De kan påføres smerte og ubehag som ellers er forbudt å påføre dyr i hjemmet eller landbruket. Forsøksdyrene lider og har den svakeste beskyttelsen av alle dyr i Norge.

Det finnes utallige former for dyreforsøk, felles for dem alle er at de på en eller annen måte er belastende for dyret som det utføres på. Det er også tillatt å la være å bruke bedøvelse og smertestillende midler hvis det kan være til hinder for forsøket. I 2021 ble 105.549 forsøksdyr i Norge utsatt for det som klassifiseres som «betydelig belastende forsøk» ifølge en rapport fra Norecopa.
Motivene for dyreforsøk
Anton Krag er zoolog, og daglig leder i Dyrevernalliansen. Han forteller at det gjøres mange ulike former for forsøk, mange av dem er såkalte husdyrforsøk, hvor hensikten ofte er å tjene mest mulig penger på dyrene.
– De fleste forsøksdyrene i Norge brukes ikke for å utvikle menneskemedisin, men for å utvikle medisin for husdyrene våre. Det er fordi vi holder dyrene i unaturlige miljøer der de pådrar seg sykdommer, og trenger medisiner og vaksiner på grunn av det.
Hunder i terminale dyreforsøk

Noen av de vanligste forsøksdyrene i Norge er fisk, mus, rotter, amfibier, griser, høns, sau og geit og storfe.
Det er mange som tror at det ikke gjøres dyreforsøk på for eksempel hunder her i Norge. Men bare i 2022 ble det brukt 190 hunder i norske dyreforsøk, ifølge Mattilsynet.
Forsøksdyrene lider – tvinges til å svømme til de nær drukner
Livet som forsøksdyr er i utgangspunktet belastende. Det er likevel grader av belastning.
Krag forteller at et betydelig belastende forsøk for eksempel kan være giftighetstesting, hvor et dyr utsettes for en gift frem til dyret dør.
Gi forsøksdyrene en stemme
Stopp smertefulle dyreforsøk!
Du kan erstatte dyreforsøk med moderne metoder som ikke involverer dyr.
Et annet eksempel er når et dyr utsettes for elektrisk sjokk som de ikke kan komme unna. Dette kan gjøres for å fremkalle «tillært hjelpeløshet», altså at dyret gir opp å komme unna.
Tvunget svømming er også et eksempel på lidelsen et dyr gjennomgår i et betydelig belastende forsøk. Dyret plasseres da i dypt vann uten mulighet til å komme seg opp av vannet. Dyret er nødt til å svømme for å holde seg i live, helt til kroppen ikke orker mer eller de finner et sted å gå opp.
– Man kan jo tenke seg selv hvordan det er å svømme og svømme og aldri klare å komme seg opp av vannet. Det er enorme stressbelastninger, sier Krag.
Forsøksdyrene lider: et ensomt og trist liv

Det er ingen tvil om at selve forsøket kan være en enorm belastning, men livet som forsøksdyr utenom forsøkene er også en påkjenning.
Dyrene som brukes i forsøk holdes ofte i unaturlige omgivelser, og med liten plass til å utfolde seg. Det hender ofte at dyrene holdes i unormale sosiale grupper – for store eller for små grupper etter hva de selv har behov for. Noen forsøksdyr blir så frustrerte at de utvikler abnorm adferd, som gnaging på sprinklene i buret eller på egen kropp.
– Den mentale belastningen kan bli svært høy. For mange dyr er nok avlivningen i slutten av forsøket en slags velsignelse, sier Krag.
Noen ganger er dyrene avlet for å få bestemte sykdommer og deformiteter. Noen dyr isoleres totalt over lang tid.
Krag forteller at i noen tilfeller hvor det skal forskes på bakterier og andre mikroorganismer, må dyrene holdes så «rene» som mulig.
– Da tas dyret med keisersnitt. Den lille ungen får aldri møte mor, og holdes isolert i helt sterile omgivelser.

Forsøksdyrene lider til tross for at det finnes alternativer til dyreforsøk
Mange av forsøkene som utføres på dyr er unødvendige. Testing på dyr kan gi usikre resultater både fordi dyrene er forskjellige fra mennesker, og fordi de kan påvirkes på uforutsette måter under forsøket.
Det utvikles stadig nye metoder som gir mer pålitelige resultater – uten bruk av dyr. Takket være midler fra Dyrevernalliansens forskingsfond, Dyrevernfondet, har forskere klart å lage et filter som gjør det unødvendig for andre forskere å bruke forsøksdyr i noen av de mest belastende forsøkene, hvor de blant annet undersøker hvordan ulike stoffer tas opp gjennom brannskadet hud.
Kraftig økning i bruk av forsøksdyr
Norge har et skyhøyt forbruk av forsøksdyr, og tall fra de siste 20 årene viser en kraftig økning gjennom perioden. Mer enn 45 millioner dyr har blitt brukt i norske forsøk siden 2003. I de seneste årene, har Norge brukt et svært høyt antall dyr sammenlignet med resten av Europa.

Fisk er det vanligste forsøksdyret i Norge
Norsk fiskeoppdrett er en storforbruker av forsøksdyr. Fiskeoppdrett drives intensivt og påfører laksen smitte og sykdom, og næringen bruker forsøksdyr for å løse utfordringene.
Over 97% av forsøksdyrene i Norge de siste 20 årene er fisk, hvorav laks er det klart mest brukte dyret.

Dyrevernalliansen hjelper forsøksdyrene
Forsøksdyrene lider, og Dyrevernalliansen arbeider for å begrense og stanse dyreforsøk.
Zoolog og daglig leder i Dyrevernalliansen, Anton Krag, jobber for å få på plass et statlig forskningssenter for alternativer til forsøksdyr.
– Tiden er inne for å ta i bruk mer fremtidsrettet forskning som går bort fra å bruke dyr og over til å bruke sikrere og mer etiske metoder.
Dyrevernalliansen har oppnådd:
- Forbud mot Norges mest smertevoldende dyreforsøk. Testing av gift i blåskjell ble tidligere gjennomført på rundt 4.000 forsøksdyr hvert år. Også EU har forbudt disse forsøkene etter at Norge gjorde det.
- Delfinansiert en modell for kunstig hud og slimhinne som kan brukes i stedet for forsøksdyr. Modellen erstatter blant annet forsøk på brannskadet hud, som er blant de mest smertevoldende forsøkene.
- Dyrevernalliansens forskningsfond delfinansierer et banebrytende prosjekt med mini-organer som skal erstatte dyreforsøk.
- Bidratt til et nasjonalt senter for alternativer til dyreforsøk: Norecopa. Norecopa arbeider både for å redusere antall forsøksdyr, redusere lidelse og erstatte dyreforsøkene.
Nå arbeider Dyrevernalliansen for:
- At Fiskeri- og næringsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet skal opprette et statlig forskningssenter for alternativer til dyreforsøk, der målet må være å redusere antall forsøksdyr merkbart i Norge i løpet av en femårsperiode. Det bør settes av anslagsvis minimum 20 millioner kroner i året til dette formålet.
- At Mattilsynet skal begynne å bruke dyrevelferdslovens muligheter til å inspisere pågående dyreforsøk, stanse lovstridige dyreforsøk, og ilegge forbud mot å utføre dyreforsøk der det begås lovbrudd.
- At Forskningsrådet skal få øremerkede midler til forskning på alternativer til forsøk med dyr.