Forestill deg norsk landbruk hvor dyrene ikke lider hver dag. Hvor dyrene ikke trenger å være redde, syke eller ensomme. De kan utøve sin naturlige adferd, og ha et liv som er verdt å leve. Er det utopisk? Nei, tvert i mot – sier vi i Dyrevernalliansen.
Det er fullt mulig å kombinere bedre dyrevelferd med lønnsom produksjon. Men da må det tas grep.
Dyrenes behov har blitt oversett i norsk landbruk
Dyrene avles til å vokse fort og produsere mye, og oppbevares mange sammen på lite areal. Den intensive driften påfører dyrene sykdom og atferdsforstyrrelser.
Norsk landbruk har i stor grad fokus på produksjonsvolum, og kravene til dyrevelferd er i all hovedsak basert på eksisterende driftssystemer som har blitt utviklet av praktiske og økonomiske årsaker. Dette skjedde i etterkrigsårene og frem mot 90-tallet, før grunnleggende kunnskap om dyrs adferdsbehov var kjent.
Støtteordningene i jordbruket er innrettet på å opprettholde landbruket i distriktene. Det gis ikke målrettet støtte til å forbedre dyrevelferden, med unntak av noen særtilskudd som beitetilskudd og investeringsstøtte til nybygg, for eksempel løsdriftsfjøs.
Les også: Dine skattekroner subsidierer andres kjøttforbruk
Løsdrift er best for dyrene
Ingen dyr trives i bur, i harde og kalde betongbinger, eller bundet fast på bås. Å innføre løsdrift for dyr i norsk landbruk vil ha store velferdsgevinster for dyrene. Det gir muligheter for aktivitet, miljøberikelse, artstypisk sysselsetting (som for eksempel å lete etter egen mat), og sosial adferd som er viktig for arten og livsstadiet.
Frittgående høner og løsdrift for kyr har vært, og kommer til å være, viktige saker for Dyrevernalliansen. Flere og flere dyktige norske bønder ser at disse viktige tiltakene både er økonomisk og praktisk gjennomførbare. Nå er 90 prosent av norske høner frittgående, og 60 prosent av norske kyr går i løsdrift. Frilandsgris er også stadig mer populært blant norske bønder.
Skuffelsen var stor våren 2016 da Stortinget utsatte kravet om at alle kyr skal få gå i løsdrift fra 2024 til 2034. I likhet med Dyrevernalliansen konkluderte en rekke faginstanser i etterkant med at løsdrift er det beste for kua.
Uetisk avl
De vanligst brukte kylling- og kalkunrasene som er i bruk i norsk landbruk, er avlet for ekstrem vekst. Rasen som brukes i dag vokser så raskt at de små kyllingene får både beinproblemer og hjerteproblemer som konsekvens.
Det er økonomisk mulig, uten store konsekvenser for hverken bonde eller forbruker å skifte ut den utskjelte kyllingrasen Ross 308 med en sunnere og litt mer saktevoksende rase. I samarbeid med Dyrevernalliansen faset Norsk Kylling i 2017 ut bruken av Ross-kylling, og erstattet denne med den sunnere rasen Hubbard. Som en konsekvens bruker de nå tre millioner færre kyllinger til å produsere samme kjøttvolum som før, i all hovedsak fordi dødeligheten i produksjonen er redusert betydelig.
Smertefull og unødvendig praksis i norsk landbruk må ta slutt
Dyrevernalliansen jobber for å få slutt på smertevoldende praksis. Et eksempel på dette er kastrering av smågris for å hindre rånelukt i kjøttet. Praksisen, som av mange blir betegnet som unødvendig, smertefull og uetisk, ble bestemt forbudt allerede i 2009, men forbudet ble utsatt etter intenst press fra slakterinæringen.
Et alternativ til kirurgisk kastrering er bruk av vaksine for å forhindre rånelukt. Vaksinasjon er like effektivt og medfører mindre lidelse. Bruken av vaksine vil gi lavere dødelighet og er derfor også økonomisk gunstig for bonden.
Redusert kjøttproduksjon – for dyrene og miljøet
I følge FNs klimapanel ligger et bærekraftig kosthold på maksimalt 33 kilo kjøtt i året. Vi nordmenn spiste 72 kilo kjøtt per person i 2019. Det er altfor mye. Høyt kjøttkonsum innebærer at dyrene sperres inne på trang plass, og må produsere så intensivt at mange blir syke eller skadet. Intensivt landbruk produserer også metan og lystgass som spiser opp atmosfæren vår. I tillegg fôres dyrene med soya som kunne vært brukt mer effektivt som mat direkte for mennesker. Høyt kjøttkonsum er derfor også en trussel mot biologisk mangfold.
Nasjonalt råd for ernæring anbefaler et hovedsakelig plantebasert kosthold som inneholder mye frukt, bær, grønnsaker, fullkorn og fisk, og lite rødt kjøtt og dyrefett.
Dyrevernalliansen arbeider for å snu norsk landbruk i mer dyrevennlig retning. Kjøttforbruket må ned, og forbrukerne må få mulighet til å velge mat fra dyr med bedre dyrevelferd. Vi arbeider for at bøndene i norsk landbruk skal stimuleres til å produsere mat for fremtiden, altså mer plantebasert mat.
Dyrevernmerket – bidrar til bedre velferd i norsk landbruk
I en hektisk hverdag er det vanskelig å vite hvilke varer som faktisk har hatt mer fokus på dyrevelferd enn minstekravene i regelverket tilsier. Derfor har Dyrevernalliansen etablert Dyrevernmerket.
Frem til nå har det ikke eksistert noen merkeordning for dyrevelferd i Norge. Som forbruker har det derfor vært vanskelig å orientere seg hvis man ønsker mat fra dyr som har hatt det bedre. Dette ønsker vi å forandre! Dyrevernalliansen mener at alle dyr i norsk landbruk har krav på livskvalitet – et liv verdt å leve.
Målet med Dyrevernmerket er å bedre livet til flest mulig dyr, ved å skape et marked for mat fra dyr med bedre livskvalitet enn de offentlige minimumskravene. Vi oppfordrer deg til å spise litt mindre kjøtt, og heller betale litt mer.
Når du velger mat som er merket med Dyrevernmerket, kan du føle deg trygg på at dyrene har hatt: bedre plass, sunnere kropp og mer aktivitet. Rett og slett et bedre liv!
Bedre dyrevelferd er mulig
Alle disse tiltakene er både økonomisk, og praktisk gjennomførbare. Allerede er det flere dyktige bønder som viser vei. Dyrevernalliansen samarbeider med bønder som satser på bedre dyrevelferd. Bøndene i prosjektet vårt har ikke fått spesiell støtte til sin produksjon, selv om de er innovatører innen dyrevelferd.
Det er nødvendig å stimulere bønder økonomisk til å satse på dyrevelferd. Bøndene kan premieres gjennom høyere pris, ved hjelp av øremerkede tilskudd eller skattelette.
Dyrevernalliansen hjelper dyrene som trenger det aller mest i intensivt landbruk. Vi vil fortsette å jobbe for et mer dyrevennlig norsk landbruk, og fremme gode realistiske løsninger.
