Dyrevelferd er relevant for å nå flere av FNs bærekraftsmål. Dyrevernalliansen arbeider for å bevisstgjøre norske bedrifter om at dyrevelferd må inkluderes i deres arbeid for økt bærekraft.
FNs bærekraftsmål ble vedtatt i 2015, og er ifølge FN «verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030». For at noe skal være bærekraftig, må det tas hensyn til både miljø, sosiale forhold og økonomi.
Selv om dyrevelferd ikke er nevnt eksplisitt, er det et viktig hensyn ved gjennomføringen av mange av de 17 bærekraftsmålene. Bedre dyrevelferd kan faktisk bidra til å realisere flere av målene, og FN har de siste årene i økende grad påpekt dette. Første gang var følgende anbefaling i 2016, av FNs Committee on World Food Security:
«Improve animal welfare delivering on the five freedoms and related OIE standards and principles, including through capacity building programs, and supporting voluntary actions in the livestock sector to improve animal welfare.»
FNs Committee on World Food Security, Anbefaling D i paragraf VIII, med tittelen ‘Animal health and welfare’ i ‘Proposed draft recommendations on sustainable agricultural development for food security and nutrition including the role of livestock’, publisert av FNs Committee on World Food Security i 2016.
Dyrevelferd anbefales inntatt i FNs bærekraftsmål
I 2019 kom en ny påpekning om viktigheten av dyrevelferd, i FNs Global Sustainable Development Report. Denne rapporten er ment å fungere som en guide for hvordan FNs bærekraftsmål skal nås, ved å styrke det vitenskapelige grunnlaget for utforming av politikk og strategier.
Ifølge rapporten har dyrevelferd en klar sammenheng med menneskers helse og velferd, og dyrevelferd har blitt oversett i arbeidet for bærekraft hittil. Det er behov for redusert kjøttforbruk, både for bedre folkehelse og av miljøvernhensyn. Regjeringens klimaplan inneholder likevel ingen mål om å redusere kjøttforbruket.
Resolusjon vedtatt på FNs miljøforsamling under ledelse av Norge
I 2021 ble det vedtatt en ministererklæring i High Level Political Forum (HLPF) som oppfordret medlemsstatene til “an increased sense of ambition and urgency of action to protect wildlife and other living species”.
På et møte i FNs miljøforsamling i mars 2022, ledet av Norges utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), ble det gitt bred støtte til en resolusjon som kobler dyrevelferd til miljø og menneskehelse. Det ble også vedtatt at FNs miljøprogram skal utarbeide en rapport om sammenhengen mellom dyrevelferd, miljø og bærekraftig utvikling. Rapporten skal være klar til neste møte i miljøforsamlingen, UNEA-6.
Dyreetikk inngår i helhetlig tilnærming
FN er tydelig på at det må tas hensyn til de tre dimensjonene miljø, sosiale forhold og økonomi for at noe skal være bærekraftig. Bærekraftsmålene skal reflektere disse tre dimensjonene, og verdenssamfunnet må jobbe helhetlig ved å ta hensyn til de tre for å skape bærekraftig utvikling.
Den sosiale dimensjonen handler om å sikre at alle mennesker får et godt og rettferdig grunnlag for et anstendig liv. Det omhandler hvordan mennesker har det i et samfunn, om de får oppfylt rettighetene sine, og om de har mulighet til å påvirke egne liv og samfunnet de lever i. Dermed inngår også etikk og moral i denne dimensjonen. Det inkluderer holdningene til hvordan maten produseres og hvordan dyrene behandles.
Bærekraftsmål som har direkte sammenheng med dyrevelferd
Flere av målene har direkte sammenheng med dyrevelferd. Mål 2 og 14 i bærekraftmålene handler om landbruk og akvakultur:
- Bærekraftsmål 2 «Utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk». Ordet «landbruk» inkluderer husdyrproduksjon. Landbruksdyrs velferd og helse påvirker deres produktivitet og fertilitet, og dermed matproduksjon.
- Bærekraftsmål 14 «Bevare og bruke hav og marine ressurser på en måte som fremmer bærekraftig utvikling». Det å bruke havet inkluderer akvakultur og fiske. Bedre fangstmetoder vil både påvirke fiskens velferd, kvaliteten på fiskekjøttet og minske svinn eller bifangst. Bedre tilpasset levemiljø i fiskeoppdrett vil både påvirke produksjonsresultatene og fiskens velferd.
Dyrevelferd har indirekte konsekvenser for flere av bærekraftsmålene
Ifølge en analyse basert på innspill fra akademikere i åtte land har dyrevelferd relevans for alle målene. Her er to av eksemplene analysen peker på, der relevansen er indirekte:
- Bærekraftsmål 3 «Sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder». Ved å bedre dyrs velferd øker man deres motstand mot sykdom og zoonoser, som kan overføres til mennesker. Bedre dyrevelferd minsker dermed behov for antibiotika og reduserer risikoen for multiresistens.
- Bærekraftsmål 13 «Handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem». Klimaendringer har negative ringvirkninger for biologisk mangfold, inkludert dyr. Ulike dyreslag og avlslinjers evne til å mestre klimaendringene handler om dyrevelferd, og er samtidig en viktig brikke i å sikre matproduksjon.
Dyrevernalliansens samarbeid med Etisk Handel Norge
Stadig flere norske bedrifter knytter sine strategier opp mot FNs bærekraftsmål. Derfor arbeider Dyrevernalliansen med å spre informasjon om at dyrevelferd bør inngå i bedriftenes bærekraftsarbeid.
Vi samarbeider med Etisk Handel Norge, som har rundt 160 medlemsbedrifter. Etisk Handel Norge er en viktig kanal for å bidra til at norsk bedrifter inkluderer dyrevelferd i sine mål for eller rapportering av bærekraft. Dette vil legge grunnlag for tiltak som kan forbedre livene til millioner av dyr.
Her kan du lese mer om vårt samarbeid med Etisk Handel Norge.
Her kan du lese mer om Dyrevernalliansens samarbeid med næringslivet.
Kilder:
Dyrevernalliansen, Relasjonen mellom FNs bærekraftsmål og dyrevelferd, Fagnotat, 2022.
Keeling, L., Tunon, H., Antillon, G., Berg, C., Jones, M., Stuardo, L., Swanson, J., Wallenbeck, A., Winckler, C. and Blokhuis, H., «Animal Welfare and the United Nations Sustainable Development Goals», Frontiers in Veterinary Science, 10 October 2019.
