Forskning for å bedre velferden for grisen, unngå dødelighet hos unge laks, og videreutvikling av kunstig hud istedenfor forsøksdyr – dette er noen av de spennende forskningsprosjektene som blitt tildelt midler fra Dyrevernalliansens forskningsfond nå i 2021.
Formålet med Dyrevernalliansens forskningsfond er å finansiere forskning av god vitenskapelig kvalitet som bidrar til å fremme dyrs velferd. Fondet legger stor vekt på at forskningsmetodene skal være etisk akseptable, altså ikke påføre dyr lidelse eller død.
Forskningsfondet deler i 2021 ut 1,5 millioner kroner til forskning og utvikling til beste for dyr. Takket være økt støtte, har så mange som fem lovende prosjekter fått tildelt midler i år!
Forskning på uteliv og bedre dyrevelferd for grisen
Ansvarlig søker: NORSØK
Forskerne i NORSØK har fått tildelt midler for å se på hvordan ulike typer utehold av gris best kan gjøres. Målet er både å finne praktiske løsninger som vil fungere i Norge. De skal også utarbeide en metode for å måle velferden for gris i ulike former for utendørs drift.
Forskningen skal baseres på datainnsamling fra norske gårder og kartlegging av eksisterende litteratur. De skal også gjøre utprøving av velferdsindikatorer i besetninger med utegris.
Forskning på velferd og dødelighet hos sjøsatt smolt
Ansvarlig søker: Veterinærinstituttet
I dette prosjektet skal forskerne kartlegge dødelighetsårsaker for laksesmolt i den første tiden etter de blir satt ut i sjøen. I tillegg skal de identifisere risikofaktorer for økt dødelighet og redusert tilvekst i denne første delen av sjøfasen. Dette er en sårbar periode for laksen, ettersom de blir flyttet fra ferskvann til sjøvann, og fordi de blir håndtert og transportert til et nytt miljø.
Det skal benyttes et stort datasett med informasjon fra settefiskprodusenter i Norge. Denne forskningen gjøres for å identifisere hva som kan gjøre at laksen får det bedre og at flere overlever i denne sårbare tiden.
Videreutvikling av hudforskning uten dyreforsøk
Ansvarlig søker: UiT, avdeling for farmasi
På Universitetet i Tromsø (UiT) jobber de med hudforskning. I 2011 mottok denne avdelingen midler fra Dyrevernalliansens forskningsfond som de benyttet til å utvikle en kunstig hudtest. Dette gjør det mulig å teste hudprodukter og legemidler uten bruk av forsøksdyr, og er derfor en erstatning for smertefulle dyreforsøk. I år mottar UiT midler til innkjøp av nytt utstyr som vil bli benyttet til å videreutvikle denne hudforskningen, og å gi nye muligheter innen hudterapi.
Grundig analyse av Norges forbruk av forsøksdyr
Ansvarlig søker: Norecopa
Norge har et høyt forbruk av forsøksdyr, spesielt innenfor fiskeoppdrettsnæringen. Norecopa har mottatt midler fra forskningsfondet for å innhente detaljerte tall om det nasjonale årlige forbruket av forsøksdyr. Denne informasjonen skal analyseres. Resultatene vil så bli offentliggjort slik at andre forskere og interesserte også får tilgang til den. Formålet er å vise hvilke tiltak som er de mest effektfulle for å kunne redusere antall forsøksdyr i Norge, og for å redusere antall dyr som lider i forsøk.
Utredning for å sammenligne velferd til ulike slaktekyllingraser
Ansvarlig søker: Veterinærinstituttet
At kyllingrasen Ross 308 har dårlig dyrevelferd på grunn av avl for hurtig vekst er anerkjent i forskningsmiljøer over hele verden. Men for å få ekstra slagkraft i arbeidet med å få kyllingnæringen i Norge til å fase ut denne rasen, trenger vi også norsk forskning for å fastslå dette en gang for alle. I fjor fikk Veterinærinstituttet tildelt midler for å kartlegge tilgjengelig datagrunnlag som kan brukes for å sammenligne velferden til ulike slaktekyllingraser i Norge. I år har Veterinærinstittutet fått tildelt ytterligere midler til en utvidelse av dette forprosjektet, siden det er en krevende kartlegging. Forprosjektet har som mål å danne grunnlag for et stort, norskt forskningsprosjekt som skal vise forskjellen i velferd mellom Ross 308 og mer sakterevoksende kyllingraser.
Hovedpartnere for Dyrevernalliansens forskningsfond:
