Fakta om griser og produksjon av svinekjøtt

De aller fleste norske griser lever hele livet innesperret i små betongbinger. Under naturlige forhold er griser aktive, nysgjerrige og lærevillige, omtrent som hunder. Mange griser reagerer med sterk frustrasjon på livet i fangenskap og utvikler adferdsforstyrrelser.

Oppdatert 01.11.2024

Nøkkeltall om griser i Norge

• Antall griser slaktet i Norge, 2023: ca. 1,53 millioner [1]
• Antall griser som blir kirurgisk kastrert, 2023: ca. 713 000 [1]
• Antall griser som blir vaksinert, i stedet for kastrering, 2023: 28 363 [1]
• Mens grisen i naturen (villsvinet) gjerne får 4-6 unger, føder norske purker gjennomsnittlig 16,2 grisunger ved hver fødsel. 6,7 % av grisungene er dødfødte, og ytterligere 11,5 % dør før avvenning ved 33,2 dagers alder. [1,2,3,4]
• På norske slakterier hadde 9 % av de innleverte purkene liggesår i 2013. [5] Det har ikke blitt publisert nasjonale tall om forekomsten av dette de siste årene.
• En norsk slaktegris vokser gjennomsnittlig over 1,1 kg daglig. [2]
• En gris som lever naturlig blir normalt cirka 15 år gammel og kan bli opptil 25–30 år under gode forhold. På norske gårder er gjennomsnittlig slaktealder for ei purke rundt 2–3 år. [6]

Fakta om griser

Evnene til griser

• Griser har godt fargesyn og svært god luktesans. De gjenkjenner mennesker, og kan lett lære å se forskjell på dem. [12]
• Griser husker godt områder, og kan orientere seg etter hukommelsen og ved hjelp av lukter og synsinntrykk. [17]
• Når purka skal føde bygger hun rede. Hun graver en grop og henter gress, greiner og annet materiale. Når redet er ferdig graver hun seg inn, slik at hun blir liggende i en slags tunnel. [7]

Grisens liv i naturen

Den moderne produksjonsgrisen stammer fra villsvinet – et dyr som fortsatt lever fritt i europeiske skoger. Selv om dagens griser ser annerledes ut, deler de mange av sine naturlige behov og instinkter med villsvinet. Ved å studere villsvinet i det fri, får vi viktig innsikt i hva griser trenger for å ha det godt. [7,8]

Sosialt liv

Griser lever i familiegrupper bestående av purka og ungene hennes. Flere slike grupper kan ferdes i samme område og lever da stort sett i fredelig sameksistens. Hver familie har faste hvilesteder, hvor de bygger reir av greiner og strå og sover tett sammen. Griser er renslige dyr – toalettområdet legges alltid et stykke unna soveplassen. [3,7,8]

Når rånene blir kjønnsmodne, forlater de familien. De danner ofte egne små flokker i ung alder, mens voksne råner vandrer alene og dekker større områder enn purkene. [7]

Bosted

Griser er svært tilpasningsdyktige, men trives best i skog og mark med vegetasjon og tilgang til gjørmehull. De har ikke svettekjertler, og den tynne grisebusten beskytter dem dårlig mot sol. For å unngå overoppheting og solbrenthet trenger de skygge og vann – aller helst gjørme, som både kjøler ned kroppen og renser huden for utøy når den tørker og flasser av. [7,8,9]

Aktivitetsbehov

Grisen bruker helst mesteparten av dagen på å beite og utforske omgivelsene. Når grisen beiter, roter den med trynet i jordbunnen etter mat. Grisen har en usedvanlig velutviklet luktesans, og kan lukte seg fram til maten. Når det er nødvendig, bryter den opp jorda for å få tak i maten. Trynet til grisen er fysisk tilpasset denne måten å skaffe seg mat på. Den øvre delen er robust og kraftig, mens den nedre delen er rikt utstyrt med nerver og er svært følsomt. [7,10]

Språk

Griser er lærenemme og svært sosiale dyr. De kommuniserer med lukt, gryntelyder og kroppsspråk. Lukten og alle signalene den gir, er den viktigste informasjonen mellom griser. [7,8,10] Kroppsspråket er variert. En underlegen gris kan senke hodet og vende det bort fra den dominante motparten. Den kan også trekke seg spontant og passivt tilbake. Slik opprettholdes freden i flokken. Griser trenger kroppskontakt, og vil gjerne ligge tett i hvile- og sovesituasjoner. [3,10]

