Ser du på dyreforsøk som nødvendig? Tenker du at forsøksdyrene sikkert har det bra? Sjekk om det er myter du tror på.

Tenker du at dyreforsøk er negativt, men nødvendig? Du er ikke alene. Slike myter er kanskje den viktigste grunnen til at forsøksdyr fortsatt brukes i såpass stor skala i Norge og andre land.

Les også: Livet til forsøksdyrene.

Fem myter om dyreforsøk

1. Myte: «Dyreforsøk er nødvendige»

Dyreforsøk var kanskje den eneste metoden som fantes før, men teknologiske fremskritt åpner stadig nye muligheter.

• Metoder som «organ on a chip» eller organoider og datamodeller er eksempler på avansert teknologi som kan erstatte dyreforsøk. Dyrevernalliansen bidrar til å støtte forskere som jobber med å utvikle slike metoder.
• Testing av kjemikalier som tidligere betydde å smøre stoffer i øynene eller huden til bevisste dyr, gjøres nå på ulike typer kunstig hud og slimhinne, hudcellekulturer og kunstige øyemembraner.
• Bildeteknologi (MRI, PET, CAT) kan brukes til å studere fysiologiske prosesser i hjernen.
• Stadig flere kjente «oppskrifter» på dyreforsøk blir erstattet av kjemiske eller teknologiske metoder, for eksempel testing av pyrogener på kanin.

2. Myte: «Dyreforsøk gir riktige svar» 

Dette er kanskje den aller største myten. Hvor stor betydning dyreforsøkene har hatt er nemlig omdiskutert.[2] All kunnskapen vi har i dag er ikke basert på dyreforsøk. Befolkningsstudier og klinisk forskning på mennesker har mye av æren for dagens kunnskap om medisin.

Det finnes mange eksempler på at dyreforsøk har forsinket medisinske fremskritt.

• Farene ved røyking avvist i mange år, fordi dyr som ble tvunget til å røyke ikke utviklet lungekreft.
• Det er mange stoffer som er farlige for forsøksdyr, men har vist seg å være nyttige for mennesker. For eksempel ville Aspirin blitt forbudt dersom dagens forsøk med dyr ble lagt til grunn[5].
• Det er mange eksempler på stoffer som er trygge for forsøksdyr, men farlige for mennesker. For eksempel thalidomid, som medførte misdannelser på menneskefostre [5,6].

Stadig flere forskere og akademikere er kritiske til dyreforsøk.[3] Flere vitenskapelige publikasjoner peker på at dyreforsøk er vanskelige å gjenta, eller sagt på en annen måte: Dyreforsøkene gir ofte feil svar.

It’s widely recognised that animal studies intended to support drug development are often riddled with flaws in design and reporting.

Jonathan Kimmelman, associate professor, Biomedical Ethics Unit, McGill University[4]

En spørreundersøkelse blant forskere publisert i det anerkjente tidsskriftet Nature viser at hele 70% av forskerne ikke klarer å gjenta andres forsøk. Halvparten, 50% av forskerne, oppgir at de ikke en gang klarer å gjenta sine egne forsøk.

3. Myte: «Det er strenge regler for dyreforsøk»

Forsøksdyr er de eneste dyrene som lovlig kan pines med hensikt. Ofte piner forskerne dyrene med metoder som ellers er straffbare.

• Elektriske støt
• Brannskader
• Forgiftning
• Smitte med infeksjoner
• Avl for arvelige sykdommer
  

At regler tillater noen å brenne huden din, gjør ikke at brannsåret gjør mindre vondt. Det er lovlig å påføre dyr smerter og lidelse i tre kategorier:

• Ingen eller lite lidelse
• Middels lidelse
• Sterk lidelse

Regulation can act as an emotional screen between the researcher and an animal, possibly encouraging researchers to believe that simply to conform to regulations is to act in a moral way.

The ethics of research involving animals, Nuffield Council on Bioethics, 2005.[7]

4. Myte: «Dyreforskere er godt kvalifiserte til å eksperimentere på dyr»

Biologer, kjemikere og psykologer kan fritt operere på levende dyr uten annen opplæring enn et kort teoretisk kurs og noen timers praktisk opplæring ved sin forsøksdyravdeling. Mange av dyrene skal våkne opp og leve videre etter omfattende inngrep.

Dette skjer til tross for at regelverket ellers forbyr andre enn veterinærer og fiskehelsebiologer å utføre kirurgi på levende dyr.

5. Myte: «Dyreforskere bruker alternativer når det er mulig»

Valget om å bruke dyreforsøk begrunnes ofte med at det er en tradisjon. Dyreforsøk er «gullstandarden» som gjør det lett å sammeligne egne resultater med tidligere dyreforsøk.

Norge er det eneste skandinaviske landet som ikke har et statlig senter for alternativer til dyreforsøk. Den nasjonale Forsøksdyrkomitéen har anbefalt opprettelse av et statlig senter og forskningsfond for alternativer til dyreforsøk.

Flere andre land investerer stort i alternativer til dyreforsøk. Nederland investerer over 124 millioner euro i et vitenskapelig senter for dyrefri biomedisinsk forskning. Dette skjer ikke bare for å hjelpe dyr, men for å sikre bedre forskning.

England har i mange år drevet et ambisiøst forskningssenter for alternativer til dyreforsøk, som i løpet av de neste årene planlegger å bruke over 80 millioner kroner på metoder som erstatter dyreforsøk.

Ja til alternativer til dyreforsøk!

Dyrevernalliansen arbeider for å erstatte dyreforsøk med alternative metoder som er både etisk og vitenskapelig akseptable.

Dyrevernalliansen:

• Bidrar til å finansiere forskning på alternativer til dyreforsøk
• Arbeider for strengere kontroll med dyreforsøk
• Påvirker myndighetene for økt støtte til utvikling av dyrefrie forskningsmetoder

Kilder:

1. Matthews, R. A. J., «Nothing but the truth», New Scientist, 16. februar 2008.
2. Matthews, R. A. J., «Medical progress depends on animal models –doesn’t it?», Journal of the Royal Society of Medicine, 101: 95-98, 2008.
3. Se eksempelvis:
– Langley, G., «The validity of animal experiments in medical research», Revue Semestrielle de Droit Animalier, 1: 161-168, 2009.
– Martić-Kehl, M. I. Et al., «Can animal data predict human outcome? Problems and pitfalls of translational animal research», European Journal of Nuclear Medicine and Molecular Imaging, 39: 1492-1496, 2012.
– Godlee, F., “How predictive and productive is animal research?”, BMJ, 348, 2014.
– Hawkes, N., «Poor quality animal studies cause clinical trials to follow false leads”, BMJ, 351, 2015.
– Van Norman, G. A., «A matter of mice and men: Ethical ssues in animal experimentation», International anesthesiology clinics, 53(3): 63-78, 2015.
– Cohen, D., «Oxford TB vaccine study calls into question selective use of animal data”, BMJ, 360, 2018.
– Fugelsnes, E., «Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier», De Nasjonale Forskingsetiske Komitéene, etikkom.no, 15. juni 2018
4. Cohen, D., «Oxford TB vaccine study calls into question selective use of animal data”, BMJ, 360, 2018.
5. Bailey, J. et al., «The future of teratology research is in vitro», Biogenic Amines, 19(2): 97-145, 2005.
6. Van Norman, G. A., «A matter of mice and men: Ethical issues in animal experimentation», International anesthesiology clinics, 53(3): 63-78, 2015.
7. The ethics of research involving animals, Nuffield Council on Bioethics, 2005.