Dyrevern og dyrs rettigheter er aktuelle etiske og politiske temaer. Svarene som presenteres her er ikke de eneste som finnes, men kan hjelpe deg å starte din egen tankeprosess.

Spørsmålet er ikke ‘Kan de tenke?’ eller ‘Kan de snakke?’ – men ‘Kan de lide?’
Jeremy Bentham (1748-1832)
Innhold
Dyrevernalliansen og dyrevernarbeid
Dyrevern og dyrs rettigheter
Dyrevern og følelser
Dyr og verdispørsmål
Samfunn og tradisjon
Dyrs evner og behov
Dyrevernalliansen og dyrevernarbeid
Hva er Dyrevernalliansen?
Dyrevernalliansen er en organisasjon som dokumenterer og motarbeider dyremishandling, særlig innen industrielt landbruk og dyreforsøk. Les mer om Dyrevernalliansen og Dyrevernalliansens resultater.

Dyrevernalliansen er partipolitisk uavhengig, og drives på idealistisk grunnlag. Les mer om Dyrevernalliansens visjoner og prinsipper og menneskene bak Dyrevernalliansen.
Hvordan stiller Dyrevernalliansen seg til ulovlige aksjoner?
Dyrevernalliansen benytter bare demokratiske arbeidsmetoder, og tar sterkt avstand fra voldelige aksjonsformer.
Det er umulig å hjelpe alle dyr, for noen vil alltid lide. Så hva er poenget?
For de individene som redder livet eller spares for lidelse, er hjelpen avgjørende. Selv om ingen kan hjelpe alle, kan alle hjelpe noen.
Er det ikke viktigere å bry seg om mennesker som lider, enn om dyreplageri?
Det er fullt mulig å engasjere seg til fordel for både dyr og mennesker!
Skulle man nedprioritere dyrevern til fordel for enda alvorligere problemer, tilsier samme logikk at man burde nedprioritere hjelp til familie og venner til fordel for lidende mennesker i den tredje verden.
Ideologisk er det ingen motsetning mellom arbeidet for menneskerettigheter og dyrs rettigheter. Tvert om, idéen om dyrs rettigheter er en forlengelse av idéen om menneskerettigheter.
Tilbake til innholdsfortegnelsen.
Dyrevern og dyrs rettigheter
Hva er dyrevern?

Dyrevern er å beskytte dyr mot lidelse, og å arbeide til fordel for deres beste. I motsetning til naturvern, som fokuserer på arter, fokuserer dyrevern på det enkelte individ.
Hva er dyrs rettigheter?
Dyrs rettigheter betyr å anerkjenne dyr som selvstendige individer med egne interesser i liv og velferd, og å ta hensyn til disse interessene.
Hvorfor skal man ta hensyn til dyr?
Dyr har mange evner til felles med mennesker. De kan føle fysisk smerte, kjede seg, sørge, føle frykt og glede. Et individ med slike følelser har interesse i å ha det godt, og i å unngå lidelse. Som mennesker er vi moralske vesener, med ansvar for egne handlinger. Derfor har hver og én av oss et ansvar for å ta hensyn til dyrs interesser.
Siden dyr ikke kan ha plikter, kan de vel heller ikke ha rettigheter?
Selv om man mangler evnen til å ha plikter, kan man godt ha rettigheter. Også mange mennesker mangler evnen til å ha plikter, for eksempel spedbarn og demente, men de har likevel rettigheter.
Hvilke rettigheter bør dyr ha?
Dyrs rettigheter bør være relevante for de ulike dyreslagene. For en rotte er det ingen vits i å ha stemmerett, men det er viktig å slippe å bli plaget og påført fysiske smerter. Derfor bør rotter ha rett til vern mot tortur.
Hvor skal man trekke grensen – skal amøber også ha rettigheter?
Vesener som mangler sentralnervesystem har ingen fysiologiske muligheter til å oppfatte smerte eller lidelse. Derfor er det hensiktsløst å gi dem et slikt vern.
Hvis dyr får rettigheter, risikerer man da at svakstilte menneskegrupper synker i verdi?
I tidligere tider hadde bare noen få, utvalgte grupper i samfunnet rettigheter. Etterhvert har flere menneskegrupper fått rettigheter og vern: Fargede, kvinner, psykisk utviklingshemmede, barn, homofile. Etterhvert som kvinner, fargede og andre oppnådde egne rettigheter, sank ikke andre menneskegrupper i aktelse. Tvert i mot; stryket rettsvern for enkelte grupper har banet veien for et mer rettferdig samfunn for alle.
Sikrer ikke norske mydigheter og norsk lov at dyrene har det bra?
Det er vedtatt lover og forskrifter om dyrehold, men i mange tilfeller stadfester disse bare bransjestandarder som har utviklet seg gjennom tradisjon og av økonomiske grunner.
