Her finner du oversikt over opinionsundersøkelser om dyrevern og dyrs rettigheter.
Innhold
1. Dyrevern og forbruk
2. Dyrevern og politikk
3. Dyrs evner og behov
4. Norsk landbruk
5. Pels
6. Fisk og fiskeoppdrett
7. Vegetar og kjøttforbruk
Skal du skrive en oppgave om dyrevern på skolen, trenger du kilder til et leserbrev, eller er du bare interessert i dyrevern? Her kan du finne nyttig informasjon om dyrevern fra opinionsmålinger og spørreundersøkelser om dyrevern som er gjennomført i løpet av de siste årene.
Meningsmålinger som dette kan fortelle noe om holdningene til dyrevern i befolkningen, og gi en indikasjon på hvordan folk vil handle eller oppføre seg mot dyr.
1. Opinionsundersøkelser om dyrevern og forbruk
2024: På spørsmålet «sammenlignet med hva du i dag betaler for melk, ville du vært villig til å betale mer eller mindre for melk merket med at den er fra et system hvor kalven er med sin egen mor?» svarer rundt 14 % nei, 27 % ja og 48 % at de er villig til å betale like mye. 10,3 % svarer at de ikke kjøper melk.[29]
2023: Dyrevelferden i produksjonen vektlegges av nordmenn som viktigere ved kjøp av mat, enn at maten er økologisk, miljø-/klimavennlig, norskprodusert eller lokalprodusert.[28]
2022: Rundt 60 % av nordmenn oppgir at dyrevelferd er blant de tre viktigste karakteristikkene for bærekraftig kjøtt og meieriprodukter, i valget mellom 15 ulike karakteristikker. Dette er flere enn noen andre i Norden og Baltikum.[27]
2021: 49% av nordmenn er alltid/ofte eller av og til bekymret for velferden til dyret som kjøttproduktet man har kjøpt stammer fra.[20]
2021: 28 % av nordmenn oppgir å ha latt være å kjøpe kjøtt/fisk fordi de har vært bekymret for dyrevelferden i produksjonen. Av disse oppgir 46 % at dette gjaldt kjøp av kyllingkjøtt og 21 % oppgir at dette gjaldt kjøp av storfekjøtt.[20]
2020: 33 % av nordmenn oppgir at de har boikottet en merkevare på grunn av mishandling av dyr.[12]
2019: Sju av ti nordmenn er helt enig (30%) eller litt enig (41 %) i at det er umulig å vite noe om hvordan velferden har vært for det kjøttet de kjøper i butikken.[24]
2019: 20 % av nordmenn svarer at de alltid eller av og til tar hensyn til Dyrevernmerket når de handler mat.[11]
2018: 22 % av nordmenn legger spesielt vekt på dyrevelferd ved kjøp av mat.[10]
2018: Dyrevelferden i produksjonen vektlegges av nordmenn som viktigere ved kjøp av mat, enn at maten er økologisk produsert, miljø-/klimavennlig eller lokalt produsert.[10]
2016: 47 % av nordmenn mener at den beste definisjonen på bærekraftig matproduksjon er at maten produseres på en måte som ivaretar både produksjonsdyr, mennesker og miljøet på kort og lang sikt.[5]
2016: 57 % av nordmenn ville helt sikkert eller ganske sikkert kjøpt et produkt merket med dyrevelferdsgaranti ut over dagens minimumsregelverk, selv om prisen var 15% høyere enn tilsvarende produkter uten dyrevelferdsgaranti.[4]
2015: Av 12 matverdier rangerer nordmenn dyrevelferd som den fjerde viktigste verdien, etter mattrygghet, naturlighet og smak.[3]
2015: 83 % av nordmenn mener at det er meget eller ganske viktig at dyrevelferd i matproduksjon er god, når det gjelder mat til egen husstand.[2]
2. Opinionsundersøkelser om dyrevern og politikk
2020: På en skala fra 1 til 6, der 1 er svært uviktig og 6 er svært viktig, svarte 64 % av nordmenn en score på 4 eller høyere for følgende spørsmål: hvor uviktig eller viktig er dyrevelferd for valg av parti ved neste stortingsvalg.[15]
2019: 94 % av nordmenn er enig i at det bør være strenge sanksjoner mot bønder som ikke overholder kravene til god dyrevelferd.[24]
2016: 28 % av nordmenn mener mest mulig bruk av beite i kjøttproduksjon er viktig for bærekraftig matproduksjon.[5]
2014: En undersøkelse utført i 8 EU-land viste at kvinner er mer opptatt av dyrevelferd, og er mer tilbøyelige til å akseptere strengere reguleringer.[1]
3. Opinionsundersøkelser om dyrs evner og behov
2023: 40 % av nordmenn er sterkt eller noe enig i utsagnet om at fisk kan ha negative følelser, som for eksempel frykt. 29 % er sterkt eller noe enig i at fisk kan føle positive følelser, som glede.[26]
2021: 89 % av nordmenn er sterkt eller noe enig i utsagnet om at kyr kan ha negative følelser, som for eksempel frykt. 87 % er sterkt eller noe enig i at kyr kan føle positive følelser, som glede.[20]
2021: 73 % av nordmenn er enige i at griser opplever glede ved å kunne bevege seg fritt utendørs.[21]
2016: 80 % av nordmenn mener at husdyr som hest, ku, gris og sau «i meget stor grad eller ganske stor grad» har følelser som evnen til å føle smerte, vantrivsel, tilfredshet, glede etc.[17]
2016: 62 % av nordmenn mener at dyr må få gå fritt inne, i stedet for bur eller bås, for å ha det godt.[4]
2016: 73 % av nordmenn mener at dyr må gå mest mulig ute/på beite for å ha det godt.[4]
4. Opinionsundersøkelser om dyrevelferd i norsk landbruk
2024: 82 % av nordmenn velger svaralternativet «stille krav og føre tilsyn slik at landbruksdyr skal ha det bra», på spørsmål om hva myndighetene bør gjøre for at dyrene i landbruket skal ha det bra. Spørsmålets form er at respondentene får presentert en liste med tre alternative svar, med mulighet for å velge flere enn ett svar. De to andre alternativene var «la det være opp til bøndenes organisasjoner å stille krav», som 18 % velger, og «lage en merkeordning som gjør at noen av dyrene får det bedre», som 12 % velger. Det er 6 % med svaret «ingen formening».[30]
2024: Når nordmenn blir spurt «mener du velferden for hver av de følgende dyreartene bør beskyttes bedre enn i dag?», svarer 90 % ja om dette for oppdrettslaks, 89 % ja om dette for gris og 88 % ja om dette for kylling.[30]
2024: På spørsmål om hvor godt de kjenner norsk melkeproduksjon, oppgir 5,9 % av nordmenn at de ikke gjør det i et hele tatt. 72,4% oppgir at de kjenner det ikke noe særlig/ er litt kjent. Hele 22,3% oppgir at de er ganske/veldig kjent med det. Når det gjelder holdninger til ulike systemer for hold av ku og kalv, viser nordmenn størst negativitet til systemet «kalv alene», etterfulgt av «kalv i gruppe», deretter «kalv med ammetante», og mest positivitet til «kalv med mor».[29]
2022: Når nordmenn blir spurt om hvilke dyrevelferdsutfordringer personen kobler til svineproduksjon, og får presentert en liste med mulige utfordringer, er de mest valgte utfordringene «liten plass/for trangt» (40 %), «dyrene får ikke gå ute» (32 %) og «begrenset mulighet for naturlig adferd» (31 %). Utfordringen «for dårlig oppfølging av syke og skadede dyr» ble valgt av 22%.[25]
2022: 40 % av nordmenn har i liten grad (4 %), ganske liten grad (9 %) eller i verken stor eller liten grad (27 %) tillit til at den norske kjøttbransjen har en produksjon som er i tråd med etiske og moralske prinsipper som er viktig når det gjelder dyrevelferd.[23]
2019: 43 % av nordmenn har stor grad av tillit til at den norske kjøttbransjen har en produksjon i tråd med etiske og moralske prinsipper når det gjelder dyrevelferd. 21 % har liten tillit til denne påstanden.[14]
2017: 50 % av nordmenn mener at produsenten skal prioritere god dyrevelferd over andre hensyn.[8]
2017: Når nordmenn blir spurt hva som dyrevelferdsmessig er mest etisk å spise, scorer lam/sau høyest. Gris scorer minst og kylling nest minst.[8]
2017: Om i hvilken grad norskproduserte varer er produsert på en etisk måte, har nordmenn høyest tillit til produksjonen av storfekjøtt og lam/sau mens de har minst tillit til produksjon av kylling og egg.[8]
2016: 57 % av nordmenn mener at kun lovkrav i seg selv ikke er tilstrekkelig for å gi god dyrevelferd, men at det må gjennomføres dyrevelferdstiltak betydelig utover dagens lover og regler.[4]
2016: Når nordmenn blir spurt om totalinntrykket av velferdssituasjonen for ulike dyreslag i Norge, kommer sau/lam best ut (69 % mener sau/lam har det bra). Mens kylling, kalkun og verpehøns kommer dårligst ut (kun 26 % mener kylling har det bra).[4]
2015: 54 % av nordmenn svarer at de er helt eller delvis enige i at norskprodusert mat sikrer dyrevelferd. 33 % svarer hverken eller, eller at de ikke vet.[2]
2015: 45 % av nordmenn har stor eller svært stor tillit til fjørfebransjen. 46 % har stor eller svært stor tillit til kylling- og kalkunprodukter. 30 % stiller seg nøytrale til tillitsspørsmålet.[9]
5. Opinionsundersøkelser om pels
2020: 58 % av nordmenn støtter et forbud mot pelsdyroppdrett. 67 % kvinner, og 49 % menn var enig i et slikt forbud.[16]
2020: 83 % av nordmenn bruker aldri klesplagg med pels fra mink eller rev.[16]
2018: 65,1 % av nordmenn mener pelsdyroppdrett er galt, 16,3 % har ingen mening, og bare 18,6 % mener pelsdyroppdrett er riktig. I aldersgruppen 18-22 år mener 82 % at det er galt å drive oppdrett av pelsdyr. I aldersgruppen 23-35 år mener 71,4 % at det er galt, og i aldersgruppen 36-55 år er 66 % mot pelsdyroppdrett. I aldersgruppen 56-80 år er 55,1 % motstandere av pelsdyroppdrett.[13]
2017: 76,9 % av nordmenn mener pelsdyroppdrett er galt, og kun 23,1 % mener pelsdyroppdrett er riktig.[7]
2017: Kun 7,1 % av nordmenn har selv kjøpt klær med ekte pels i løpet av de siste fem årene.[7]
2016: 53 % av nordmenn mener at pelsoppdrett bør forbys. Motstanden er størst blant kvinner, hvorav hele 61% mener at pelsoppdrett bør forbys i Norge.[6]
6. Opinionsundersøkelser om fisk og fiskeoppdrett
2024: 11,2 % av nordmenn svarer «vet ikke», på spørsmål om de spiser oppdrettslaks. Tilsvarende tall for Skottland og Canada er henholdsvis 18,5 % og 23,9 %.[33]
2024: I en opinionsundersøkelse utført i Tyskland om holdninger til fiskevelferd og norsk oppdrettslaks, er et hovedfunn at negative opplysninger om dårlig dyrevelferd svekker tilliten hos tyske forbrukere mer enn positive opplysninger styrker den. Mange tyske forbrukere tror feilaktig at de spiser villaks. Når de blir klar over at det er oppdrettslaks, og at denne næringen har utfordringer med dyrevelferd og miljø, kan etterspørselen falle. Dersom salget først begynner å falle, kan det være krevende for næringen å gjenvinne markedsandeler. Tysland er et viktig eksportmarked for norsk oppdrettsfisk.[32]
2024: 81 % av befolkningen i ni EU-land mener vi bør verne fiskers velferd i samme grad som andre dyr vi spiser, og 10 % mener at vern for fisk bør være enda sterkere. 93 % ønsker å kjøpe fiskeprodukter med høyere dyrevelferdsnivå og 23 % sier seg villig til å betale betydelig mer for dette. De ni landene er Frankrike, Tyskland, Hellas, Tsjekkia, Italia, Polen, Spania, Sverige og Nederland. Flere av disse landene er viktige eksport- og konsummarkeder for norsk oppdrettsfisk.[31]
2024: Når nordmenn blir spurt «mener du velferden for hver av de følgende dyreartene bør beskyttes bedre enn i dag?», svarer nordmenn 90 % ja om dette for oppdrettslaks 89 % ja om dette for gris og 88 % ja om dette for kylling.[30]
2023: 79 % av nordmenn synes velferden til oppdrettslaks bør beskyttes bedre enn i dag.[26]
2023: 30 % av nordmenn er alltid/ofte eller av og til bekymret for velferden til fisken i produktet man har kjøpt.[26]
2021: 88 % av nordmenn oppgir å ha verken «gode eller dårlige kunnskaper» eller «dårlige kunnskaper» om oppdrettsfiskens velferd. Kun 7 % oppgir at de har god kunnskap om oppdrettsfiskens velferd.[20]
2021: 28 % nordmenn oppgir å ha latt være å kjøpe kjøtt/fisk fordi de har vært bekymret for dyrevelferden i produksjonen. 15 % av disse nordmenn oppgir at dette gjaldt kjøp av oppdrettsfisk.[20]
2020: Kun 43 % av nordmenn er positive eller svært positive til fang og slipp. Nesten én av fem (19 %) er svært negative til fang og slipp.[19]
7. Opinionsundersøkelser om vegetar og kjøttforbruk
Antall nordmenn som lever av vegetarmat er noe usikkert. Det beror bl.a. på hvordan begrepet «vegetarianer» defineres.
