Lær- og skinnproduksjon foregår uten krav til dyrevelferd i mange land. Det er vanskelig å spore hvor produktene kommer fra. Millioner av dyr lider for å bli til sko, belter, vesker og møbler.
Lær og skinn benyttes i alt fra klær og sko til møbler og sportsutstyr. Bak de ferdige produktene skjuler det seg ofte en brutal virkelighet.
Hvor kommer skinnet fra?
En av de største utfordringene i dagens lær- og skinnproduksjon er mangelen på sporbarhet. Dette gjør det vanskelig å vite hvor dyrene kommer fra og hvordan de har blitt behandlet før de blir til lær- eller skinnprodukter.
Kina er verdens største produsent av lær og skinn. Brasil, Russland, India og Sør-Korea er andre store produsentland. Italia importerer mye huder og skinn, og bearbeider det til ferdig prosessert lær.
Kina har svak dyrevelferdslovgivning, og Russland har ingen dyrevelferdslov.
Dyrearter som brukes til lær- og skinnproduksjon
Produksjonen av lær og skinn omfatter et bredt spekter av dyr. Mesteparten kommer fra dyr i landbruket, men det brukes også eksotiske arter. Noen av de vanligste dyrene som brukes i skinnproduksjon er:
- Kyr og okser
- Sauer
- Geiter
- Hester
- Griser
- Eksotiske arter som kenguruer, krokodiller, bøfler, slanger og strutser
Det hevdes at også katter og hunder brukes til skinnproduksjon, men på grunn av mangelen på sporing i leverandørkjedene er dette usikkert.
Hva brukes skinn og lær til?
Rundt halvparten av alt lær og skinn som produseres, brukes til å lage sko og støvler av forskjellige typer. Resten brukes til klær som skinnjakker, belter og accessoirer som vesker, samt møbler og biler.
Det er likevel slett ikke alltid produktene merkes med hvilken type skinn eller lær de er laget av. I noen tilfeller gis skinnet navn som gjør det vanskelig å forstå hva det egentlig er.
Hva er lær, skinn og shearling?
Begrepene «hud», «skinn» og «lær» brukes ofte om hverandre, men de har forskjellige betydninger.
- Skinn kommer fra mindre dyr som sauer og geiter.
- Lær er huder og skinn behandlet med kjemikalier for å bevare det og gjøre det egnet til produkter som klær, sko og møbler.
- Shearling refererer til saueskinn hvor ullen fortsatt er festet til huden, og brukes ofte i vinterplagg og fottøy.
- Hud refererer til huden fra større dyr som kyr og hester.
Ingen sertifisering for dyrevelferd i lær- og skinnproduksjon
Til tross for ulike miljøsertifiseringer og forsøk på å bedre bærekraften i lær- og skinnindustrien, finnes det ingen ordninger som garanterer bedre dyrevelferd for disse produktene. Sporbarheten i leverandørkjedene stopper som oftest ved opprinnelsesland eller slakteri.
Det er derfor ikke mulig å vite hvilken gård dyrene kommer fra. Selv i Norge er det i dag ingen mulighet til å spore læret tilbake til gården. Dette skaper store utfordringer for å kunne dokumentere og sikre god dyrevelferd i produksjonen.
Skinn og lær skader miljøet
Dyrevelferd er ikke de eneste utfordringene i produksjonen av skinn, lær og huder. Produksjonen kan forårsake forurensning og bidra til avskoging. Merkevarer som selger skinn og lær bør derfor sette seg nøye inn i FNs bærekraftsmål, som også er relevante for dyrevelferd.
I mai 2023 vedtok EU-parlamentet en ny lov, European Union Deforestation Regulation (EUDR). Denne loven skal bekjempe avskoging ved å stille strengere krav til sporbarhet for råvarer, inkludert lær fra storfe.
Fra 30. desember 2024 må alle bedrifter som handler med rå eller bearbeidet lær i EU-markedet kunne dokumentere hvor læret stammer fra, helt tilbake til gården hvor dyrene ble holdt. Bedriftene må også gjennomføre risikovurderinger og tiltak for å redusere risikoen for at produktene deres bidrar til avskoging. Dette er en stor endring som kan bidra til bedre kontroll i forsyningskjeden og i tillegg på sikt styrke dyrevelferden i lærindustrien.
