Over 90% av alle forsøksdyr som brukes i Norge er fisk. Selv om undersøkelser viser at fisk kan føle smerte, ble det brukt nesten 25.000 fisk som forsøksdyr i smertevoldende dyreforsøk i 2008.

Norge bruker et stort antall fisk til dyreforsøk hvert år, og mange av forsøkene er smertevoldende. Vitenskapelig rådgiver i Dyrevernalliansen, biolog Anton Krag, foreleste om temaet på Norecopas konferanse "Harmonisation of the Care and Use of Fish in Research" på Gardermoen i september 2009.

I 2008 ble det gitt 510 tillatelser til dyreforsøk i Norge. Av disse gjaldt 201 dyreforsøk fisk. Mens 2% av dyreforsøkene med pattedyr og fugler ble kategorisert som smertevoldende, var hele 8% av dyreforsøkene med fisk registrert som smertevoldende. Totalt 24.863 fisk ble brukt til smertevoldende dyreforsøk. Til sammenligning måtte 2.712 pattedyr lide samme skjebne. [1]

Smertevoldende prosedyrer som regnes som en del av vanlig fiskeoppdrett, telles vanligvis ikke med som "smertevoldende" dyreforsøk. Dette betyr at for eksempel smertefulle bivirkninger etter vaksinasjon for fisk ikke er regnet med.

Å gi god bedøvelse til fisk er utfordrende, fordi det involverer mange forskjellige arter, vannforhold mv. Få av metodene som er i bruk, har blitt validert (formelt vurdert og godkjent) med tanke på dyrevelferd. Enkelte metoder som gir fiskene klart ubehag er fortsatt i bruk. [2,3]

Det finnes ingen praktiske smertestillende midler til bruk for forsøksfisk. [4]

Moderne prinsipper for bruk av dyreforsøk er i liten grad tatt i bruk for fisk. Dette gjelder for eksempel bruken av prinsippene "3R" - som står for reduksjon av antall dyr per forsøk (Reduction), forbedring (Refinement) og erstatning av dyr med andre metoder (Replacement).

Det er fortsatt vanlig å utsette fisk for dyreforsøk som ikke anses som etisk akseptable når pattedyr er involvert. Holdningen synes å være at så lenge det ikke er bevist at forsøkene er lidelsesfulle for fisk, så aksepteres de. Dyrevernalliansen etterlyser en føre vàr-holdning til bruk av fisk i dyreforsøk.

Den vanlige oppfatningen om at fisk er ufølende vesener som styres av mekaniske instinkter begynner å forsvinne. En økende mengde vitenskapelige publikasjoner viser at fisk kan føle smerte. – Fra en akademisk synsvinkel vil det alltid være rom for tvil, men tvilen bør komme fisken til gode, sier vitenskapelig rådgiver Anton Krag. Han viser til at det fra en biologisk synsvinkel virker logisk at fisk kan føle smerte. Fiskehjernen og pattedyrhjernen fungerer på lignende måte, og har felles opphav. [5,6]

Fisk omtales ofte i tonn, ikke som antall individer. I forbindelse med dyreforsøk benyttes begreper som formilder det som egentlig skjer. Dette gjelder både i norsk dagligtale og i forskningsrapporter, som ofte skrives på engelsk. Begrepet "uniformly lethal" betyr for eksempel at alle fiskene dør i forsøksoppsettet. At fiskene "brukes" eller "ofres" betyr at de blir drept i forbindelse med dyreforsøket.

Sammenlignet med dyreforsøk på pattedyr og fugler, finnes det lite vitenskapelig kunnskap om bruken av fisk som forsøksdyr. Det finnes heller ingen databaser for alternativer til fiskeforsøk. Det eksisterer foreløpig heller ingen standardisert forsøksfisk, noe som gjør at antallet individer blir veldig høyt. Også spesifikke retningslinjer for bruk av forsøksfisk er det mangel på, og internasjonale vitenskapelige publikasjoner har hittil hatt lavere fokus på etikk i forhold til forsøksfisk enn andre dyr.

Kilder: