Dyreforsøk er kostbare å gjennomføre, og Norge kan spare mange penger ved å investere i teknologi som erstatter forsøksdyrene. Vi ber Stortinget sette tydelige mål i dyrevelferdsmeldingen.
Norge bruker svært mange forsøksdyr sammenlignet med andre europeiske land.
Faktisk er vi på topp fem-listen over landene som bruker flest forsøksdyr i Europa.
Ikke bare forårsaker dyreforsøkene smerte og lidelse for dyr, de påfører også samfunnet store kostnader.
45 millioner forsøksdyr siden forrige dyrevelferdsmelding
I 2025 skal Stortinget behandle dyrevelferdsmeldingen. Dyrevernalliansen forventer konkrete tiltak for å redusere antallet forsøksdyr og snu pengestrømmene over til ny, dyrefri teknologi.
Allerede i 2003 fastslo Stortingets næringskomité at Norge bruker altfor mange forsøksdyr, og komiteen konkluderte med at regjeringen måtte etablere et forsknings- og utviklingsfond for alternativer til dyreforsøk.
Siden da har Norge brukt over 45 millioner forsøksdyr. Et forsknings- og utviklingsfond for alternativer til dyreforsøk ble aldri etablert. Det voldsomme forbruket ser heller ikke ut til å gå ned. Bare i løpet av de siste ti årene har landet vårt forbrukt over 30 millioner forsøksdyr.
Norge forbruker et høyt antall pattedyr, men aller mest fisk som forsøksdyr.
Dyreforsøk gir usikre svar
Utviklingen av en viktig medisin kan ta opptil ti år og koste opp mot 30 milliarder kroner. En viktig grunn til dette er at dyreforsøk er så tidkrevende og kostbare å gjennomføre.
En undersøkelse av 122 vitenskapelige artikler om totalt 54 forskjellige sykdommer hos mennesker viste at bare 5 prosent av medisinene som hadde blitt dyretestet endte opp som lovlige for mennesker.
Flere undersøkelser viser at resultatene fra dyreforsøk er vanskelige å gjenskape, eller sagt på en annen måte: Dyreforsøkene gir ofte feil svar.
En spørreundersøkelse blant forskere publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature viser at hele 70% av forskerne ikke klarer å gjenta andres forsøk. Halvparten, 50% av forskerne, oppgir at de ikke en gang klarer å gjenta sine egne forsøk.
Årsaken til dette er at dyr er komplekse biologiske systemer som varierer på tvers av individer og arter. Selv om de avles for å være så like som mulig, reagerer de fortsatt forskjellig på medisiner og behandlingsmetoder. Dette gjør det vanskelig å overføre resultater fra dyr til mennesker med sikkerhet. Fysiologiske og genetiske forskjeller mellom mennesker og dyr resulterer ofte i feilaktige eller misvisende funn, noe som kan forsinke utviklingen av effektive medisiner.
Teknologiske alternativer som cellekulturmetoder og avanserte datamodeller reduserer disse biologiske variablene, og gir resultater som er mer presise og overførbare til mennesker. Banebrytende løsninger som “human-on-a-chip” revolusjonerer forskningen ved å simulere menneskelige organers funksjon og muliggjøre individtilpasset behandling. Disse metodene reduserer ikke bare kostnader og tidsbruk, men de leverer også tryggere og mer pålitelige resultater, noe som dyreforsøk aldri vil kunne matche.
Millardbeløp til fiskeforskning
Norges aller vanligste forsøksdyr er laks, og oppdrettsnæringen er den største forbrukeren av forsøksdyr. Grunnen er at det forskes for å bli kvitt sykdommer, parasitter og skader som oppdrettsfisken får på grunn av livet i fangenskap. Forskningen involverer ofte forsøksdyr og beløper seg til svimlende summer.
FHF (Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering), er et statlig aksjeselskap eid av Nærings- og fiskeridepartementet. Fondet finansieres av næringen gjennom en avgift på eksport av sjømat, og har siden etableringen investert 4,8 milliarder kroner i næringsrettet FoU i sjømatnæringen. I 2023 alene ble 367 millioner kroner bevilget til havbruksforskning gjennom FHF.
