Lurer du på å skaffe deg hund, eller har allerede bestemt deg, men er usikker på hvordan du bør gå frem? Lurer du på hvilken hunderase som passer deg? Her er tips til hva du bør gjøre og tenke på!

Før man skaffer seg hund er det viktig å tenke nøye over hva slags type hund som passer best for dere. Husk at han eller hun skal være en del av familien i lang tid, og må få være et fullverdig medlem av familien.

Har jeg tid og råd til hund?

Mange hunder kan bli over 15 år gamle, og det å ha en hund krever mye tid og penger. Som ansvarlig hundeeier må du sørge for at hunden får godt fôr og utstyr, forsikring, og dekke veterinærkostnader. Dette kan koste flere tusen kroner i året. I tillegg kan det oppstå uforutsette utgifter. Hunden trenger å lære gode vaner, og den trenger nærhet, sosialisering, og både mental og fysisk aktivitet. En hund må luftes minst tre ganger om dagen.

Det er også viktig å få kunnskap om hundehold på forhånd. Du kan begynne med å lese Mattilsynets veiledning om hold av hund, ”På talefot med hunden” av Turid Rugaas og «Hverdagslydighet fra valp til voksen» av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber.

Dyrene trenger et dyrepoliti som er mer enn en fin fasade!

Skriv under for et sterkere dyrepoliti!

Hvilken hunderase eller type passer meg?

Hvis du etter nøye vurdering bestemmer deg for å få en hund, må du vurdere hvilken type hund som passer best for deg: En omplasseringshund eller en valp? En blandingshund eller en renraset? Hvilke hunderaser kunne passe for deg? Tispe eller hannhund? Tenk grundig gjennom dette. Ikke velg basert på utseende! Hunden du synes er søtest, passer ikke nødvendigvis til din livsstil og hverdag, og du vil bli like glad i en hund med et annet utseende.

En god match!

Hvis du har barn eller planlegger å få barn i løpet av hundens levetid, må du finne ut hvordan hunden er med barn og jobbe for at de skal trives sammen. Hunder og barn skal alltid være sammen under tilsyn av en voksen. [1,2]

Hunden du velger, bør passe til din livsstil og familie. Men du må også være forberedt på å tilpasse deg hundens behov. Trenger hunden mer mental stimulering enn gjennomsnittet? Er du villig til å bruke mye tid på pelsstell, eller bør du velge en hund med lettstelt pels? Foretrekker du å støvsuge røytepels, eller lære å klippe en hund som må klippes?

Ulike hunderaser har ulike egenskaper og behov

Vil en aktiv hund få oppfylt sine behov og trives hos deg, eller bør du velge en roligere hund med mindre aktivitetsbehov? Se også på hva hunderasen er avlet til og hvilke egenskaper og aktivitetsnivå dette medfører. Egenskaper som er en fordel for noen, kan være en ulempe for andre. For eksempel kan en hund som lett varsler være et godt valg hvis du bor landlig og ønsker en hund som sier fra når noen parkerer på tunet. Men hvis du bor i en byleilighet, kan en slik hund lett finne mye å bjeffe på.

Hunderasen for meg?

Husk også at det er store forskjeller mellom individer av samme rase, og at hunder påvirkes av sitt levemiljø og eieren. Rasetilhørighet gir deg derfor bare en pekepinn på hundens potensielle egenskaper. Ønsker du en spesifikk rase, kan det være lurt å møte mange individer av denne rasen for å sikre at dette er en type hund som vil trives hos deg, og som du vil trives sammen med. Oppsøk rasemiljøer og still spørsmål! De fleste elsker å prate om sin egen hund.

Hva med å velge en omplasseringshund?

Ved å velge en omplasseringshund hjelper du en hund som virkelig trenger et nytt hjem. Du får også muligheten til å velge en som passer for deg og ditt liv, ettersom hunden er eldre og du kan få informasjon om dens personlighet, hva den liker og ikke liker. I tillegg unngår du den utfordrende valpe- og pubertetstiden ved å velge en eldre hund, som vanligvis også er stueren.

Omplasseringshunder er naturligvis svært ulike, og noen kan være lite sosialiserte og ha erfaringer som gjør dem usikre i forskjellige situasjoner. Det er viktig å ta hensyn til dette og få informasjon om hundens individuelle behov, vaner og uvaner fra tidligere. Vær klar over at det kan ta flere måneder før hunder slapper av og viser sitt sanne jeg i et nytt hjem. Vær tålmodig med hunder som har opplevd store livsendringer. Du må være forberedt på at det kan dukke opp uforutsett atferd etter en stund.

