Hvordan har dyremishandling utviklet seg fra å være oversett av alle, til å bli en politisk prioritert kampsak? Les hele historien her!

Sammen med våre faddere og støttespillere arbeider Dyrevernalliansen for at dyr skal få styrket rettsvern og et sterkere dyrepoliti over hele landet. Her kan du lese hva som har skjedd i saken, år for år:

2023: Fortsatt kamp for sterkere dyrepoliti og flere veterinærer i Mattilsynet

Dyrevernalliansen arbeider videre for et sterkere dyrepoliti over hele landet, og ikke minst – flere veterinærer i Mattilsynet. Begge deler trengs for å forebygge og avdekke alvorlig dyremishandling.

2022: Dyrekriminalitet får nasjonal koordinering

Økokrim har lenge hatt et nasjonalt ansvar for å koordinere arbeidet mot dyrekriminalitet, men ansetter nå en egen person med ansvar for dette viktige arbeidet. Økokrim og Mattilsynet lager i fellesskap en skriftlig veileder for etterforskning av av dyremishandling.

Dyrevernalliansen fortsetter fokuset på at penger som skulle gått til dyrepoliti «forsvinner» til andre ting.

2021: Penger fra dyrepolitiet brukes på andre ting

Dyrevernalliansen avdekker at midler som Stortinget har bevilget til dyrepolitiet, i noen politidistrikter benyttes på helt andre ting. Dette skjer blant annet ved at etterforskere flyttes til andre områder uten å bli erstattet. Vi begynner å nøste opp i hvem som har ansvaret.

Les også: Dyrekrim – veien videre

2020: Dyrepolitiet blir nasjonalt!

Dyrepolitiet utvides til hele landet! I løpet av 2021 ble dyrepolitiet etablert i hele landet, og alle 12 politidistrikter har nå dyrepoliti.

Vi begynner å se effekten av dyrepoliti i flere deler av landet. Et eksempel er Dyrepolitiet Vest. Våren 2020 tar de ut tiltale mot en bonde som vanskjøttet dyrene sine. Straffen blir ett års ubetinget fengsel, som nærmer seg den hittil strengeste straffen som er fastsatt for dyremishandling i Norge (ett år og åtte måneders fengsel).

Gjennomgående har vi de siste årene sett at politiet tar dyremishandling på større alvor og etterforsker flere saker. Vi ser også eksempler på strengere straffer.

2019: Dyrepoliti til Troms

Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) vil utvide forsøket med dyrepoliti til Nord-Norge. I statsbudsjettet for 2020 foreslår regjeringen å bevilge to nye millioner til politiet og en million ekstra til Mattilsynet for å legge til rette for en ny enhet med dyrepoliti i Troms politidistrikt.

2018: Økt satsing på arbeid mot dyremishandling

To nye politidistrikt får dyrepoliti: Vest og Innlandet politidistrikt. Regjeringen annonserer at de gradvis vil innføre dyrepoliti i alle landets fylker. Avlivningsparagrafen blir vedtatt endret, noe som betyr at alle mishandlede dyr skal kunne omplasseres. 

2017: Dyrepoliti til flere deler av landet 

Prøveprosjektet med dyrepoliti utvides fra Sør-Trøndelag og Rogaland til Østfold. Regjeringen sender på høring forslag om å fjerne avlivningsparagrafen, slik at alle mishandlede dyr skal kunne omplasseres.

2016: Høyesterett hever straffenivået i saker om dyremishandling

Dyrevernalliansens jurist Live Kleveland fulgte prinsippsakene i Høyesterett.Høyesterett får for første gang hele tre prinsippsaker om straff for dyremishandling. Mannen som drepte hunden Lucas ved å binde ham fast til et betongrør og kaste ham i elva slik at han druknet, dømmes til tre måneders ubetinget fengsel. I Jøa-saken, der nesten hundre storfe døde av sult og tørste, ble straffen for gjerningsmannen satt til ett år og åtte måneders fengsel – den hittil strengeste straffen som er gitt for dyremishandling i Norge. I den tredje prinsippsaken ble et fiskeoppdrettsselskap dømt til å betale seks millioner kroner i bot, blant annet for brudd på dyrevelferdsloven. 

Prøveprosjektet med dyrepoliti startet i Sør-Trøndelag, men utvides nå til Rogaland.

Vi ga ut voldsrapporten, som viser at vold mot dyr kan forebygges.

2015: Ja til dyrepoliti og nei til avlivningsparagraf

Dyrepolitiet etableres som et prøveprosjekt i Trondheim fra august 2015. Regjeringen lanserer et treårig pilotprosjekt med dyrepoliti, etter forslag fra Dyrevernalliansen. Mattilsynet og politiet starter et formalisert samarbeid over hele landet. Politihøgskolen begynner å undervise om dyremishandling.

Hunden Lucas, som ble drept av sin egen eier, har blitt en symbolsak. Eieren dømmes til seks måneders fengsel i tingretten, og dette er hittil er den strengeste straffen for dyremishandling av et enkeltdyr. Saken ankes til lagmannsretten, der straffen halveres. Saken ankes videre til Høyesterett.

