyerestående dyr opplever smerte og lidelse på lignende måte som mennesker, er moderne dyreforsøk problematiske. Målsettingen om å komme vekk fra dyreforsøk er erkjent i EUs regelverk, som oppgir som formål å «nå det endelige målet om fullstendig erstatning av dyreforsøk».
Det har også blitt en maksimumsgrense for smerte i dyreforsøk. Smerte kan måles på forskjellige måter, for eksempel ut ifra adferd og med fysiologiske indikatorer.
– Dyrevernalliansen har arbeidet i mange år for at norske myndigheter skal sette inn effektive tiltak for å redusere bruken av dyreforsøk i forskningen, nå begynner vi endelig å se en endring, sier Krag.