Ingen andre land har samme interesser i oppdrett av laks som Norge. Derfor kan vi ikke forvente at andre land skal forske frem metodene som trengs for å erstatte laks som forsøksdyr.
En satsing for å redusere antall dyreforsøk med fisk vil være positivt for næringen. Med satsing på teknologiske alternativer til dyreforsøk er det sannsynlig at Norge ville fått kunnskap om laksen fortere. Forskningen ville gi mer presise svar og koste mindre penger.
Andre land erstatter dyreforsøk med teknologi
I motsetning til Norge har alle våre tre nærmeste naboland for lengst opprettet hver sine uavhengige sentre for alternativer til dyreforsøk. Disse sentrene mottar langsiktig, statlig finansiering som kan fremme alternativer til dyreforsøk. Forsøksdyrkomiteen har anbefalt at også Norge oppretter et slikt senter.
I resten av Europa ser vi også at blant annet Storbritannia, Tyskland og Nederland har etablert nasjonale sentere dedikert til 3R. Det største av disse er det britiske NC3R, som har et årlig budsjett på 140 millioner kroner. Om lag halvparten av senterets budsjett består av forskningsmidler og stipender som er dedikert til arbeidet med å utvikle alternativer til dyreforsøk. NC3R planlegger de neste årene å benytte over 80 millioner kroner årlig på å utvikle teknologi som erstatter dyreforsøk.
Nederland har bevilget nesten 1,5 milliarder kroner til et nytt senter for utvikling av dyrefri medisinsk testing. I tillegg til å spare dyr for lidelse, ansees senteret som en samfunnsøkonomisk lønnsom investering. Det nye senteret skal bidra til at dyrefri biomedisinsk forskning tas i bruk, noe som vil gi tryggere og mer effektive behandlinger for mennesker, skriver Universitetet i Utrecht.
«[Senteret] vil kjøre et integrert program som akselererer overgangen til dyrefri testing og styrker inntjeningsevnen til Nederland.»
Universitetet i Utrecht
Norge mangler et statlig senter og forskningsfond for alternativer til dyreforsøk
Sammenlignet med landene over fremstår den norske innsatsen som minimal. Behovet for et nasjonalt senter for alternativer til dyreforsøk ble diskutert allerede i den forrige dyrevelferdsmeldingen, som ble lagt frem i 2002. I innstillingen fra næringskomiteen ble regjeringen bedt om å «følge opp etableringen av en nasjonal plattform med et forsknings- og utviklingsfond etter svensk modell».
Utfallet ble Norges eneste tiltak for alternativer til dyreforsøk så langt: opprettelse av en forening for alternativer til forsøksdyr, Norecopa, som driftes med kun ett årsverk.
Med sparsommelige midler gjør Norecopa en betydelig innsats med å spre kunnskap om alternativer til dyreforsøk. Men Norecopa har ikke som mandat å drive frem ny og banebrytende forskning, slik vi ser i andre land. Norecopa besitter heller ingen forskningsmidler. En forsterket satsing på alternativer til dyreforsøk fordrer at også forskningsinnsatsen trappes opp.
Dyrevernalliansens anbefaling til Stortinget
Dyrevernalliansen anbefaler regjeringen og Stortinget å gjenopplive planen om et statlig senter og forskningsfond for teknologi som erstatter dyreforsøk.
Med en årlig sum på 20 millioner kroner kan forskningsfondet målrette innsatsen på å erstatte forsøkene som forbruker flest forsøksdyr i Norge. Kostbare dyreforsøk som tapper Norge for penger vil slik erstattes med rask og pålitelig teknologi til en langt billigere prislapp.
EU har som mål å erstatte alle dyreforsøk. Med et forskningsfond kan Norge gjøre vår del for å oppfylle det felles-europeiske målet vi hittil ikke har bidratt til: en fremtid uten dyreforsøk.