2022: 11 % av nordmenn oppgir at de er vegetarianere eller veganere. 27 % oppgir at de er enten vegetarianere, veganere, pescetarianere eller flexitarianere.[18]
2022: 6 % av nordmenn oppgir at de ikke spiser kjøtt fordi det oppleves som moralsk og etisk uakseptabelt, mens 2 % oppgir å ikke spise kjøtt av andre grunner.[22]
2021: 30 % av nordmenn oppgir at de forsøker å spise mindre kjøtt.[20]
2018: 3 av 10 nordmenn velger bevisst å ha kjøttfrie dager.[10]
2018: 19 % av nordmenn erstatter ofte eller en gang iblant animalske meieriprodukter med plantebaserte produkter.[10]
2018: 18 % av nordmenn erstatter ofte eller en gang iblant kumelk med plantemelk.[10]
2018: 15 % av nordmenn bytter ofte eller en gang iblant ut noe av kjøttet med gryn eller korn.[10]
2018: 26 % av nordmenn ønsker å minke inntaket av utvalgte proteinkilder på grunn av dyrevelferd.[10]
2018: 20 % av nordmenn har de siste 2–3 år endret kostholdet som en følge av dyrevelferd.[10]
2018: 42 % av nordmenn bytter ofte eller en gang iblant ut noe av kjøttet med grønnsaker.[10]
KILDER
Når ikke annet er oppgitt, er kilden i form av en rapport fra opinionsbyrået.
1. Opinionsundersøkelse utført i januar og februar 2014. Omtalt i: Pejman, N., Kallas, Z., Dalmau, A. and Velarde, A., “Should Animal Welfare Regulations Be More Restrictive? A Case in Eight European Union Countries”, Animals 9 (4): 195, 2019.
2. Ipsos MMI for Tankesmien Agenda og AgriAnalyse , Opinionsundersøkelse i uke 10 og 11, 2015. Omtalt i: Ipsos MMI, Meninger om norsk mat, Perspektivnotat, 2015.
3. Ipsos, Opinionsundersøkelse i oktober og november 2015. Omtalt i: Bazzani, C., Gustavsen, G. W., Nayga, Jr., R. M., Rickertsen, K, «A comparative study of food values between the United Stated and Norway», European Review of Agricultural Economics, 45 (2): 239-272, 2018.
4. YouGov for Matprat, Opinionsundersøkelse i mars 2016.
5. Matprat, Opinionsundersøkelse i februar 2016. Omtalt i: Matprat, «Bærekraft – Verden sett fra et forbrukerperspektiv», Presentasjon på konferansen MEETeat, 16. mars 2016.
6. Sentio for Nationen, Opinionsundersøkelse i november 2016. Omtalt i: Nationen, «Fleirtalet vil forby oppdrett av pelsdyr», s. 4–5, 29. desember 2016.