En svakhet ved dette er at EUDR-regelverket ikke vil gjelde for bedrifter som importerer og selger produkter som inneholder lær; som lærhansker og lærmøbler.
Selskaper som går foran
Selv om industrien som helhet har store utfordringer, finnes det selskaper som tar grep.
Noen selskaper jobber sammen i «Leather Working Group». De har blant annet samarbeidet om ressurser for gjennomføring av aktsomhetsvurderinger. Et annet initiativ er tatt av organisasjonen Textile Exchange, som eier flere anerkjente sertifiseringsordninger. De har startet en arbeidsgruppe som skal begynne å utarbeide krav til miljø, dyrevelferd og sosiale forhold i lær- og skinnproduksjon.
Her er noen eksempler på selskaper som har gjort fremskritt:
- Varner: Varner-gruppen har flere krav til dyrevelferd i sin leverandørkjede. De har et tydelig fokus på sporbarhet og stiller krav til at skinn som brukes i deres produkter skal komme fra dyr som er slaktet for kjøttproduksjon, ikke primært for skinnet. De samarbeider også med Leather Working Group (LWG).
- Hunter: Hunter, en britisk skoprodusent, oppgir at de kun bruker skinn som er restprodukter fra storfe, sauer, geiter og griser i matproduksjon. De krever at shearling kommer fra Responsible Wool Standard-sertifiserte gårder, men det er uklart hvordan de sikrer dette. Hunter avviser blant annet skinn fra dyr i Brasil, Amazonas, deler av Kongo og Mongolia på grunn av slaktemetoder. De avviser også skinn fra aborterte og nyfødte dyr.
- H&M: H&M har som mål å stille krav til dyrevelferden for skinn og lær innen 2030. De er også medlem av Leather Working Group og har en politikk om å ikke bruke skinn fra dyr som er avlet opp eller slaktet bare for skinnet.
Hva du som forbruker kan gjøre
Som forbruker kan du velge skinnfrie alternativer. Du kan finne sko, vesker og belter laget av tekstiler eller syntetiske skinnerstatninger.
Bruk dine egne ting lenger. Ved å forbruke mindre bidrar du til å senke etterspørselen, slik at færre dyr blir drettet opp.
Velger du å kjøpe skinn eller lær, er det lurt å kjøpe brukt. I second hand-butikker, nettbaserte bruktbutikker som Finn eller Tise og på loppemarkeder kan du finne mange skatter. Ved å velge brukt bidrar du ikke til at nye dyr blir drettet opp.
Ved kjøp av nye skinnprodukter er det lurt å velge varer av god kvalitet som varer lenge. Spør gjerne også i butikken om merkevarens retningslinjer for dyrevelferd. På denne måten kan du gjøre et mer informert og etisk valg, og butikkene blir klar over at det er etterspørsel etter produkter med bedre dyrevelferd.
Les også: Norges beste oversikt over motemerker og butikker som ikke selger ekte pels, og klesmerker som stiller krav til dyrevelferd ved ullproduksjon.
Hva gjør Dyrevernalliansen?
Dyr er ikke råmaterialer, men levende vesener som fortjener respekt og omsorg. Dyrevernalliansen arbeider for å få næringslivet til å bedre dyrevelferden i skinn- og lærproduksjon:
- Vi påvirker EU gjennom vårt medlemskap i Eurogroup for Animals – en sammenslutning av europeiske dyrevernorganisasjoner som påvirker utviklingen av EU-regelverket om dyrevelferd.
- Vi bistår norsk næringsliv slik at de kan sette seg konkrete mål for dyrevelferd, for eksempel gjennom aktsomhetsvurderinger. Dyrevernalliansen er medlem av Etisk Handel Norge, der vi blant annet bidrar med kurs for næringslivet.
- Vi er i dialog med internasjonale organisasjoner og bedrifter som kan stille krav til dyrevelferd, for eksempel Textile Exchange.
- Vi samler informasjon og opplyser forbrukere om et mer dyrevennlig forbruk av skinn, lær og andre produkter i klesindustrien.
Kilde: Larsen, T., Dyrevelferd i lær- og skinnproduksjon, notat, Dyrevernalliansen, 2023.