Hva som er lovlig, speiler tidens holdninger. For hundre år siden var det f.eks. lovlig å piske barn, men nå er det forbudt. Synet på hva som er rett og galt endres med tiden, og lovverket er derfor ingen garanti mot overgrep.
Har dyr rettigheter etter norsk lov?
Nei. Etter norsk rett er dyr definert som «ting» uten rettigheter. I EU har dyr imidlertid fått juridisk status som «følende vesener».
Dyrevern og følelser
Er ikke dyrevern bare basert på følelser?
Dyrevernarbeidet er basert på fakta om dyrs evner og behov. Vitenskapelig er det bevist at dyr lider i små bur og i plagsomme dyreforsøk.

Om det er akseptabelt å plage dyr, er imidlertid et etisk spørsmål. I denne vurderingen kan følelser som medlidenhet og empati spille inn – men er det kritikkverdig?
Virkelige dyr er ikke som i Disneys tegnefilmer. Dyrevern menneskeliggjør vel dyrene?
Dyr skiller seg fra mennesker i mange sammenhenger. På noen områder har dyr evner som langt overgår våre, både fysisk og mentalt. Eksempler er trekkfuglenes evner til å navigere eller gepardens hurtighet. På andre områder er dyrene ubehjelpelige i forhold til oss, for eksempel blir de aldri flinke i avansert matematikk.
Likevel har mennesker og dyr mange fellestrekk. Nyere forskning viser at dyr har evner som man tidligere trodde de manglet. Når vi vet at dyr kan føle smerte, sorg og glede, at de har gode kommunikative evner og evner til å huske, lære og løse problemer i sitt naturlige miljø, er det logisk at denne kunnskapen legges til grunn for ny lovgivning og etikk.
Dyr og verdispørsmål
Siden dyr er mindre intelligente enn mennesker, er de vel også mindre verdt?
Hvis argumentet om intelligens skal gjelde, må det gå en magisk grense ved det som kan kalles normal human intelligens. Det er bred enighet om at intelligens ikke er et akseptabelt kriterium for å vurdere menneskers verdi.
Siden mennesker har makt over dyrene, er det ikke naturlig at vi utnytter dem?
Dette argumentet rettferdiggjør også både tyveri, voldtekt og kolonialisme. Selv om jeg er sterkere enn deg, betyr ikke det at jeg har rett til å slå deg!
Er det ikke fordi dyrene mangler menneskeverd at de teller mindre enn oss?
Begrepet «menneskeverd» er uklart, men forstås gjerne som en grunnleggende forklaring på hvorfor mennesker ikke skal utnyttes. Begrepet blir først problematisk når det brukes som begrunnelse for å frata individer rettigheter, i dette tilfellet dyr. For hva er forskjellen på «menneskeverd» og «dyreverd»?
Dyr lider og dreper hverandre i naturen. Mennesket er også en del av naturen, og derfor er det vel biologisk naturlig at vi utnytter dyr?
En tilfeldig tragedie rettferdiggjør ikke onde handlinger. Mennesker er ansvarlige for sine handlinger, i motsetning til naturkreftene eller dyr. Såkalt «naturlige» argumenter for undertrykkelse er ikke nye: Tidligere ble det hevdet at fargede mennesker var «naturlig underlegne» den hvite mann, og at det var «biologisk naturlig» at kvinner var hjemmeværende i stedet for å ha lønnet arbeid.
Bibelen forteller at mennesket har en spesiell verdi. Har ikke Gud gitt oss dyrene for å bruke dem?
I et kristent perspektiv er forskjellen at mennesket er skapt i Guds bilde – men gir det oss rett til å plage dyr?
Samfunn & tradisjon
Siden det er tradisjon at mennesker bruker dyr til sine formål, må vel dette være akseptabelt?
Utnyttelse av andre grupper har vært en menneskelig tradisjon til alle tider. Men de fleste er enige om at hverken slavehold eller kvinnediskriminering rettferdiggjøres av den grunn.
Menneskene kan vel ikke overleve uten å utnytte dyr?
Det er fullt mulig å produsere mat, klær, medisiner og underholdning uten å pine dyr. I mange tilfeller er dette positivt også av hensyn til miljø, menneskelig helse og økonomi. Produksjon av kjøtt er langt mer ressurskrevende enn produksjon av plantekost. Bruk av cellekulturer og datamodeller i stedet for dyreforsøk er rimeligere og gir ofte sikrere resultater.
Hva med økonomi og samfunnsforhold som avhenger av at dyr utnyttes?
Historien er full av eksempler på blodige næringer som har blitt avviklet på grunn av endrede etiske oppfatninger. Slavehold ble for eksempel forsvart fordi det var en økonomisk forutsetning for bomullsproduksjon.