Landbruksminister Sylvi Listhaug går ut med nyheten om at hun vil oppheve avlivningsparagrafen i dyrevelferdsloven. Fra nå av skal Mattilsynet kunne omplassere mishandlede dyr, selv om eieren vil at de heller skal drepes. Arbeidet som Dyrevernalliansen og flere andre organisasjoner startet i 2013 for å endre lovbestemmelsen, har lyktes.

Les mer her: Dypt skuffende dom i Lucas-saken

2014: Politiet endrer holdning

Dyrevernalliansen sender politistudent Mia Jøms til Djurskyddspolisen i Sverige, og publiserer etterpå en rapport fra oppholdet. Rapporten danner grunnlag for et stortingsseminar i regi av Fremskrittspartiets stortingsgruppe, og deretter en arbeidsgruppe som skal organisere et prøveprosjekt med dyrepoliti i Norge.

Riksadvokaten følger opp Dyrevernalliansens rapport om straffenivået i dyremishandlingssaker. I møter med påtalemyndighetene utover våren gir Riksadvokaten klar beskjed om at dyremishandling er alvorlig, og at straffenivået skal opp. Dette fører til at politiet nå flere steder i landet begynner å sette fokus på dyremishandling.

Sommeren 2014 rystes hele Norge av saken om hunden Lucas: Han blir funnet druknet etter å ha blitt kastet fra en bro med en sementblokk bundet til halsen. Politiet oppklarer saken, og eieren tiltales for dyremishandling.

Mattilsynet får endelig oversikt over personer som har blitt nektet å holde dyr av domstolene. Dermed finnes fra nå av for første gang en landsdekkende oversikt over dyremishandlere som ikke får lov til å eie dyr. Dyrevernalliansen kjempet for lovhjemmel til et slikt register i 2009, og nå er det endelig blitt virkelighet.

Les mer om arbeidet for dyrepoliti

2013: Rapport til Riksadvokaten om dyremishandling

Dyrevernalliansen gjennomfører en analyse av alle publiserte dommer om dyremishandling de siste ti årene. Vi dokumenterer at straffenivået ikke har økt vesentlig siden 1999, og sender rapporten til Riksadvokaten. 

Dyrevernalliansen gir støtte til Norges første studie om sammenhengen mellom vold mot dyr og mennesker. Forsker Margunn Bjørnholt gjennomfører en pilotundersøkelse der hun viser at det er en sannsynlig sammenheng.

Les også: Vold mot dyr er et samfunnsproblem.

De færreste dyremishandlingssaker blir noen gang oppklart. Med hjelp fra en privat giver oppretter Dyrevernalliansen et dusørfond. Fra nå av utlover vi hvert år dusør i flere saker som gjelder dyremishandling. Flere av dusørene bidrar til at det kommer inn mange tips, og politiet flere steder uttrykker takknemlighet.

Dyrevelferdsloven bestemmer at dyremishandlere kan kreve at dyrene skal drepes i stedet for å bli omplassert. Dyrevernalliansen og flere andre dyrevernorganisasjoner begynner arbeidet for å endre dette.

2012: UiO om dyremishandling

Universitetet i Oslo starter med undervisning om dyremishandling og dyrevernrett, som første universitet i landet. Kurset, som gjennomføres ved juridisk fakultet, ledes av kriminologiprofessorene Guri Larsen og Ragnhild Sollund. De inkluderer dyrevernrett i faget «grønn kriminologi». Jurist Live Kleveland i Dyrevernalliansen holder første forelesning om dyrs rettigheter ved et norsk universitet. De neste årene fortsetter kurset, og fører til flere hovedoppgaver om dyrevernrett.

2011: Debatt om dyremishandling i Stortinget

Dyrevernalliansen påvirket stortingspolitikerne om dyrepoliti.Debatten om dyrepoliti har nådd Stortinget. På initiativ fra Fremskrittspartiet blir det holdt en debatt om temaet, og Dyrevernalliansen bidrar med informasjon til alle partiene.

Boka «Dyrevelferdsloven med kommentarer» blir publisert. Den omfattende publikasjonen er skrevet av tidligere jurist i Mattilsynet, Inger Helen Stenevik, og forsker ved Veterinærinstituttet, dr. Cecilie Mejdell. Dyrevernalliansen finansierer utgivelsen. Boken blir i løpet av få år et uvurderlig redskap for både rettsvesenet og andre myndigheter.

2010: Arbeidet for dyrepoliti starter

Fremskrittspartiets ungdom får gjennomslag for sitt krav om dyrepoliti i moderpartiet Fremskrittspartiet. Dyrevernalliansen har på forhånd samarbeidet med ungdomspartiet, og bidratt med informasjon i prosessen. I løpet av året starter vi dialog med flere partier om temaet.

Som et ledd i arbeidet kartlegger Dyrevernalliansen hva publikum mener om dyrs rettsvern. Undersøkelsene viser at nesten 60 prosent av dem som har en mening,  er kritiske til hvor lavt dyremishandling prioriteres.