Mange grunner til omplassering

Selv om noen omplasseringshunder kommer fra dårlige hjem, omplasseres hunder også av andre grunner. Eieren kan ha blitt allergisk, syk, eller omkommet, eller livssituasjonen kan ha endret seg uventet. Det kan også være at noen har hatt flere hunder som ikke har gått godt sammen, slik at en av dem må omplasseres. En omplasseringshund trenger derfor ikke være mer krevende enn en hund kjøpt fra oppdretter som valp.

Jeg vil kjøpe en spesiell hunderase fra oppdretter!

Hvis du velger å kjøpe en renraset valp, er det viktig å velge en seriøs oppdretter. En dyktig oppdretter stiller spørsmål og krav til deg som valpekjøper og forventer at du besøker dem og hundene før du får kjøpe valp. Vær kritisk når du velger rase: Noen hunderaser har faktisk en rasestandard som er unaturlig og helseskadelig. [3, 4], Det er viktig å være bevisst på dette og undersøke helsestatusen til hundetypen du ønsker. Dette er spesielt viktig ved kjøp fra oppdretter for å unngå å støtte helseskadelig oppdrett. For eksempel kan hunder med korte snuter, som mops og fransk bulldog, få pusteproblemer og ha for kort kjeve til å få plass til tennene.

Avl og sykdom hos ulike hunderaser

Noen raser kan ha store helseutfordringer, og det er viktig å være klar over dette når du velger rase. Alvorlig sykdom hos din kjære hundevenn kan være fortvilende både for deg og hunden. For eksempel er cavalier king charles spaniel utsatt for mange arvelige sykdommer, inkludert syringomyelia, som kan føre til at hodeskallen blir for trang for hjernen. Det er nå forbudt å drive avl på hunderasen cavalier, mens avl på engelsk bulldog er mulig under et bestemt avlsprogram.

Du bør unngå å kjøpe hunderaser der alvorlig sykdom er utbredt. Noen raser kan ha helseproblemer hvor risikoen synker drastisk ved avl på riktige individer. Det er viktig å gjøre grundig research når du velger oppdretter. Noen hunderaser, spesielt mindre raser som pomeranian og papillon, kan ha problemer med blant annet en knesykdom som heter patellaluksasjon. Dette kan oppdages hos veterinær, slik at man kan avle på individer som har minst mulig av sykdommen i sin slekt.

Oppdretter lover…

Du bør være skeptisk hvis en oppdretter gir garantier for væremåte eller helse, siden det er vanskelig å forutsi med levende individer. Hvis oppdretter lover en valp som er «glad bare den får være med familien», allergifri eller glad i barn, bør du være mistenksom. Husk også at «friske foreldre» ikke nødvendigvis betyr at alle nødvendige helseundersøkelser er tatt, eller at annen nær slekt er frisk. Still spørsmål! En seriøs oppdretter vil sette pris på at du er så seriøs at du spør.

Spør oppdretter om hva slags start på livet valpen har fått. Har oppdretteren gitt valpene en god start i hjemmemiljøet og sørget for at de er godt rustet for verden? Eller har valpene vokst opp nesten for seg selv i et uthus uten særlig stimuli? Hvis oppdretteren har svært mange kull i året, bør du være skeptisk. Det krever tid og oppmerksomhet å følge opp et valpekull på en god måte.

Er det bedre med blandingshund enn rasehund?

Det kan man ikke si generelt. Hvordan en blanding blir, avhenger av hvilke raser som inngår i blandingen. Et problem med blandingsavl er at man ofte har lite oversikt og kontroll over foreldredyrenes linjer – deres slekt. Derfor risikerer man å blande to hunder fra linjer med høy forekomst av samme arvelige sykdom. For eksempel kan labrador og puddel, ofte kalt labradoodle, begge være disponert for PRA, en øyelidelse som kan føre til blindhet. I blandingsavl kan man også risikere å blande to hunder som har høy forekomst av ulike sykdommer i linjene. Da kan valpene få sykdommer fra begge foreldrene.

Kynisk oppdrett

Det finnes mange kyniske mennesker som tjener penger på å selge blandingshunder fra foreldredyr som ikke har tatt de nødvendige helsetestene før avl. Disse hundene selges ofte til mye høyere pris enn hunder fra seriøse oppdrettere. For eksempel kan et blandingskull av puddel og golden retriever selges til dobbel pris av en renraset puddel fra en gjennomtenkt kombinasjon.

Oppdrettere av renrasede hunder er heller ikke alltid seriøse. Det kan være lurt å sjekke raseklubbens nettsider og sikre at oppdretteren du har sett deg ut, følger raseklubbens krav. Dette er ingen garanti for en god oppdretter, men det sikrer at noen minimumskrav blir fulgt.

