Mannen som er tiltalt for å ha druknet hunden Lucas er nå dømt i Høyesterett til 90 dagers ubetinget fengsel. – Dette er en stor skuffelse for alle som er opptatt av dyrs rettssikkerhet.
Høyesterett hadde her alle muligheter til å sette et etterlengtet eksempel og følge opp de signalene som er kommet fra Stortinget om å heve straffenivået vesentlig, sier jurist i Dyrevernalliansen, Live Kleveland. I tillegg til å måtte være i fengsel i tre måneder, har den 29-årige mannen også blitt fratatt retten til å holde dyr i fem år.
Dommen ikke i tråd med straffenivået
Dyrevernalliansen mener straffen er for lav, og hadde håpet på minimum ti måneders fengsel, slik aktor la ned påstand om.
– Påtalemyndigheten har vært helt klare på at straffenivået i dyremishandlingssaker nå må opp, og kjørt denne saken helt til Høyesterett. Lucas-saken har derfor blitt en prinsippsak som vil ha innvirkning på fremtidige saker om dyremishandling. Det var derfor viktig at dette ble en dom som gjenspeilet det straffenivået som er satt, sier Live Kleveland.
Lucas led en grusom død
Hunden ble avlivet på en særlig smertefull måte, og drapet var planlagt. Eieren vurderte forskjellige alternativer, og utførte handlingen gjennomtenkt og i ly av mørket.
– Eieren var fullt klar over at det han gjorde var ulovlig, og han gadd ikke betale 2.000 kroner for å få avlivet hunden hos veterinær. Graden av skyld er altså stor, og det er skuffende at Høyesterett ikke har lagt større vekt på dette, sier Kleveland.
Fikk dommen redusert
I tingretten ble gjerningsmannen først dømt til ubetinget fengsel i seks måneder, og forbud mot å holde dyr i ti år. Lagmannsretten reduserte straffen til ubetinget fengsel i tre måneder og forbud mot å holde dyr i fem år. Høyesterett stadfestet denne dommen.
Utfordrer Høyesterett
Dyrevernalliansen er glade for at politiet og påtalemyndighet har tatt denne saken på alvor.
– Lucas-saken har fått en klar allmennpreventiv betydning, fordi den har vært så mye omtalt. I så måte har dette vært positivt for dyrs rettssikkerhet. Men straffenivået er fremdeles for lavt og vi trenger nå å gå videre og bygge opp en praksis med et gradvis strengere straffenivå i samsvar med hva dyrevelferdsloven bestemmer, sier Kleveland.
Hun trekker samtidig frem saken om Jøa-tragedien hvor en bonde med fullt overlegg sultet i hjel 92 kyr. Mannen ble dømt til kun 120 dagers ubetinget fengsel tidligere i januar i år. Saken er anket, og dommen i Lucas-saken vil mest sannsynlig få betydning for straffeutmålingen i lagmannsretten.
– Dette er begge grove saker, på hver sin måte. Men det har aldri hittil skjedd at noen har blitt idømt dyrevelferdslovens strengeste straff. Tvert imot er gjennomsnittsstraffen for grov dyremishandling på kun 45 dager. Jeg håper Jøa-saken går helt til Høyesterett, slik at domstolen blir utfordret igjen til å skissere hva de mener skal straffes med tre års fengsel, sier Kleveland.
Dyrevernalliansen vil nå arbeide for å få flere prinsippsaker opp i rettssystemet.
– Domstolene kan ikke leve i sin egen verden, på siden av resten av samfunnet. Hvis Høyesterett ikke følger opp statsadvokatenes krav om høyere straffer, vil Dyrevernalliansen be Stortinget om å vedta kriterier for straffeutmålingen, sier Kleveland.
