Dyrevernalliansens dyrevelferdsseminar ble en stor suksess. Et engasjert publikum og bred faglig deltakelse gir håp. Rundt 100 personer var til stede i salen, mens 270 var påmeldt for å følge arrangementet via strømming. Totalt har over 2000 sett sendingen i løpet av et døgn.

Blant deltakerne på dyrevelferdsseminaret var representanter fra oppdrettsnæringen, landbruksnæringen, dagligvarebransjen, politiske partier, store kommuner og innkjøpere. Dyrevelferd er et tema som engasjerer bredt, og signalet til stortingspolitikerne er klart: Det er behov for endringer og forbedringer! 

Kommunikasjonsleder Live Kleveland fra Dyrevernalliansen åpnet seminaret med en oppsummering av tre sentrale områder: grisens behov for mer plass, den høye dødeligheten i oppdrettsnæringen og nødvendigheten av et nasjonalt senter for alternativer til dyreforsøk. 

– Over halvparten av svinebøndene i Norge bryter loven, sa Kleveland og viste til Mattilsynets tilsynskampanje fra 2023. Hun understreket at forskning viser at grisene trenger minst 50 prosent mer plass enn dagens krav, og at dette kun ville koste 2,70 kroner ekstra per kilo svinekjøtt.

Kleveland påpekte også at Norge bruker en femtedel av alle forsøksdyr i EU, mens andre land investerer langt mer i alternativer. 

– Storbritannia bruker 80 millioner kroner årlig på teknologi som erstatter dyreforsøk, mens Nederland har investert 1,5 milliarder kroner i et nytt senter for dyrefri medisinsk testing.

Inger Lise Andersen, professor ved Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap ved NMBU, var første faglige innleder. Hun har jobbet med gris i over 30 år og la blant annet frem funn som viser at grisene får bedre velferd med større plass og bedre miljøforhold. 

– Vi fant at 1,5 kvadratmeter per gris ga betydelig bedre velferd enn 1 kvadratmeter, spesielt når det kommer til mindre halebiting og bitemerker på kroppen, sa Andersen.

Hun la til at norske svinebønder generelt er fremoverlente, men at regelverket ikke har fulgt med på utviklingen. 

Andersen pekte også på at mange bønder allerede bygger større fødebinger enn kravet på 6 kvadratmeter, og at et minimumskrav på 7,5 kvadratmeter vil være en fornuftig oppdatering. 

Trygve Poppe, professor emeritus i fiskehelse, holdt et sterkt innlegg om fiskevelferd. Han trakk spesielt frem sykdommen vintersår, som han påpeker er nært knyttet til lusebehandling og håndtering av fisken. 

– Bak dødelighetstallene i oppdrettsnæringen skjuler det seg en dyretragedie av industriell skala. Jeg nøler ikke med å kalle dette det mørkeste kapittelet i norsk husdyrhistorie, sa Poppe. 

Han kritiserte også bruken av rensefisk, som han mener behandles som en forbruksvare. 

– De brukes omtrent som engangshansker, uttalte han. Poppe understreket at sykdommer som vintersår forårsaker store åpne sår på fisken, og stilte spørsmålet: 

– Mener Sjømat Norge at denne fisken er frisk? 

Professor Adrian Smith fra Norecopa talte spesielt om behovet for et nasjonalt senter for alternativer til dyreforsøk. Han viste til at det nå er over 30 slike sentre i Europa, mens Norge er på etterskudd. Samtidig har Norge et svært høyt forbruk av forsøksdyr og mange belastende dyreforsøk som medfører sterk lidelse. 

– Denne dyrevelferdsmeldingen er et tilbakeskritt. Allerede i 2003 ble det konkludert med at vi burde ha et senter, men vi fikk kun midler til en halv stilling, sa Smith. 

I paneldebatten deltok stortingspolitikerne Anna Molberg (H), Kari Elisabeth Kaski (SV), Ingvild Wetrhus Thorsvik (V), Sofie Marhaug (R) og Rasmus Hansson (MDG). Flere av dem var sterkt kritiske til regjeringens nylige dyrevelferdsmelding. 

– Meldingen er helt elendig og full av tiltak som allerede er foreslått eller på vei, sa en engasjert Ingvild Wetrhus Thorsvik (V). 

Kari Elisabeth Kaski (SV) var særlig engasjert i spørsmålet om forsøksdyr og understreket behovet for å opprette et 3R-senter: 

– Jeg visste ikke omfanget av forsøksdyrbruk i Norge. Dette er rystende, og det viser hvor lite kjent denne problematikken er for folk flest. Vi kan ikke akseptere at vi bruker så mange dyr i forsøk uten en reell satsing på alternativer. 

Rasmus Hansson (MDG) var skarp i sin kritikk av oppdrettsnæringen: 

– Bak de høye dødelighetstallene i oppdrett ligger det en realitet av dyreplageri. Vi må få slutt på dette, og vi trenger ikke bare målsetninger – vi trenger reelle krav. 

Sofie Marhaug (R) pekte på de store økonomiske musklene til oppdrettsindustrien og behovet for endring. 

– Vi har en oppdrettsnæring som får operere fritt, ikke bare i Norge, men internasjonalt. De store selskapene har enorme ressurser, mens tilsynsmyndighetene ligger langt bak. 

Anna Molberg (H) trakk frem behovet for klare krav til bedre velferd for gris: 

– Vi må sikre at griser får bedre forhold, mer plass og mulighet for naturlig atferd. Samtidig må vi sørge for at de som bryter dyrevelferdsloven får strengere straffer. 

Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) mente at myndighetene har sviktet når det gjelder grisens velferd: 

– Vi vet så mye mer i dag om hva griser trenger, men regjeringen har fullstendig ignorert det. Vi må få bedre arealkrav, mykt underlag og tilgang til uteareal. 

Dyrevelferdsseminaret samlet politikere og fagfolk, og avsluttet med en oppfordring til politikerne om å ta tydeligere grep for å sikre bedre dyrevelferd i Norge. Flere mente at regjeringen har mulighet til å rette opp svakhetene i dyrevelferdsmeldingen gjennom konkrete tiltak og økte bevilgninger. 

Dyrevernalliansen er glade for det store engasjementet på dyrevelferdsseminaret. Flere innledere påpekte at stortingsmeldingen beskriver utfordringene innen dyrevelferd godt, men at den mangler konkrete løsninger.  

Dyrevernalliansen vil fremover jobbe med å få Stortinget til å komme med løsninger. Vi jobber for flertall for endringer som gir flere dyr et liv verdt å leve. 

Gikk du glipp av dyrevelferdsseminaret, eller vil se det på nytt? Her kan du se det!