Dyrepolitiet må bli sterkere for å kunne stanse kriminalitet mot dyr både i familier og næringer. Faglig samarbeid med andre etater, som Mattilsynet, er viktig for at dyrepolitiet skal fungere etter hensikten.
Dyrepoliti i hele landet
Nasjonalt dyrepoliti ble opprettet i 2020–2021. Alle politidistriktene mottar nå årlige midler til arbeid mot dyrekriminalitet, men mye gjenstår.
Beslutningen om å gjøre dyrepolitiet landsdekkende kom som følge av budsjettavtalen som regjeringspartiene Venstre, Høyre og Krf har inngikk med Fremskrittspartiet. Regjeringen Arbeiderpartiet og Senterpartiet har ikke gjort noen endringer i dyrepolitiet. Dette er politidistriktene i Norge som først fikk dyrepoliti:
- Trøndelag
- Sør-Vest
- Øst
- Vest
- Innlandet
- Troms
I desember 2020 ble det bestemt at dyrepolitiet skal utvides til hele landet. De siste seks politidistriktene som fikk dyrepoliti i løpet av 2021 var:
- Troms
- Oslo
- Sør-Øst
- Agder
- Møre og Romsdal
- Nordland
- Finnmark
Kriminalitet mot dyr fortsetter
Dyrevernalliansen har undersøkt hvordan dyrepolitiet arbeider. Det er satt av midler til én til tre stillinger som skal arbeide mot dyremishandling i hvert politidistrikt.
En utfordring er at midlene ikke er øremerket. Noen politidistrikter har valgt å ikke sette av egne etterforskere og politijurister til arbeidet med kriminalitet mot dyr. I disse distriktene må sakene som gjelder dyremishandling konkurrere om ressursene med andre viktige saker, som miljøkriminalitet.
I andre politidistrikter er det opprettet egne enheter med etterforsker og politijurist som skal jobbe spesielt med dyrekriminalitet. Her er utfordringen at disse enhetene er underbemannet i forhold til behovet.
Dyrepolitiet og Mattilsynet
Et av hovedmålene med dyrepolitiordningen er et effektivt samarbeid mellom Mattilsynet og politiet. Etatene må kunne dra nytte av hverandres ekspertise. Mattilsynet har ekspertise på dyrevelferd, mens politiet har ekspertise på etterforskning. For at flere saker skal ende med dom er det viktig at Mattilsynet sikrer bevis og at politiet forstår hvilke lovbrudd som er begått.
I løpet av 2022 utarbeidet Økokrim og Mattilsynet en veileder for sikring av bevis i dyremishandlingssaker. Veilederen viser Mattilsynet hvordan en god anmeldelse bør bygges opp med beskrivelser og bildebevis.
Dyrepolitiet har allerede utarbeidet såkalte «tiltakskort» for operasjonssentralene. Det er en slags veiledning i hvordan de skal gå frem ved mistanke om kriminalitet mot dyr.
Denne typen praktiske tiltak er viktig for å sikre god etterforskning, og bidra til at dyrepolitiet og Mattilsynet kan utfylle hverandre.
Bekymringsmeldinger og varsler
Dyrepolitiet bør ha god kommunikasjon med andre relevante etater innenfor blant annet toll-, helse- og sosialvesenet. Slik vil ansatte i disse etatene være mer observante på tegn på dyrevelferdskriminalitet, og lettere kunne varsle eller sende bekymringsmeldinger til dyrepolitiet eller Mattilsynet.
Det samme gjelder andre deler av politiet, som patruljerende politi og operasjonssentralene, som må få kunnskap om kriminalitet mot dyr og typiske tegn på dette. De kan bidra til å oppdage dyremishandling i forbindelse med andre former for lovbrudd, for eksempel familievold.
Ansatte i helsetjenesten har i følge helsepersonelloven rett til å bryte taushetsplikten for å varsle om dyremishandling til politiet eller Mattilsynet. Derfor må de gjøres klar over dette, slik at de kan bruke retten til å varsle når det trengs.
Dyrepolitiet trenger et godt fagmiljø
De ansatte i dyrepolitigruppene bør være i et fagmiljø med flere som har kunnskap om dyrevelferdskriminalitet. Erfaring med blant annet volds-, miljø-, økonomisk og organisert kriminalitet kan også være nyttig, ettersom etterforskning av dyrevelferdskriminalitet ofte gir liknende utfordringer.
Ofrene kan ikke forklare seg, og derfor er dyrepolitiet helt avhengig av grundig etterforskning. Dermed kan det være en fordel å ikke bare ha nyutdannede i dyrekrimgruppene, men også erfarne politifolk. I midtveisevalueringen av dyrepolitiprosjektet i Trøndelag kommer det frem at hyppige utskiftninger i staben forsinket arbeidet betraktelig. Stabil arbeidskraft er derfor viktig i dyrekrimgruppene.
Økokrims arbeid mot dyrevelferdskriminalitet
Økokrim fikk ansvar for nasjonal koordinering av dyrevelferdskriminalitet i 2014, men mottok ingen ekstra midler til arbeidet. Likevel har de bidratt til at flere prinsippsaker er blitt ført for Høyesterett.
I 2021 ble Økokrim endelig tildelt midler til å styrke innsatsen, og fikk en egen koordinator for dyrevelferdskriminalitet. Dette ga fort merkbare resultater, blant annet veilederen som Økokrim og Mattilsynet laget sammen, et nasjonalt seminar for dyrepolitiet og Mattilsynet, og jevnere oppfølging av dyrekrimgruppene i hele landet.
Dyrevernalliansen har overfor Stortinget tatt til orde for at Økokrim må styrkes og beholde det øverste ansvaret for arbeidet mot dyrevelferdskriminalitet.
Bidra til at flere dyr får oppleve omsorg.
Ingen skal måtte vente forgjeves på hjelp!
Du kan sørge for at dyr i nød får et effektivt dyrepoliti!
Alle dyr har krav på hjelp fra dyrepolitiet
I intensivt landbruk og fiskeoppdrett er det svært mange dyr. Både systematiske unnlatelser og plutselige lovbrudd i disse næringene vil kunne påføre veldig mange dyr lidelser. Det er derfor viktig at dyrepolitiet ikke bare arbeider for å hjelpe kjæledyr som hunder og katter, men også etterforsker kriminalitet mot dyr i næring.
Dyrepoliti er ikke hele løsningen
Arbeidet for å stoppe kriminalitet mot dyr styrkes med et nasjonalt dyrepoliti og et fungerende Mattilsyn. Likevel løser ikke dyrepoliti, Mattilsynet og strengere straffer alt.
Hverken dyrepolitiet eller Mattilsynet kan hjelpe dyrene når mishandlingen er lovlig. For eksempel må griser lide innesperret i trange binger hele livet og forsøksdyr kan smittes med sykdommer – det er lovlig.
Etterforskning av kriminalitet mot dyr kan i noen tilfeller stanse pågående dyremishandling, men hjelper som regel ikke ofrene. De er vanligvis allerede døde, eller avlives for å gjøre slutt på lidelsen.
Et sterkere dyrepoliti er altså ikke hele løsningen for bedre dyrevelferd, men er et av flere tiltak for å sikre dyr mot vold og vanskjøtsel.
