Dyrevelferd i næringslivet og offentlige innkjøp

Dyrevernalliansen begynte å samarbeide med næringslivet om bedre dyrevelferd i 2003. I dag har flere store offentlige innkjøpere og over 850 selskaper tatt hensyn til dyrevelferd etter dialog med oss eller internasjonale dyrevernorganisasjoner vi samarbeider med.

Dyrevernalliansens arbeid omfatter klær, kosmetikk og hygiene, animalsk og plantebasert mat. Vår erfaring er at næringslivet ønsker å ta hensyn til dyrevelferd, men kunnskapsnivået er ofte lavt. Dyrevernalliansen har bistått mange selskaper slik at de har fått på plass sin første dyrevelferdspolicy. Når dette er gjort, blir det mulig å sette konkrete mål som gjør at bedriften over tid kan bedre produksjon og innkjøp. 

Kommuner stiller krav til dyrevelferd ved innkjøp

Norske kommuner er blant landets største innkjøpere. Vi har hjulpet Bergen kommune og Oslo kommune med å lage en mer dyrevennlig innkjøpspolicy. 

Bergen kommune stiller blant annet stiller blant annet krav til at meieri-, egg- og kyllingprodukter skal komme fra mer dyrevennlig drift. 

Oslo kommune vil også stille krav til bedre dyrevelferd når kommunen kjøper kjøtt og animalske produkter, for eksempel gjennom krav til dyrevernmerking.

Dyrevelferd i leverandørkjeden 

Vi har jobbet mest med matproduksjon, men også med klær og hygieneprodukter.

I 2015 innledet Dyrevernalliansen et toårig samarbeid med Rema 1000 og deres produsent Norsk Kylling. Et hovedmål var å bedre dyrevelferden for kylling. Våre veterinærer og sivilagronomer har gitt råd om hvilke forbedringer som bør gjøres. Over noen år ble flere endringer gjennomført. Først ble en mer saktevoksende kyllingrase er tatt i bruk, deretter fikk kyllingene mer plass og tilgang til dagslys.

Meny sluttet å selge buregg i 2013. NorgesGruppens andre butikker – Kiwi, Spar og Joker – faset ut salg av buregg i 2019.

– Vi har nå besluttet å gjennomføre en markedstilpasning på bakgrunn av trender i markedet og ønsker fra forbrukerne. Dette, sammen med dialogen vi har hatt med Dyrevernalliansen over tid, gjør oss trygge på at det nå er riktig å si nei til egg fra burhøns, sier Helle Tollehaugen, kategorisjef i NorgesGruppen.

Orkla er et av flere eksempler på næringslivsaktører vi har gitt råd til i deres arbeid med å utforme dyrevelferdskrav til sine leverandører internasjonalt.

Lanullva er en liten norsk produsent av ullklær. I likhet med de fleste andre kjøper de inn ullen fra utlandet. Lanullva har valgt å kun kjøpe sertifisert ull som sikrer krav til dyrevelferd, og har hatt tett dialog med Dyrevernalliansen i prosessen. 

Bergen kommune har etter dialog med Dyrevernalliansen stilt krav om at for eksempel vaskemidler ikke skal ha blitt testet på dyr.

Du som er innkjøper av mat kan finne konkrete råd i våre veiledende brosjyrer med anbefalte krav til dyrevelferd ved innkjøp av kylling, svinekjøtt, storfekjøtt, meieriprodukter og egg.

Appen Dyrevennlig

Vil du leve litt mer dyrevennlig i hverdagen? Appen vår, Dyrevennlig, hjelper deg. «Dyrevennlig» gir oversikt over klær, mat, hygiene og kosmetikk som er produsert med bedre dyrevelferd. Appen er gratis. 

Last ned Dyrevennlig i App Store og i Google Play.

Dyrevelferd i aktsomhetsvurderinger

Dyrevelferd må inkluderes i aktsomhetsvurderingene for flernasjonale selskaper. Dette er et krav fra OECD fra 2023. Vi har hjulpet flere bedrifter med å komme i gang, og Etisk Handel har verktøy du kan bruke.

