Ved Norsk Transgen Senter ville forskerne klippe tærne av nyfødte mus de bruker i dyreforsøk. Planene ble stoppet etter klage og informasjon fra Dyrevernalliansen og samarbeidspartner.
Ville klippe tærne av nyfødte mus
Forskere ved det nyopprettede Norsk Transgen Senter ønsker å innføre en merkemetode som innebærer å klippe tærne av nyfødte mus. Merkingen gjøres for å identifisere individer, og i tillegg bestemme dyrets genotype gjennom en DNA-analyse av vevet som er klippet bort. De genmodifiserte forsøksdyrene brukes til forskjellige typer forskning, og mange har medfødte sykdommer og lidelser.
Klaget på Forsøksdyrutvalgets tillatelse
Forsøksdyrutvalget ga tillatelse til tåklippingen, men Mattilsynet har nå avgjort saken med endelig virkning. Det var Dyrevernalliansens samarbeidspartner Dyrebeskyttelsen Oslo og Omegn som påklaget vedtaket som tillot tåklipping, med faglig bistand fra Dyrevernalliansen. Vedtaket ble også påklaget av ansvarshavende veterinær ved forsøksdyravdelingen på Rikshospitalet, og Dyrevernalliansen støttet også denne klagen gjennom et følgeskriv med litteratur som viser at tåklipping er inhumant og unødvendig.
Speddyr føler smerte
Tilhengerne av tåklipping har hevdet at det ikke er smertefullt for de nyfødte dyrene å få amputert tærene. I det endelige vedtaket skriver Mattilsynet at det ikke er mulig å finne beviser for denne påstanden. «Tvert imot dras det nå i tvil og enkelte studier har til og med hevdet at mangelfullt utviklede smertedempende systemer hos nyfødte kan gjøre at de opplever stimuli som mer smertefulle enn voksne,» skriver Mattilsynet, og viser til litteratur oversendt av Dyrevernalliansen.
Biolog og daglig leder i Dyrevernalliansen, Anton Krag, representerer dyrevernorganisasjonene i Forsøksdyrutvalget. Han stemte mot godkjenningen da den ble gitt.
– Dette er en ny praksis og man har klart seg godt tidligere uten å klippe tær av dyr. Vi mener metoden er strid med prinsippene som ligger til grunn i norsk dyrevernlovgivning om at man ikke skal amputere friske kroppsdeler, uttalte Krag til Aftenposten tidligere i år.
Dyrevernalliansen er svært glad for at klagen ble tatt til følge.
– Vi håper forsøksdyrmiljøene nå slutter med å hevde de ufaglige påstandene om at nyfødte dyr ikke føler smerte like godt som voksne individer. Forskning tyder på at mangelfullt utviklede smertedempende systemer hos nyfødte faktisk kan gjøre at de opplever stimuli som mer smertefulle enn voksne, sier Anton Krag.
Alternative metoder
Forskernes argumentasjon tyder på at det i hovedsak er praktiske og økonomiske grunner til at de ønsker å benytte tåklipping som merkemetode ved dyreforsøk. Dyrevernalliansen har vist til at det finnes flere alternativer til tåklipping hvis dyrene får leve til de blir litt eldre. Et eksempel er samling av spytt for DNA-testing.
Bruk smertevoldende medikament
I samme klage ble det også satt fokus på bruk av middelet Avertin, som brukes til bedøvelse ved dyreforsøk på mus og rotter. Middelet er lettvint og billig, men nyere forskning viser at det kan gi alvorlige bivirkninger og smerte for forsøksdyrene. På tross av dette ønsket forskere å ta i bruk Avertin.
Dyrevernalliansen og Dyrebeskyttelsen Oslo & Omegn viste til at det finnes gode alternative bedøvelsesmidler, og mente derfor at det ikke bør gis tillatelse til bruk av Avertin. Også dette var Mattilsynet enig i, og forskernes søknad ble derfor avslått.
Kilder:
- Dyrebeskyttelsen Oslo og Omegn, Klage på vedtak – tåklipping av mus og bruk av Avertin, 22. juni 2008.
- Søknader referanse S-2008/4179 og S-2008/4158 til Forsøksdyrutvalget.
- Referat fra Forsøksdyrutvalgets møte 26. februar 2008, sak 4.4 og 4.5.
- Mattilsynet, Klage på vedtak i Forsøksdyrutvalget, 24. september 2008.
- Boucher T., Jennings E., Fitzgerald M., The onset of diffuse noxious inhibitory controls in postnatal rat pups: a C-Fos study, Neuroscience Letters 257, 1998, s. 9–12.
