Det er et stort behov for økt kunnskap om hvordan bedre velferden til villfisk i forbindelse med fangst og avlivning. I den forbindelse kommer nå Dyrevernalliansens forskningsfond med en ekstraordinær utlysning på 5 millioner kroner rettet mot dyrevelferd for villfisk.
Den ekstraordinære utlysningen er spesielt rettet mot forskning og utvikling som involverer human fangst og slakting av villfanget fisk i stor skala.
Vi har et ansvar for velferden til villfisk
Norge er Europas største og verdens 9. største fiskerinasjon målt i tonn. Det ble fisket 2,49 millioner tonn fisk i 2018. Det er et stort behov for økt kunnskap om hvordan bedre velferden til villfisk i forbindelse med fangst og avlivning.
Kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen, Live Kleveland er veldig glad for muligheten til å komme med denne ekstraordinære utlysningen.
– Norge er Europas største fiskerinasjon. Det innebærer et ansvar for velferden for de kolossale mengdene med individer som blir hentet opp av havet av norske fiskere hvert år. Kunnskapen om hvordan disse fiskene har det i den kritiske fangstprosessen er svært liten, og potensialet for å redusere lidelse på dette området er enorm, sier Kleveland.
Todelte velferdsproblemer
Velferdsproblemene på dette området er todelt. Det går på de skader, stress og lidelse fisken utsettes for i fangstredskapen, og etter å ha blitt tatt ombord.
Mens de er i fangstredskapet er det blant annet risiko for at de presses sammen, kveles eller får klemskader. Når de kommer om bord utsettes fisken for slakt uten bedøvelse, eller blir liggende i mottakstanken til de dør. Det siste gjelder særlig om det er tatt opp store mengder fisk på en gang. Da kan det ta flere timer før fiskerne rekker å bløgge de siste fiskene. I motsetning til oppdrettsindustrien, så brukes det i svært liten utstrekning noe form for bedøvelse i forbindelse med slakt.
– Det er et behov for utvikling av metoder og implementering av bedøvelse, og å gjøre håndtering og avliving på båt mer skånsom. Mange fisk blir skadet i selve fangstprosessen, og det er trygt å anta at lidelsene er større enn de behøver å være, sier Kleveland.
Dyrevernalliansens Forskningsfond har søkt om og mottatt midlene til denne ekstraordinære utlysningen fra den amerikanske organisasjonen Open Philanthropy.
Av spesiell interesse er prosjekter som:
- Angår reelle velferdsforbedringer innen vanlige fangst- og håndteringsteknikker.
- Kan resultere i praktisk og økonomisk anvendelige metoder.
- Tar sikte på å utvikle metoder som kan tas i bruk både nasjonalt og internasjonalt.
- Eksempler: Videreutvikling av fangstmetoder som forbedret fiskeutstyr eller forbedret bruk av fiskeutstyr (fangsttid, tetthet m.m.), eller bedøvelsesmetoder som kan brukes om bord på fangstfartøy.
Hva vi ikke vil finansiere:
- Prosjekter som primært undersøker temaer som ikke er relatert til fiskevelferd, for eksempel miljøfaktorer eller produktkvalitetsaspekter urelatert til fiskevelferd.
- Prosjekter som primært har som mål å forbedre forholdene for andre dyr enn de som fiskeriet retter seg mot, for eksempel spøkelsesfiske og bifangst.
- Prosjekter som strider mot Dyrevernalliansens etiske verdier, for eksempel prosjekter som anvender metoder som innebærer mer lidelse for villfisk enn det som ville oppleves under vanlige kommersielle forhold.
Søknadsprosessen
Dyrevernalliansens forskningsfond kan i denne utlysningen ikke støtte prosjekter hos universiteter eller høgskoler der de indirekte kostnader overskrider 10% av de direkte kostnadene. For eksempel, en søknad på 1.100.000 kr kan ikke inneholde mer enn 100.000 kr i indirekte kostnader.
Les også: Søknadskriterier til Dyrevernalliansens forskningsfond
Søknader sendes på epost til forskningsfond@dyrevern.no.
Søknadsfrist: Mandag 31. januar 2022.
Utbetalingstid: Normalt innen utgangen av februar 2022.
Kontaktperson: Therese Larsen, mobil 977 64 934.
