Hvordan er dyrevelferden i økologisk matproduksjon i forhold til konvensjonell matproduksjon?

Dyrevernalliansen verdsetter øko-merkets grunnleggende prinsipp om dyrevelferd. Selv om det norske øko-regelverket er en EU-forordning som ikke i seg selv sikrer dyrevelferden fullt ut, vet vi at mange øko-bønder frivillig gir dyrene betydelig bedre velferd enn minstekravene.

For flere dyreslag er det marginale forskjeller på det regelverkspålagte dyrevelferdsnivået i økologisk og «vanlig» drift.  

En annen utfordring er at øko-regelverket ofte bare gir anbefalinger, uten å stille krav. Det er derfor i stor grad opp til hver enkelt gård å sette dyrevelferden høyt.

Enkelte bønder gjør mye fint for dyra og skal ha all honnør for det, men Dyrevernalliansen ønsker seg et økologisk regelverk som setter dyrevelferd høyere på agendaen. I Sverige er forskjellen på økologisk og konvensjonelt dyrehold større, når maten er merket med det økologiske merket «Krav». Dette er fordi «Krav» er underlagt et ekstra regelverk i tillegg til EUs økologiforordning.

Til sammenligning er det norske «Debio»-merket kun på nivå med minimumskravene i EUs økologiforordning. Det er behov for særnorske økologiske tilleggsregler på dyrevelferd, både for å heve dyrevelferdsnivået generelt og for å tilpasse det til særnorske behov. Sammenlignet med land lenger sør i Europa, har Norge for eksempel gjerne lenger «innetid» om vinteren, noe som gjør  at norske storfe og småfe blir værende mye innendørs mange måneder i strekk. EUs økologiforordning er i for liten grad tilpasset en slik lang periode inne. 

Et annet eksempel er høner, som er jungeldyr og ikke liker kulde. For at de skal få samme mulighet til å være ute som høner i sørlige land, er det behov for vinterhage (overbygget veranda).