Vi har tidligere bidratt til at Etisk Handel Norge har inntatt dyrevelferd som et av sine formål. Nå hjelper vi de andre medlemmene i Etisk Handel å forbedre sine leverandørkjeder når det gjelder dyrevelferd, blant annet ved å samarbeide med Etisk Handel om å holde kurs for bedrifter og offentlige etater. 

Dyrevelferdskrav i klesproduksjonen

Dyrevernalliansen arbeider for et motebilde uten pels. Etter dialog med oss har store deler av norsk motebransje vedtatt en dyrevelferdspolicy om å slutte med å selge eller vise ekte pels. Vi har samarbeidet internasjonalt med andre dyrevernorganisasjoner, slik at vi har kunnet påvirke selskaper i flere land.

Ullen i klær og garn som selges i Norge er som regel produsert i utlandet. Det finnes et titalls forskjellige merke- og sertifiseringsordninger for ull, og de har svært varierende innhold. Vi har gjennomgått disse ordningene og rangert dem i forhold til dyrevelferd. I denne forbindelse har vi vært i dialog med kjente merkevarer som har valgt å styrke kravene de stiller til sine leverandører.

Vår liste over anbefalte klesmerker uten pels og mulesing er svært populær hos forbrukerne.

Les også: Klær med bedre dyrevelferd.

Dyrevelferdspolicy for kosmetikk- og hygieneprodukter

Dyretesting av kosmetikk er nå forbudt i Norge og EU, men fortsetter i andre deler av verden. Kosmetikkselskaper som er tilstede i flere land, kan derfor fortsette dyreforsøk for eksempel i Asia.

Etter dialog med Dyrevernalliansen har mange titalls kosmetikkselskaper vedtatt å slutte med dyretesting. Vi samarbeider også internasjonalt med andre dyrevernorganisasjoner, slik at vi kan påvirke selskaper med filialer i flere land til å slutte å teste på dyr.

Du kan enkelt bidra i kampen mot grusom dyretesting. Med listen vår over kosmetikk- og hygieneprodukter som ikke er testet på dyr, finner forbrukeren lett frem til de mest dyrevennlige merkevarene.

Les også: Hygiene og kosmetikk som ikke er testet på dyr.

Dyrevernmerket og krav til mer etisk mat

Dyrevernalliansen bruker store ressurser på å hjelpe næringslivet å gå i en mer dyreetisk retning. Dette innebærer å etablere målsettinger for dyrevelferden, og stille krav til råvareprodusentene.

Dyrevernalliansen har etablert en sertifiseringsordning for bedre dyrevelferd i landbruket. Dyrevernmerket er heleid av Dyrevernalliansen, og innebærer inspeksjon på gårdene med tredjepartssertifisering. Når du velger mat merket med Dyrevernmerket kan du føle deg trygg på at dyrene har hatt bedre plass, sunnere kropp og mer aktivitet.

Les også: Velg med hjertet – velg mat som er Dyrevernmerket.

Gåselever

Gåselever, såkalt «foie gras», lages ved å tvangsfôre fuglene med pumpetrakt. Dyrene utvikler sykelig fettlever, som av noen anses som en delikatesse.

I perioden 2013–2015 kontaktet vi dagligvarekjedene, hotellkjeder og restaurantkjeder og oppfordret til å slutte å selge gåselever. Thon Hotels, Big Horn Steak House, Peppe’s pizza, og NorgesGruppen var blant dem som etter dette innførte dyrevelferdspolicy om å slutte å selge produktet.

Les også: Butikker, restauranter og hoteller sier nei til gåselever.

Redusert kjøttkonsum

Høyt kjøttforbruk forutsetter intensiv produksjon, som er negativt for dyrevelferden. Dyrevernalliansen arbeider derfor for å redusere kjøttkonsumet, og øke tilgangen til kjøttfri mat. Vi arbeider for bedre dyrevelferd i næringslivet ved å gi innspill om hva slags produkter det kan være gunstig å satse på, for eksempel vegetarburgere og vegetarisk pålegg.

Les også: Oversikt over plantebaserte alternativer til kjøtt, egg og meieriprodukter, fordelt på butikk.