Ikke støtt smuglernæringen!

Vær oppmerksom på at smugling av hunder til Norge dessverre er et økende problem. Unngå å kjøpe smuglerhund, da dette kan sette hunden, deg selv og andre i helserisiko, samt støtte smuglernæringen. Vær skeptisk hvis du bare får lov til å hente valpen på steder som en bensinstasjon eller rasteplass, og hvis du ikke får hilse på noen av valpens foreldre.

Ved omsorgsovertakelsen

Du skal tidligst overta en hund ved åtte ukers alder. Hunden bør ha en fersk veterinærattest som er høyst én uke gammel, og den må følges opp med helsesjekk og vaksiner årlig. Du bør også skrive en kjøpskontrakt eller kontrakt for omsorgsovertakelse ved overtakelsen. Se Dyrevernalliansens standardkontrakt for omsorgsovertakelse av familiedyr.

Hunden kan når som helst bli syk, og veterinærutgifter kan bli veldig høye. En operasjon og innleggelse hos veterinær kan fort koste minst 50 000 kr. Tegn en god dyreforsikring med en gang! Du bør også identitetsmerke hunden. Slik kan den spores tilbake til deg hvis dere kommer bort fra hverandre. ID-merking er også nødvendig for å få utstedt pass for utenlandsreiser.

Følg loven!

Som fersk hundeeier er det viktig å sette seg inn i lovverk angående hundehold. I tillegg til dyrevelferdsloven har vi i Norge hundeloven, som stiller strenge krav til både hunder og eiere. Det er også et raseforbud mot seks hunderaser og blandinger av disse. Hvis din hund kan ligne på en av disse typene, må du ha dokumentasjon på at hunden er lovlig. Ellers risikerer hunden i verste fall å bli avlivet.

Hvordan skal jeg sosialisere valpen og lære henne gode vaner?

Vær hjemme den første tiden og venn henne gradvis til å være alene hjemme. Hvis du har valp, bør du starte sosialiseringen og innlæring av gode vaner tidlig. De første tre levemånedene er hunden veldig tillitsfull, så det er viktig å introdusere henne for nye personer, andre hunder og dyr, biler og ulike situasjoner. Unngå å skremme eller overstimulere henne! Les «Valpen flytter hjemmefra» av Linn Palm for å få kunnskap om sosialisering og gode vaner.

Det er lurt å gå på hundekurs for å få profesjonell hjelp med trening, sosialisere hunden og bli kjent med andre hundeeiere. Hundeskoler varierer i kvalitet, så velg et kurs basert på en positiv læringsfilosofi, med få deltakere og en dyktig instruktør.

Hvordan skal jeg trene hunden?

Belønningsbasert trening anbefales. Det betyr at du belønner hunden for det du ønsker at den skal gjøre, for eksempel å gå i slakt bånd i stedet for å trekke, eller å ligge på et teppe ved kjøkkenbordet i stedet for å stjele mat fra barna. En belønning er noe hunden vil ha. Det kan være godbiter, leker eller andre ting, som å hilse på et menneske eller få bade. Det kan være enklere å se hva du kan bruke som belønninger hvis du lager en liste over det beste hunden din vet. Listen kan for eksempel se slik ut:

Hunden min elsker…

• Hundepølse med biffsmak
• Leverpostei
• Leke med nabohunden
• Bade
• Leke med en sokk
• Snuse der det har gått løpetisper
• Gå spor etter hare, rev eller andre dyr som har gått her
• Rive i stykker papp
• Jage etter en leke som beveger seg fort langs gresset

Alt hunden vil ha, kan du bruke som belønning. Hvis han ikke vil ha en godbit, hjelper det ikke å dytte godbiten mot snuta; det vil ikke fungere som en belønning. Noen ganger kan man se at en hund for eksempel leker med en leke bare for å få mennesket til å slutte å mase. Følg med på kroppsspråket til hunden for å unngå slike situasjoner.

Trenger ulike hunderaser å trenes forskjellig?

Man hører noen ganger at en rase trenger «en fast hånd» eller en «tydelig leder». Som ny hundeeier kan du få høre at du må være hard mot hunden eller at belønningsbasert trening ikke virker på akkurat denne hunderasen. Det trenger du heldigvis ikke bry deg om – alle hunder lærer på samme måte.

Selvfølgelig er det forskjell på hvor fort hunder lærer og hvor motiverte de er for ulike belønninger. Hva hundene er avlet for vil også spille inn. Men uansett hunderase – positiv forsterkning (å belønne ønsket oppførsel) virker godt både på hunder og mennesker.

Hva om hunden gjør noe jeg ikke vil?