Hva skulle man gjøre med alle dyrene hvis produksjon av pels, kjøtt, egg og melk ble nedlagt eller redusert?
I moderne landbruk avles dyrene frem i takt med økende etterspørsel. Ofte benyttes kunstig befruktning. Hvis produksjonen avtar, betyr det ganske enkelt at færre dyr avles frem hvert år.
Dyreforsøk er vel nødvendige for forskning og legevitenskap?
De færreste dyreforsøk har til formål å redde menneskeliv. I Norge er det fiskeoppdrettet som bruker flest forsøksdyr, og formålet er økt økonomisk vekst i næringen. Mange forsøksdyr brukes også til fremstilling av kjemiske stoffer i industrien, og til naturstudier. Blant de dyreforsøkene som gjennomføres av medisinske grunner, går mange ut på å fremstille konkurrerende preparater til allerede eksisterende medisiner.
Hvorfor innføre forbud mot pelsdyroppdrett eller smertevoldende dyreforsøk, det finnes vel dyreplageri som er enda verre?
At enkelte former for dyrehold foregår på grusomme måter, rettferdiggjør ikke andre typer dyrehold som er litt mindre grusomme, så lenge de medfører lidelse for dyr.
Dyrs evner og behov
Hvordan kan man vite noe om dyrs evner og behov?
Adferdsstudier, hjerneforskning og fysiologiske undersøkelser har etterhvert vist at dyr har mange evner som man tidligere trodde de manglet. Det er vist at både pattedyr og fugler har evner til å løse problemer, huske og lære. Det kan også dokumenteres at dyr har følelser, som evne til å føle frykt og trygghet. Dyrs behov for å utøve naturlig adferd vises både ved at de handler instinktivt riktig i naturlige omgivelser, og ved at de viser frustrasjon og unormal adferd når de hindres i å utføre adferd som de er genetisk motivert for.
De som eier dyrene er vel glade i dem. Når dyreforskere, pelsfarmere og andre sier at dyrene deres har det bra, er vel det riktig?
Det å «være glad i noen» betyr dessverre ikke nødvendigvis at man er glad i dem for deres egen skyld, eller at man respekterer ønskene til den man er glad i. Mennesker som er vant til å se dyr bli plaget, er også ofte så vant til dette at de ikke reagerer.
Et annet problem er at husdyr i flere generasjoner har blitt holdt i bur, bås og små binger, der de ikke har mulighet til å utøve normal adferd. Mange bønder gjenkjenner derfor ikke normale handlinger hos dyrene. Motsatt er mange også så vant til å se at dyrene har adferdsforstyrrelser på grunn av det restriktive miljøet, at de tror slik adferd er normal.
Dyr som er født i bur har aldri opplevd noe annet, så de har det vel greit?
Dyrene har medfødte instinkter som trenger utløp. Selv om dyr aldri har opplevd frihet, blir de syke og frustrerte når de ikke får utløp for naturlige adferdsbehov.
Er ikke høy produksjon, som fin pels, mange egg og mye kjøtt et tegn på at dyrene trives?
Nei, dette er helt ufaglig å påstå! Rettet avl har gjort at dyrene produserer bra, på tross av at produksjonen påfører dem sykdommer og adferdsforstyrrelser.
Forsøksdyr får vel bedøvelse?
Selv om dyrene får bedøvelse, har de ofte smerter. Det foreligger nemlig lite kunnskap om smertelindring for vanlige forsøksdyrarter, som f.eks. kanin. I en del dyreforsøk er formålet også til hinder for at bedøvelse kan benyttes.
Selv om eksperimentet ikke er direkte smertefullt, medfører det lidelse: Forsøksdyr avles vanligvis opp av spesielle firmaer, og holdes innesperret i nakne bur hele livet. De hindres i å utforske, jakte, leke og lignende aktiviteter som er adferdsmessig normale for dem. Mange holdes isolert fra artsfrender, og får aldri se naturlig dagslys.
Er ikke pels et naturlig plagg?
Det er ikke naturlig å sperre ville dyr inne i bur for å lage pels av dem. Mye pels farges og klippes, og bearbeides med opptil 50 forskjellige kjemiske prosesser.
Er det ikke naturlig for høns å legge egg?
I naturlig tilstand legger høna flere egg én eller to ganger i året. Den vedvarende eggproduksjonen hos moderne høner skyldes både at eggene fjernes fra høna etterhvert som hun legger dem, og at moderne hønseraser er avlet frem for å produsere så mange egg som mulig.
Les også: Fakta om husdyrenes sosiale behov.
Les også: Her finner du oversikt over opinionsundersøkelser om dyrevern og dyrs rettigheter.