7. SynoInt for Dyrevernalliansen, Opinionsundersøkelse i oktober 2017.
8. Epinion for Matprat, Opinionsundersøkelse i mai 2017. Omtalt i: Animalia, Kjøttets tilstand 2017, Rapport 2017.
9. Sentio Research Norge for Animalia, Opinionsundersøkelse i juni 2015. Omtalt i: Animalia, Kjøttets tilstand 2015, Rapport, 2015.
10. Norstat for SIFO, Opinionsundersøkelse i mai 2018. Omtalt i: Bugge, A. B. og Alfnes, F., Kjøttfrie spisevaner og proteinrike plantebaserte produkter – hva tenker forbrukerne?, Oppdragsrapport 14, 2018.
11. Organic-PLUS opinionsundersøkelse våren 2019. Omtalt i: Landbruksdirektoratet, Produksjon og forbruk av økologiske jordbruksvarer, Rapport for 2019, 2020.
12. YouGov, Opinionsundersøkelse i juli og august 2020. Omtalt i: YouGov, Brand boycotters, Report, 2020.
13. SynoInt for Dyrevernalliansen, survey i oktober 2018.
14. Sentio Research Norge for Animalia, Opinionsundersøkelse i juli 2019. Omtalt i: Animalia, Kjøttets tilstand 2019, Rapport, 2019.
15. Respons Analyse for Dyrevernalliansen, Opinionsundersøkelse i september 2020.
16. Respons Analyse for Dyrevernalliansen, Opinionsundersøkelse i september 2020.
17. Cint for Dyrevernalliansen, Opinionsundersøkelse i oktober 2016.
18. Orkla Sustainable Life Barometer, Opinionsundersøkelse i oktober 2022. Omtalt i: Orkla, Epost til Dyrevernalliansen 26. juni 2023.
19. Kantar TNS for Natur- og miljøbarometeret, Opinionsundersøkelse i juni og juli 2020.
20. Norstat for SIFO, Opinionsundersøkelse i februar 2021. Omtalt i: Bugge, A. B. og Schjøll, A., Miljø- og dyrevelferdsspørsmål knyttet til produksjon og forbruk av fisk og kjøtt – hva er forbrukernes betraktninger og betenkeligheter, SIFO rapport 6, 2021.
21. YouGov for Matprat, Opinionsundersøkelse i september 2021. Omtalt i: Zondag, A. (Matprat), «Omdømmet i lys av negativ oppmerksomhet og samfunnsdebatt– påvirker dette folks forbruksvaner?», Foredrag på konferansen Gris i ’22, 8. november 2022.
22. YouGov for Matprat, Opinionsundersøkelse i mai 2022. Omtalt i: Zondag, A. (Matprat), «Omdømmet i lys av negativ oppmerksomhet og samfunnsdebatt– påvirker dette folks forbruksvaner?», Foredrag på konferansen Gris i ’22, 8. november 2022.
23. Sentio Research Norge for Animalia, Opinionsundersøkelse i juni 2022. Omtalt i: Animalia, Kjøttets tilstand 2022, Rapport, 2022.
24. Respons for Matprat, Opinionsundersøkelse i mai 2019.
25. YouGov for Matprat, Opinionsundersøkelse i mai 2022. Omtalt i: Matprat, Epost til Dyrevernalliansen 19. januar 2023.
26. Respons Analyse for Dyrevernalliansen, Opinionsundersøkelse i juni 2023.
27. Stancu, V. et al., Food sustainability understanding in the Nordic-Baltic countries, Report of the Food sustainability understanding in the Nordic-Baltic region as a basis for a labelling framework in Europe Project, 2023.
28. YouGov for Forbrukerrådet, Opinionsundersøkelse i februar 2023.
29. Johanssen, J. R., Holdninger til systemer for hold av melkeku og kalv – En spørreundersøkelse blant 1000 nordmenn, Norsøk Rapport 9 (21), Norsøk, 2024.
30. Respons Analyse for Dyrevernalliansen, Opinionsundersøkelse i juni 2024.
31. Sapience for Eurogroup for Animals, Opinionsundersøkelse i mars–april 2024.
32. Tangen, H. et al., Holdninger til fiskevelferd og norsk oppdrettslaks i Tyskland, SIFO Notat 6, OsloMet, 2024.
33. YouGov, Opinionsundersøkelse i mai 2024. Omtalt i: Misund, A. et al., Social acceptance for salmon produced in new production systems, Report to the Research Council of Norway, SINTEF, 2024.