Om hunden gjør noe du ikke vil eller noe som kan være farlig, skal du selvfølgelig ikke bare stå og se på. Men det kan løses på en hyggelig måte. Ofte kan det hjelpe å tenke ut noe som er umulig for hunden å gjøre samtidig som den oppførselen du ikke ønsker. Noen eksempler:

• Hvis hunden hopper opp på gjestene, kan du belønne hunden før den rekker å hoppe opp. Fortsett å belønne for alle fire bein på bakken. Ganske snart vil hunden forstå at det lønner seg å holde alle labbene på bakken.
• Hvis hunden vil bort til alle den ser på tur, kan du belønne for at den tar kontakt med deg i stedet.
• Hvis den vil spise alt den finner på bakken, kan du lære den å bytte det den finner mot en skikkelig bra belønning fra deg.

Hva om hunden har tatt noe skikkelig ekkelt?

Finner hunden ting du ikke har lyst til å ta på, kan det være lurt å lære inn «slipp», slik at du belønner for å legge igjen det den fant og heller få noe godt hos deg. Lær dette godt inn hjemme før du forventer at det skal fungere ute i verden. Dette kan du for eksempel gjøre ved å leke med en middels interessant gjenstand, som en hundeleke eller en hanske. Når hunden har tatt godt tak i den, holder du fram en supergod godbit som hunden virkelig vil ha. Idet hunden slipper gjenstanden, sier du «slipp» og belønner.

Håndtere eller forhindre oppførsel?

Noen ting er enklere å forhindre enn å håndtere når de skjer. Og en del «problematferd» vil uansett forsvinne når valpen blir eldre og ikke lenger klør i tennene. For eksempel, hvis hunden prøver å tygge på stikkontakten, kan du sette en kompostgrind foran slik at den ikke er mulig å nå. Etter en stund vil hunden forstå at kontakten er umulig å nå og dermed slutte å prøve.

Noen oppdrettere og hundetrenere anbefaler å bruke bur til valpen både om natten og mens familien er på jobb og skole. Dette betyr mange timer i døgnet i bur. Det er viktig å huske på at når du henter valpen hjem, har den akkurat mistet alt som er kjent og trygt: mamma, søsken, oppdretter, lukter og sovesteder. Alt er nytt, og valpen er ofte bare åtte uker gammel, en liten baby!

Det viktigste er å gjøre valpen helt sikker på at den har kommet til et trygt og godt sted. Gi valpen masse omsorg og kjærlighet. Hvis du ikke vil ha valpen i sengen, kan du lage en lun soveplass rett ved siden av sengen din. Da føler ikke valpen seg forlatt. Hvis du er redd for at valpen skal skade seg på noe og derfor vil bruke bur, kan du heller valpesikre rommet godt. Barnegrinder i døråpninger og romdelere til avgrensning kan være til stor hjelp.

Når du begynner med hjemme-alene-trening, kan du gjerne avgrense plassen om du ønsker det. Men pass på at hunden har god nok plass til å kunne velge liggeplass og bevege seg fritt omkring. Å bruke lukket bur en hel arbeidsdag er i mange tilfeller ulovlig.

Gi hunden et godt liv!

Husk at en hund er helt avhengig av oss. Det er vi som bestemmer hva slags liv hundene skal ha. Ofte forventes det veldig mye av hunder, selv fra de er små valper som bare har vært i verden i noen uker. Å gi en hund et godt liv er et stort ansvar! Sørg for at hunden får gode opplevelser, mestring og en trygg og rik hverdag.

Lykke til med det nye familiemedlemmet!

Millie lurer på om det er noe galt med familien hennes

Kilder:

1. Steph Rousseau (2015): Keeping your child safe and your dog happy. Artikkel hos Pet Dog Trainers of Europe. Hentet fra: http://www.pdte.eu/#!Keeping-your-child-safe-and-your-dog-happy/c1ldq/5524eb720cf2aa18118f36c4
2. Mattilsynet: Veiledning om hold av hund. Hentet fra: http://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/kjaledyr_og_konkurransedyr/hund/veiledning_om_hold_av_hund.1458/binary/Veiledning%20om%20hold%20av%20hund
3. Rådet for dyreetikk (2010): Etiske vurderinger av dagens hundehold. Uttalelse desember 2010. 
4. Sandøe, P., I. H. C. Meyer, M. Fredholm og H. F. Proschowsky (2014): «Selektiv avl af racehunde og -katte: kan den ske på en velfærdsmæssigt forsvarlig måde?». I: Dyrevelfærd i Danmark 2014. København : Videncenter for dyrevelfærd. s. 36-48. Hentet fra: http://curis.ku.dk/ws/files/118766137/Avl_af_hunde_Dyrevelf_rdsrapport_2014.pdf