Dyrevernalliansens forskningsfond ble opprettet i 2008 for å støtte forskning som hjelper dyr til et bedre liv. Se oversikt over alle de lovende prosjektene som har fått tildelt midler siden da!

Formålet med Dyrevernalliansens forskningsfond – tidligere Dyrevernfondet – er å finansiere forskning av god vitenskapelig kvalitet som bidrar til å fremme dyrs interesser i liv og velferd. Fondet legger stor vekt på at forskningsmetodene skal være etisk akseptable, herunder ikke påføre dyr lidelse eller død.

Fondet støtter forskning på alle nivåer, både grunnforskning og anvendt forskning. Det kan også gis tilskudd til utredning og utvikling, for eksempel litteraturstudier eller praktisk utprøving. Relevante masteroppgaver blir også vurdert. Det er spesifikke kriterier for å få støtte fra Dyrevernalliansens forskningsfond.

Fondet prioriterer prosjekter som hjelper dyrene i intensivt dyrehold:

Dyrevernalliansens forskningsfond fremskaffer sine midler fra bedrifter og private givere. Dette innebærer at summen som deles ut, kan variere fra år til år. Fondet delte ut midler i perioden 2008 til 2012. Mellom 2013 og 2018 var forskningsfondet tomt, men i 2019 kom nye sponsorer på plass og tildelingene kunne fortsette.

"Beyond Stress: Discovering the Secrets to a Happy Salmon" 

Ansvarlig forsker: Dr. Miiro Ilmari Virtanen, Nord universitet

Når vi vurderer fiskevelferd, ser vi ofte etter tegn på stress og dårlig helse. Men det å unngå ubehag betyr ikke nødvendigvis at fisken har det bra. God velferd handler også om trivsel og positive opplevelser.

I denne studien skal forskerne teste om et mer naturlig oppdrettsmiljø – med steinbunn, hengende "planter" og variert fôr – kan gi laksen bedre livskvalitet. I stedet for bare å måle stressnivåer, som kortisol i blodet og fryktsom atferd, skal de undersøke dopamin og atferd som er typisk for fornøyd fisk.

Det viktigste målet med prosjektet er å finne ut om dopamin kan brukes som en enkel og pålitelig indikator for god fiskevelferd. Forskningsresultatene vil bli publisert i et åpent tilgjengelig tidsskrift, med mål om publisering i tidsskrifter som Elsevier-Aquaculture eller Cambridge International Journal of Animal Welfare Science. Alle data vil bli gjort tilgjengelige gjennom åpen tilgang, slik at de kan brukes av alle. Funnene vil også bli presentert på vitenskapelige konferanser, og det skal lages en populærvitenskapelig artikkel for å øke kunnskapen om fiskevelferd hos et bredere publikum.

"Non-Invasive Method for Assessing Stress in Freely Swimming Fish"

Ansvarlig forsker: Dr. Simona Kavaliauskiene, NMBU

Å måle stress hos fisk kan være en utfordring, siden vanlige metoder ofte krever at fisken fanges og håndteres. I denne studien skal forskerne teste en ny, skånsom metode ved å bruke videoopptak til å måle hjerterytme og pust hos fisk som svømmer fritt.

Hver gang hjertet slår, kan man regne med at det skapes ørsmå bevegelser og fargeforandringer i brystområdet til fisken. Disse endringene er for små til å sees med det blotte øyet, men ved hjelp av videoforsterkningsteknologi (Eulerian video magnification) kan selv de minste bevegelser og farger fremheves og bli synlige. Dette kan gjøre det mulig å overvåke fiskens tilstand uten å forstyrre den.

Studien skal undersøke om denne teknologien kan brukes som en ikke-invasiv metode for å oppdage stress og vurdere om tiltak for bedre fiskevelferd fungerer.

Forskningsresultatene vil bli publisert i åpne vitenskapelige tidsskrifter og presentert på internasjonale og nasjonale konferanser. I tillegg vil det lages nyhetsartikler og populærvitenskapelige tekster for å nå et bredere publikum.

"Alzheimer's Disease: Cellular Origins and Reelin Effects (AD-CORE)" 

Ansvarlig forsker: Dr. Agalic Rodriguez Duboc, NTNU Fakultet for medisin og helsevitenskap

Tradisjonell forskning på Alzheimers sykdom bruker ofte dyremodeller, men disse fungerer ikke for forskning på alle aspekter ved sykdommen. Derfor skal forskerne i denne studiene forsøke å utvikle en ny laboratoriemodell som er basert på menneskelige celler. Økende overgang til laboratoriemodeller vil samtidig gi mindre behov for bruk av dyr i forskning.

Forskerne skal bruke blodceller fra pasienter til å dyrke fram sykdomsrelaterte celler i laboratoriet. Denne metoden vil gi en mer presis modell av sykdommen, spesielt for å studere de tidligste stadiene av Alzheimers.

Resultatene vil bli publisert i åpne vitenskapelige tidsskrifter, presentert på internasjonale og nasjonale konferanser, og formidlet gjennom populærvitenskapelige artikler for å nå et bredere publikum. Alle rådata og analyser vil bli åpent tilgjengelige.

• Testing av legemidler med lab-dyrkede organer, som alternativ til dyreforsøk. Ansvarlig forsker er professor Steven Ray Wilson. UiO Kjemisk institutt. Les mer om prosjektet her!

• Videre analyse av Norges forbruk av forsøksdyr. Ansvarlig forsker er professor Adrian Smith. Norecopa.

• Lysforhold som forbedrer fiskevelferd under vitenskapelige og industrielle oppdrettsforhold. Ansvarlig forsker Dr. Romain Fontaine. NMBU Veterinærhøgskolen.

• To swim or not swim? Fiskens preferanser for vannstrømningshastigheter. Ansvarlig forsker er førsteamanuensis Marco A. Vindas. NMBU Veterinærhøgskolen. Les mer om prosjektet her!

• Er tildelingen av fiber nøkkelen til velferd og helse hos slaktegris? Ansvarlig forsker er førsteamanuensis Rasmus Bovbjerg Jensen. NMBU Fakultet for biovitenskap. Her kan du lese mer om prosjektet.

Les mer om NMBUs forsøk på alternativer til botulisme: Kan spare forsøksdyr for smertefulle forsøk