Dyrevelferdsmeldingen er endelig klar, men innfrir ikke.
Dyrevelferdsmeldingen er en oversikt over alt norsk dyrehold. Den viser hvordan regjeringen mener at norske dyr bør ha det, og kan få betydning de neste 10–20 årene.
Dyrevernalliansen mener at dyrevelferdsmeldingen ikke svarer på de store utfordringene i norsk intensivt landbruk, fiskeoppdrett og dyreforsøk. – Dyr lider og dør, men politikerne lukker øynene, sier kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen, Live Kleveland.
Her er dyrevelferdsmeldingen – hovedpunkter:
Griser: slik vil regjeringen at de skal leve
Ingen vesentlige endringer foreslås. En gris på størrelse med en voksen mann har i dag krav på 0,8 kvadratmeter plass i bingen. Forskning viser at griser i trange binger har mer sår og skader, hviler mindre og har mer avføring smurt på kroppen. Regjeringen foreslår ingen endringer av dagens arealkrav. Dyrevernalliansen krever minst 50 prosent mer plass for alle slaktegriser.
Oppdrettsfisk: høy dødelighet er fortsatt lønnsomt
Regjeringen mener at det bør være et mål for næringen å redusere dødeligheten, men følger ikke opp med noen krav. De vil heller ikke stoppe den lovstridige bruken av rensefisk. Flere enn én av fem fisk dør i norsk oppdrettsnæring, og høy dødelighet får ingen økonomiske konsekvenser for oppdretterne. Mange faginstanser og flere oppdrettere har tatt til orde for at dødeligheten må reguleres.
Fiskeoppdrett skal vurderes senere. Flere enn én av fem fisk dør i norsk oppdrettsnæring, og høy dødelighet får ingen økonomiske konsekvenser for oppdretterne. Mange faginstanser og flere oppdrettere har tatt til orde for at dødeligheten må reguleres.
En undersøkelse gjort av Menon Economics og Nofima viser at det ville være samfunnsøkonomisk lønnsomt for regjeringen å stille krav slik at oppdrettere med lav dødelighet får utvide driften, mens oppdrettere med høy dødelighet ikke får lov. Dyrevernalliansen arbeider for at regjeringen skal innføre en slik regulering.
Forsøksdyr: lider og dør mens regjeringen lukker øynene
Ingen tiltak for færre forsøksdyr fra regjeringen. Norge bruker en femtedel av alle forsøksdyrene i Europa. Regjeringen har ingen konkrete planer for å redusere antallet, til tross for at dyreforsøkene både er kostbare og gir usikre svar. Dyrevernalliansen krever et statlig forskningssenter som kan få ned antallet forsøksdyr gjennom målrettet forskning på bedre metoder.
Kyllinger: fortsatt hurtigvoksende monsterkyllinger
Det blir heller ikke stor bedring for kyllingene, som er landbruksdyret det finnes flest av i Norge. Den hurtigvoksende monsterkyllingen Ross 308 skal fortsatt være lovlig, synes regjeringen. Det vil bli stilt krav om vinduer i nye fjøs, men kyllingene skal ikke ha krav på mer plass. Dyrevernalliansen krever avvikling av Ross 308, dagslys og mer plass til kyllingene.
Høner: lite nytt
Utfasing av høner i bur, sier regjeringen. Hva vil det bety? Dagligvarebutikkene har allerede faset ut burhøns i Norge. I 2023 satt seks prosent av norske høner i bur, og da besluttet også Nortura å slutte med buregg. Forbudet har derfor liten reell betydning.
Brødrene til hønene blir kvernet til døde på livets første dag, fordi de ikke kan legge egg. Regjeringen vil vente på at næringen faser ut kverning av levende kyllinger. Dyrevernalliansen krever full stopp i kverningen i løpet av ett år.
Kuer, okser og kalver: fortsatt trange båser og binger
Regjeringen viderefører at kyr kan holdes bundet på bås ti måneder i strekk frem til 2034. Kalven kan tas fra mor rett etter fødsel. Hanndyrene kan holdes inne hele livet. Dyrevernalliansen krever at nye fjøs må tilrettelegge for samvær mellom ku og kalv, og at luftegård må bli tilgjengelig for båskyr og hanndyr over seks måneder.
Katt, hund og kanin: familiedyrene overses
Det foreslås ingenting for å bedre kaninvelferd. Det varsles krav om obligatorisk ID-merking av hund, men ikke for katt. Regjeringen vil derfor ikke bidra til å redusere det store problemet med hjemløse katter. Dyrevernalliansen støtter kollegaer og frivillige i Dyrebeskyttelsen som kjemper for obligatorisk ID-merking av katt.
Kriminalitet mot dyr
Regjeringen vil utrede økning av strafferammen ved grove brudd på dyrevelferdsloven. Dyrevernalliansen mener at straffenivået må opp, og er skuffet over at ikke regjeringen foreslår en økning. Samtidig er det viktigste å forebygge dyremishandling og stille krav som gir store grupper av dyr en bedre hverdag. For å stoppe fremtidige lovbrudd er det viktig at personer som grovt bryter dyrevelferdsloven, hindres i å skaffe seg dyr igjen. Vi krever at bestemmelsene om tap av retten til å ha dyr må skjerpes.
Dyrevelferdsmeldingen er her – krev handling nå!
Her kan du lese hele dyrevelferdsmeldingen
Slik gikk det: Her kan du lese hva partiene mente under behandlingen i Stortingets næringskomité
Dyrevernalliansen har allerede stilt flere krav på vegne av dyrene. Vi har også gitt regjeringen oversikt over nyere forskning som dokumenterer dyrs behov.
– Forholdene i landbruk og fiskeoppdrett er ikke i samsvar med nyere forskning. Dyr har behov for plass og artstypisk aktivitet langt utover hva offentlige minstekrav gir dem, sier kommunikasjonsleder Live Kleveland i Dyrevernalliansen.
Stortinget må innfri folkekravet
En opinionsmåling utført av Respons for Dyrevernalliansen (2024) viser at et stort flertall i befolkningen forventer at myndighetene stiller krav til dyrevelferd.
– De fleste vanlige nordmenn ønsker at våre myndigheter skal stille krav som gjør at dyrene i landbruket har det bra. Slike krav blir ikke stilt i dag. Griser, oppdrettsfisk og forsøksdyr lider i menneskelig eie. Nå må Stortinget innfri forventningene.
Vi krever:
- Minst 50% mer plass for alle slaktegriser
- En maks-grense for dødelighet for at fiskeoppdrettere skal få utvide driften
- Et statlig senter og forskningsfond for alternativer til dyreforsøk
