Kastrering av gris er noe ganske annet enn kastrering av hund og katt. Familiedyrene våre får narkose og langvarig smertelindring, mens grisunger får kortvarig lokalbedøvelse injisert rett i pungen.
Når familiedyr kastreres, får de full narkose i sterile omgivelser og oppfølgende smertebehandling i opp til fire dager etterpå. Grisunger er fullt bevisste og må holdes fast under operasjonen. De får kun lokalbedøvelse og smertestillende middel. Lokalbedøvelsen blir injisert rett i pungen, noe som er svært smertefullt.
Lokalbedøvelsen grisungene får, må stikkes dypt inn i testikkelen for at bedøvelsen skal nå sædstrengene. Etter at testiklene har blitt klemt ut og sædstrengene er kuttet, sys ikke såret i pungen igjen. Grisungene settes rett ned i bingen etter operasjonen, og de får ingen oppfølgende smertebehandling.
Unntak fra loven for kirurgisk grisekastrering
Dyrevelferdsloven sier klart og tydelig at dyr ikke skal opereres eller få fjernet kroppsdeler uten at det foreligger forsvarlig grunn ut fra hensynet til dyrets helse. Kirurgisk kastrering av grisunger gjøres kun av hensyn til mennesker som ikke liker rånesmak på kjøttet, og har ingenting med hensynet til grisungenes helse å gjøre. Kirurgisk kastrering gir tvert i mot høyere dødelighet og økt risiko for infeksjoner. Det åpne operasjonssåret medfører en infeksjonsport for bakterier som finnes i grisens miljø.
Det har blitt gjort et unntak fra dyrevelferdsloven for å lovliggjøre kirurgisk grisekastrering, selv om det fins et fullgodt alternativ – nemlig vaksine mot rånelukt.
Dyrevernalliansen har laget en infografikk som gjør det lett å sammenlikne kirurgisk kastrering av gris, katt og hund.
