– Vi kan ikke vente på at kjøttindustrien skal forbys, sier moralfilosof Peter Singer. Han oppfordrer dyrevenner til å fokusere på å bedre forholdene for dyrene her og nå.
Den australske moralfilosofen Peter Singer var på besøk i Norge i høst, og åpnet ex-phil semesteret med et foredrag. Vi var så heldige å få et eksklusivt intervju med den velkjente og kontroversielle professoren.
Tidlig engasjement
Peter Singers interesse for dyr kom ved en tilfeldighet da han var i tjueårene og studerte ved universitetet i Oxford.
– Jeg spiste lunsj med en som var vegetarianer. Dette var i 70-årene, så det var veldig sjeldent å være vegetarianer på den tiden. Jeg spurte hvorfor han ikke spiste kjøtt, og han sa at han ikke var enig i hvordan dyr blir behandlet for å ende opp på tallerkenen min. Så jeg spurte litt mer og gjorde egne undersøkelser, og fant ut hvor enorme lidelser vi påfører dyrene.
På 70-tallet var dyrevernorganisasjoner mest opptatt av hunder og katter – hovedsaklig de dyrene som folk umiddelbart sympatiserte med. Det ble ikke snakket om de dyrene som ble spist.
– Dette var et enormt område med lidelse som jeg tenkte at noen må gjøre noe med. Jeg var lært opp i etikk, og selv om jeg bare var en student på den tiden, så tenkte jeg at jeg skulle begynne å lese og tenke mer rundt dette, og skrive om det.
Gradvis tilnærming
Organisasjoner som Dyrevernalliansen arbeider for å bedre forholdene for dyr i intensivt landbruk. Men hva er egentlig best; ville det vært bedre å jobbe for å forby industrien enn å jobbe for å bedre forholdene?
– Hvis vi bare kunne knipse og fått hele kjøttindustrien til å forsvinne, så ville jeg selvfølgelig knipset med fingrene, men dessverre fungerer det ikke på den måten. Vi må utdanne folk slik at de får mer kunnskap om utnyttelse av dyr, men det er vanskelig på grunn av de store kommersielle interessene. Dessuten er folk vant til å spise dyr, så de har ikke lyst til å endre seg. Derfor må vi gjøre det vi kan for å redusere lidelsen til dyrene nå. Vi kan ikke vente på at kjøttindustrien skal forbys, sier han.
Singer poengterer at når vi lykkes i å redusere lidelse, gjør vi samtidig animalske produkter litt dyrere:
– Og når det skjer vil folk velge å kjøpe mer av andre produkter som ikke involverer dyr. Etterhvert som vi får bedre alternativer til kjøtt, tror jeg folk vil begynne å bevege seg vekk fra det. Jeg oppmuntrer denne trenden, og tror det er veldig viktig å jobbe for å bedre velferden til dyr nå, istedenfor å vente på at kjøtt skal forsvinne fra butikkhyllene.
Han ber dyrevernorganisasjoner om å finne ut hvor de kan hjelpe flest dyr. Det er ofte i industriell produksjon og fiskeoppdrett, der er det mange individer.
– Jeg vil at dyrevernorganisasjoner skal fokusere mer på disse områdene, og mindre på hunder og katter og dyr som folk generelt er mer tiltrukket av. Selvfølgelig bryr jeg meg om hvordan de har det, men de er færre, og det er mer sjeldent at de blir utnyttet og misbrukt på samme måte som dyrene i industriell produksjon, mener han.
Tror på fremgang
Moralfilosofen er optimistisk med tanke på fremskritt for dyrene, og tror at dyrerettighetsfilosofien vil spre seg de neste 20 årene.
– Spesielt om vi klarer å produsere bra plantebasert mat og kjøtt produsert i et laboratorium. Hvis folk spiser mer av slikt, vil de på sikt ikke føle at de må forsvare industrien som produserer dyr og den lave statusen dyrene har i denne produksjonen. Jeg håper at vi i fremtiden kommer til å se større forandring og mer empati med dyr som lider.
Han har tre konkrete råd til de som vil hjelpe dyr:
– Jeg vil råde de som vil hjelpe dyr til å først og fremst slutte å spise dem. Fordi når vi spiser dyr sender vi samtidig et signal om at vi kan bruke dyrene; at de er lavere enn oss. Og det er ikke bra. For det andre kan du, hvis du har mulighet, donere penger til en effektiv dyrevernorganisasjon, for alle organisasjoner trenger ressurser. Og sist: hvis du er medlem av en organisasjon og den ber deg gjøre noe, for eksempel skrive brev eller bruke forbrukermakten din, så prøv å gjøre det. Sammen står vi sterkere.
