Produksjon av kjøtt i laboratorium, også omtalt som dyrket kjøtt eller rent kjøtt, er under rask utvikling. De positive konsekvensene for dyrevelferden og miljøet kan bli enorme.
Dyrket kjøtt er kjøtt som er dyrket i et laboratorium ved hjelp av celler fra et dyr. Produksjon av kjøtt uten oppdrett av dyr går under flere navn: Blant annet «rent kjøtt», «in-vitro-kjøtt» og altså «dyrket kjøtt», som er en oversettelse av det engelske begrepet «cultured meat». Kjøttfarse fra storfe, kylling og and er hittil blitt fremstilt ved hjelp av denne teknologien.
Voldsom utvikling
Den første hamburgeren av dyrket storfekjøtt ble presentert for verden i 2013, til en pris på $2.300.000 per kilo. I 2017 var prisen redusert til $19.800 per kilo. Dette tilsvarer en prisreduksjon på over 99%. Stadig utvikling av teknologien og investeringer fra enkeltindivider og store kjøttprodusenter har ført til en rask nedgang i pris. Viljen til å investere i teknologien hos nettopp kjøttprodusentene har vakt stor oppsikt. Produktene er enda ikke tilgjengelige på markedet. Det gjenstår fremdeles utfordringer før en kan produsere større mengder til en konkurransedyktig pris. Selskapene som satser på rent kjøtt spår at produktene vil være tilgjengelige på markedet rundt 2020-2022. Andre mener det vil ta lengre tid.
Rent kjøtt kan endre alt: Én celle kan produsere nok til å møte den årlige globale etterspørselen etter kjøtt.
Memphis Meats
Dyrket kjøtt for dyrevelferden
Det mest revolusjonerende ved «rent kjøtt»-teknologien er at produksjonsmetoden ikke krever avl og slakt av dyr for å produsere kjøttet. I dag blir mellom 60 og 70 milliarder dyr årlig oppdrettet for mat på verdensbasis. Det moderne intensive landbruket fører med seg en rekke problemer: Blant annet produksjonslidelser, smittsomme sykdommer og adferdsforstyrrelser hos dyrene. I produksjonen av rent kjøtt kan imidlertid hver av cellene som dyrkes, multipliseres et stort antall ganger uten at dyr må være involvert. Avhengig av produksjonsmetode og celletype, er det mulig at én celle kan produsere nok til å møte den årlige globale etterspørselen etter kjøtt før den må byttes ut.
Gave for miljø og helse
Foreløpige analyser viser også at rent kjøtt skal kunne produseres med drastisk lavere klimagassutslipp, bruk av landområder og vannressurser enn konvensjonell produksjon. Dersom rent kjøtt kan erstatte deler av markedet for konvensjonelt produsert kjøtt, kan reduksjonen i konvensjonell produksjon også kunne bidra til å øke den norske selvforsyningsgraden. Dette ved å frigi areal til produksjon av matvekster til menneskekonsum. I tillegg vil det å fjerne dyret fra kjøttproduksjonen redusere behovet for håndtering og disponering av husdyrgjødsel. Det vil også redusere utslipp av nitrogen, fosfor og plantevernmidler i landbruket. Produksjon av rent kjøtt foregår under sterile og strengt kontrollerte forhold. Da bortfaller i stor grad risikoen for matbårne smittestoffer fra dyr. Det arbeides også mot å kutte all bruk av antibiotika i produksjonen.
Dyrket kjøtt reiser spørsmål
For en teknologi med så enormt potensiale, knyttes det også utfordringer. I dag brukes det serum fra dyr som vekstmedium for rent kjøtt, for eksempel fra ufødte kalver i produksjon av storfekjøtt. Dette reiser etiske problemstillinger for dyrevelferden i produksjonen. I fremtiden forventes det at alternative vekstmedier, produsert uten bruk av dyr, vil kunne erstatte slikt serum uten at det går på bekostning av produksjonseffektivitet eller produktkvalitet. Det er også knyttet usikkerhet til hvor energikrevende produksjonen vil være. Foreløpige analyser viser svært varierende resultater.
Norge bidrar
1. april 2018 ble det offentliggjort at Nofima på Ås starter et forskningsprosjekt i samarbeid med blant annet Nortura og professoren Mark Post. Det er mannen som med sitt laboratorium presenterte den første dyrkede hamburgeren i 2013. Prosjektet har som mål å utvikle teknologi som vil danne grunnlaget for industriell dyrking av muskelprotein til mat, og er finansiert av Norges Forskningsråd.
