Dun kan komme fra mishandlede fugler

Dun brukes blant annet i jakker, puter og dyner. Til én dyne kan det gå med dun fra 75 fugler. Det er ender og gjess som brukes i dunproduksjon, og produksjonen innebærer betydelige utfordringer.

Gaasunge som ligger i gresset
Foto: iStock

Mange mellomledd gjør det vanskelig å få oversikt hvor dunet i klær, dyner og andre produkter stammer fra. Mesteparten av verdens dunproduksjon skjer i Kina, som har mangelfull lovgiving og kontroll.

Dunet produseres på gårder der fuglene også brukes til kjøttproduksjon. Gårdene kan være alt fra små familiebruk til store industrielle anlegg. Det er store forskjeller i dyrevelferdsnivå.

Risiko for levendeplukking og foie gras

Foie gras tvangsforing

I industriell produksjon holdes fuglene i store flokker, og det er ikke vanlig med tilgang på bade- og vaskevann. Ender og gjess har et sterkt behov for å svømme og bade i vann. Jevnlig tilgang til vann er essensielt for velferden – både for beinhelse, hygiene og for å få utløp for basale adferdsbehov.

Et annet mulig dyrevelferdsproblem er levendeplukking, som innebærer at fjær plukkes av når fuglene er i live. Plukkingen, som skjer med høyt tempo, er smertefull og kan føre til sår. Så snart dunet er ferdig prosessert, er det ikke lenger mulig å se hvorvidt det er levendeplukket eller ikke.

I tillegg kan det også forekomme at produksjon av foie gras – såkalt «gåselever» blir produsert på gårdene dun stammer fra. Det innebærer at fuglene tvangsfôres.

LES MER OM PRODUKSJON AV FOIE GRAS

Sertifisering kan hjelpe fuglene

Responsible Down Standard (RDS) er en global sertifiseringsordning, som blant annet har forbud mot levendeplukking og produksjon av foie gras. Standarden ble oppdatert i 2019, og da ble mange nye krav innført. Blant annet skal fuglene ha tilgang til skåler med vaskevann, og få komme utendørs fra seks ukers alder. Det skal være helseoppfølging og tilsyn to ganger daglig.

Minimumsnivået til RDS innebærer imidlertid fortsatt industriell produksjon, med de utfordringer dette medfører. Det er ikke noe krav om badevann eller om tilrettelegging for å få utløp for aktivitetsbehov relatert til næringssøk. Det er kun krav om 8 timers lys daglig, og ikke noe spesifisering om lyskvalitet eller -intensitet.  Likevel kan standarden sies å representere en betydelig forbedring.

Dyrevernalliansens arbeid

Dyrevernalliansen tok intiativet til en hjemmel i dyrevernloven som forbyr import av produkter som har medført alvorlig lidelse for dyr. Hjemmelen ble innført i 2009, og ligger under dyrevelferdslov §17. 

Dyrevernalliansen har jobbet for at Landbruks- og matdepartementet vil bruke denne hjemmelen til å innføre forbud mot import av levende plukket dun og import av foie gras. Det blir da opp til importøren å godtgjøre at produktet ikke stammer fra slik dyremishandling. For å være virksomt bør et slikt krav innebære at importøren må inngå avtaler med leverandør/underleverandør som forutsetter stedlige kontroller og økonomisk erstatningsansvar ved avtalebrudd.

Dyrevernalliansen oppfordrer publikum til å unngå å kjøpe ekte dun, eller å eventuelt kjøpe produkter som er RDS-sertifisert og bærer denne logoen:


Dyrevernalliansen jobber for dyrene som trenger det aller mest.
Les om noen av våre viktigste seire så langt.

Nyhetsbrev: Dyrevern Aktiv

Forbrukertips, finurlige fakta og engasjement.