I løpet av 2024 skal regjeringen legge frem en ny dyrevelferdsmelding. I forbindelse med det sendte fag- og forskningsmiljøer landet rundt inn høringsinnspill. Og fagmiljøene i Norge sier klart i fra: grisen har det ikke bra nok!
Mattilsynets sluttrapport fra Nasjonal tilsynskampanje om velferd for svin, som kom i januar 2023, bekrefter at den norske grisen ikke får dekket sine behov i norske fjøs. Resultatene var nedslående. Hos over halvparten av svinebøndene har tilsynet avdekket brudd på regelverket.
Hensikten med dyrevelferdsmeldingen er å få oversikt over både forholdene for norske dyr og ny kunnskap, og vurdere om det trengs endringer i lover og regler. I denne saken kan du lese utdrag fra høringsspillene til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Veterinærinstituttet og Dyrevernalliansen.
Mer plass til grisene
Større plass til grisene er det aller viktigste kravet fra oss i Dyrevernalliansen. I vårt høringssvar til ny dyrevelferdsmelding skriver vi:
«De siste årene har vi sett en rekke avsløringer av forferdelige forhold for griser på norske gårder. Arealkravene i dagens forskrift har ikke blitt oppdatert siden 2003, og samsvarer ikke med det vi nå vet om grisens behov. Forskning viser faktisk at grisen trenger minst 50 prosent mer plass en hva dagens krav legger opp til. I tillegg er fiksering, praksisen hvor purker spennes fast i trange bur, fortsatt utbredt.»
Du kan lese mer om vårt høringssvar her
NMBU med klare råd om mer plass for griser
NMBU, som er Norges ledende forsknings- og lærested for veterinærer og andre som skal jobbe i landbruket, er tydelige i sine anbefalinger om strengere dyrevelferdskrav. De legger i likhet med Dyrevernalliansen stor vekt på at grisen bør få mer plass, og mer variert og stimulerende miljø.
Utdrag fra NMBU – fakultet for biovitenskap sitt høringssvar til dyrevelferdsmeldingen:
«Forskriften for hold av gris er meget utdatert på mange punkter i forhold til det vi har dokumentert gjennom forskning. For at eksempelvis en fødebinge skal kunne bli funksjonell må den være langt større enn det forskriftene tilsier blant annet fordi purkene også gjennom avlen har blitt langt større, tyngre og lengre – og ikke minst: de har store kull. (…)
Forskriften er heller ikke god nok når det gjelder fiksering av dyr, og det praktiseres fortsatt fiksering av purker enkelte steder. Dette skyldes i stor grad dårlige formuleringer i forskriften. Selv om majoriteten av norske slaktegrisbesetninger i gjennomsnitt ligger godt over kravet i forskriftene når det gjelder areal per dyr, så er kravspesifikasjonene i forskriften per dags dato for lave, og for høy dyretetthet har i våre forsøk vist seg å skape problematferder som aggresjon og halebiting, samt at en høy forekomst av halebiting viser seg å redusere daglig tilvekst. Ved høy dyretetthet øker også bevegelighetsproblemene i større grad utover i slaktegrisperioden.»
Trenger mer varierte og stimulerende miljøer
NMBU mener også at større plass er en forutsetning for å gi dyrene et mer stimulerende miljø.
«Fra vår forskning på flere husdyrarter, ser vi helt klart at det er et behov for å skape et husdyrmiljø som tilbyr mer plass, men kanskje i enda større grad skape mer varierte og stimulerende miljøer der dyrene har større valgmuligheter og der man tar større hensyn til individuell variasjon. Miljøberikelse som i større grad kan aktivisere dyrene medfører positive effekter for mental tilstand, samt resulterer i færre atferdsproblemer og forbedrer kognitive egenskaper som læringsevne og hukommelse.
Likevel er det viktig å påpeke at med for liten plass til å utføre atferder de er sterkt motiverte for, vil man heller ikke oppnå de positive effektene av å tilføre miljøberikelse. Alle faser av produksjonen bør følges tett opp hvis vi ønsker å sikre en dyrevennlig og bærekraftig husdyrproduksjon. Vil man prøve å unngå for store investeringer, bør man ved fremtidige nybygg undersøke muligheten for enklere driftsløsninger hvor større grupper av dyr går sammen på et større totalareal, og at flere dyreslag kan få tilgang på uteområder der forutsetningene ligger til stede.»
Griser er aktive dyr som trenger plass og noe å gjøre
Veterinærinstituttet skriver i sitt høringssvar til dyrevelferdsmeldingen at griser er aktive dyr som trenger plass og sysselsetting for å utfolde seg. Samtidig må de kunne hvile uforstyrret, for å sikre god velferd og forebygge skadende atferd som halebiting. De skriver også at selv om det norske arealkravet ligger i det øvre sjiktet, sammenliknet med andre land, har vi flere store problemer ved norsk svinehold og alvorlige brudd på regelverket.
«Likevel har Norge hatt noen «skandaler», der alvorlige brudd på regelverket er dokumentert av Mattilsynet så vel som dyrevernaktivister, og i langt mer enn enkelttilfeller. Det er også avdekket tilfeller av dårlige holdninger til dyr. Det kan derfor stilles spørsmål ved om den interne kontrollen samt det holdningsskapende arbeidet internt i næringa er god nok.
I forbindelse med de nevnte oppslagene i media er det fra politisk hold reist spørsmål om hvorvidt forskriften er god nok. Er et minstekrav på 1 m2 areal per slaktegris med vekt over 110 kg godt nok i dag? Bør alle griser ha mulighet til å komme utendørs?
«Når videoopptak, tatt på norske gårder, viser ulovlige og graverende forhold, blir reaksjonene sterke fordi forventningen til norsk husdyrhold er noe helt annet. Men det reageres også ofte på informasjonen om hva som er lovlig drift, som at minimumskravet til fritt areal for slaktegris på 110 kg eller mer er på 1,0 m2 per dyr. (…)»
Utdaterte krav om areal
Mattilsynets prosjektgruppe etter den nasjonale tilsynskampanjen for svin i 2022, tok blant annet opp at arealkravene for gris var utdatert.
Arealkravene er cirka 20 år gamle, grisene i dag er større enn de var før, og plassmangel er en viktig risikofaktor for dyrevelferden. Samfunnet stiller også høyere krav til dyrevelferd nå enn tidligere. Minstekravene i regelverket er derfor utdaterte og bør økes. Dette gjelder særlig binger for slaktegris, men også gjeldpurke- og fødebinger bør få reviderte minstemål.
Prosjektgruppa anbefaler at unntaket fra forbud mot fiksering for urolige purker ved grising tas helt ut av regelverket. Vi ser at de fleste klarer seg helt uten fiksering ved grising, og det er stor fare for at noen som bruker fiksering, ikke bare bruker det unntaksvis, slik regelverket krever.
Mattilsynets prosjektgruppe, etter Nasjonal tilsynskampanje for svin.
Dyrevernalliansen fortsetter nå arbeidet for mer plass og utemuligheter til grisene. Vi arbeider politisk for strengere krav som sikrer alle griser et bedre liv.