2009: Nye regler mot dyremishandling

Ny dyrevelferdslov vedtas i Stortinget. Senterpartiet har fått regjeringen med på å fjerne bestemmelsen om dyrs egenverdi i lovutkastet. Dyrevernalliansen kjemper gjennom et flertall for bestemmelsen i Stortinget. Vi får også gjennomslag for flere andre bestemmelser som styrker dyrs rettsvern. Dyrevelferdsloven fra 2009 bestemmer at:

• Med den nye dyrevelferdsloven ble det i 2009 forbudt å etterlate dyr uten tilstrekkelig tilsyn og omsorg. Dyr har egenverdi
• Dyreeier har plikt til å gi dyret positiv velferd, altså en opplevelse av å ha det godt
• Dyr skal få utføre naturlig adferd
• Det er forbudt å utøve vold mot dyr
• Det er forbudt å misbruke dyr seksuelt
• Det er forbudt å drepe dyr for underholdningens skyld
• Det er forbudt å etterlate dyr uten tilstrekkelig tilsyn og omsorg
• Mattilsynet kan ilegge aktivitetsnekt etter dyremishandling, for eksempel forby en person å ha dyr
• Helsepersonell som lege, psykolog, hjemmehjelp og sykepleier kan bryte taushetsplikten sin for å melde fra om dyremishandling til Mattilsynet eller politiet

Dyrevernalliansen har derfor nådd målene vi satte i 2001, om å få lovfestet dyrs egenverdi og rett til positive opplevelser. Vi fortsetter å arbeide for at disse prinsippene skal bli gjennomført i praksis.

Les også: Ny dyrevelferdslov vedtatt

2006: Seksuelt misbruk av dyr dokumentert

Enkelte politikere er mot å innføre et forbud mot seksuelt misbruk av dyr. Dyrevernalliansen tar initiativ til undersøkelse som viser omfanget i Norge. Undersøkelsen dokumenterer at hver femte veterinær har konstatert eller mistenkt slik dyremishandling. Opinionen endrer seg som følge av dette.

Les også: Seksuelt misbruk av dyr er vanligere enn antatt

2005: Kampanjer for dyrs rettsvern

Dyrevernalliansen foreslo i 2005 et forbud mot å etterlate dyr uten tilsyn. Dette ble senere tatt inn i dyrevelferdsloven.Dyrevernalliansen starter arbeidet for gjennomslag i våre høyest prioriterte saker. Vi arbeider for flere praktiske endringer, blant annet at Mattilsynet skal kunne ilegge dyreforbud (aktivitetsnekt), uten å måtte gå veien om domstolene. Dette vil korte ned tiden for å hjelpe dyr vekk fra dyremishandling.

Dyrevernalliansen tar initiativ til klare forbud mot å utøve vold mot dyr, misbruke dyr seksuelt og å etterlate dyr uten tilsyn. Vi foreslår å oppheve taushetsplikten for helsepersonell, slik at de kan melde fra om dyremishandling til Mattilsynet eller politiet.

Flere prinsipielle endringer er også viktige for å styrke dyrs status i rettsvesenet. Det viktigste er å fastslå i loven at dyr har en egenverdi, uavhengig av hvilken betydning de har for mennesker. Dyrevernalliansen fremmer forslag om å fastslå dyrs egenverdi i loven.

2004: Arbeid med ny dyrevelferdslov

Arbeidet med ny dyrevelferdslov startes opp av Mattilsynet og Landbruks- og matdepartementet. Dyrevernalliansens jurist Live Kleveland tas med i ressursgruppen som skal lage den nye loven, og skriver det første utkastet. Dyrevernalliansens mål er å styrke dyrs rettsvern for å forebygge og stanse dyremishandling.

2003: Oppvåkning i samfunnet

Dyrevernalliansen får gjennomslag i Stortinget for at det skal lages en ny dyrevelferdslov.

Boken «Dyrevern eller samfunnsvern» av kriminologen Guri Larsen utgis, og er den første boken om dyremishandling i Norge. Boken utgis etter samarbeid med Dyrevernalliansen.

2001: Arbeid for dyrs egenverdi

Dyrevernalliansen startes, og begynner å jobbe for ny en dyrevelferdslov. Vi vedtar fire prinsipper, der det første er at dyr har egenverdi. Det neste er at dyr har krav på positive opplevelser, ikke bare beskyttelse mot lidelse. Målet er å få Dyrevernalliansens prinsipper innført som norsk lov.

Les også: Dyrevernalliansens visjon og mål.

1999: Strengere straff for dyremishandling

Straffenivået for dyremishandling økes. Hittil har strengeste straff vært seks måneders fengsel eller ett år ved gjentagelse. Strafferammen økes nå til ett års fengsel, eller tre år ved grove brudd. Samtidig oppheves bestemmelsen om at alle brudd på dyrevernloven skal anses som forseelse. Bak forslaget står personene som to år senere starter Dyrevernalliansen.