Fødsel og oppvekst

Før fødsel trekker purka seg bort fra flokken for å finne et tørt, skjermet sted. Der graver hun en grop og bygger reir av gress, kvister og blader hun bærer med seg. Prosessen tar flere timer. [7]

Hun føder vanligvis 4–6 unger. De nyfødte finner raskt frem til en spene, og hver grisunge beholder sin faste spene under hele dieperioden. I redet har mor og unger hyppig kontakt tryne mot tryne, og de lærer hverandres lukt og lyder. Ungene avvennes naturlig etter 4–6 måneder. [3]

Produksjon av svinekjøtt gir utfordringer for grisen

Grisen blir lett stresset av å ikke få utløp for sine naturlige aktivitetsbehov. For purka kan tiden rundt fødsel være spesielt vanskelig. Også grisungene får problemer knyttet til svært smertefull kastrering og for kort tid med moren.

Avl

Norske griser er avlet for å være magre og for å ha høy ytelse, i form av å få mange grisunger og vokse unormalt fort. Gjennomsnittlig får purka nå 16 unger per kull. Store kull fører til økt risiko for svake grisunger. Basert på purkas biologiske kapasitet anbefaler EFSA maksimalt 12 grisunger per kull. Også norske forskere har frarådet å avle for enda større kull enn i dag fordi det vil gå utover velferden. [4,11,13,24] Magerhet og høy ytelse gjør grisen generelt mer utsatt for produksjonslidelser. Det bidrar

til at beinlidelser og liggesår er utbredt. Dyrene kan bli halte og må slaktes tidligere. [4,14,15]

Purka og smågrisene

Når ei grisepurke skal føde, har hun sterkt behov for å forsøke å bygge reir, selv om hun bare har litt halm og dårlig plass i bingen. Purka kan bli stresset av de utilstrekkelige forholdene, noe som kan føre til at hun ikke klarer å være en god mor. En del purker legger seg oppå ungene, slik at de dør. [11]

Det er lovlig å holde purka fiksert mens hun føder og i inntil én uke etterpå dersom de vurderes som “spesielt urolige”. Dette betyr at hun stenges inne i en metallramme. Ungene kan die henne gjennom sprinklene, men ellers forhindres hun fra å ha kontakt med dem. [16] Mange bønder har sluttet med dette, men en del praktiserer det fortsatt. [32]

Siden grisepurka får for mange unger per kull, er det et problem at grisungene skader hverandre og moren under kampen om de beste spenene. Enkelte bønder filer ned grisungenes hjørnetenner. Tann-filingen kan være smertefull og medføre skader. [11,16,18] I naturen avvennes grisunger gradvis frem til de er 4–6 måneder. I fangenskap avvennes de derimot helt plutselig når de tas fra moren ved fire ukers alder, noe som er en stor påkjenning. [16,19]

Kastrering

Alle hanngrisunger blir kirurgisk kastrert. Kastreringen gjennomføres nå ved at lokalbedøvelse og smertebehandling injiseres, men er fortsatt smertefullt. Kastreringen gjennomføres fordi noen av hanngrisene ellers kan få en smak i kjøttet som enkelte forbrukere reagerer negativt på. [16,24]

Slaktegrisene

Griser som skal fôres opp til slakt, lever vanligvis trangt sammen i små betongbinger. En gris som veier 50–85 kg har krav på 0,65 m2 plass. Mange har bare litt strø og halm på gulvet, og noen bønder henger opp taustumper eller lignende som dyrene kan leke med. [16,35,33] For en nysgjerrig og aktiv gris er dette ikke nok for å tilfredsstille behov for bevegelse, utforsking og sosialt liv. Grisen, som naturlig bruker store deler av dagen på å søke etter mat, fôres hovedsakelig med kraftfôr som spises opp på kort tid. Mange griser har magesår på grunn av for lite fiber i kosten. [20,36]

Adferdsproblemer

Når grisungene fratas mora og ikke får tilstrekkelig sysselsetting, kan de begynne å suge og bite på hverandres ører, haler eller flanker. Dette kan gi store sår og føre til alvorlige infeksjoner. [3,21] Med mer plass, strø og leker reduseres slike problemer. [22]

Halebiting er et vanlig tegn på frustrasjon. Halen er svært følsom, og biting kan føre til store smerter, infeksjoner og i verste fall lammelse. [4,23,31]

Griser danner naturlig stabile sosiale grupper. Når ukjente griser blandes i trange binger, oppstår ofte slagsmål. Uten mulighet til å trekke seg unna, kan griser med lav rang bli mobbet og i verste fall dø av stress og utmattelse. [19,21]

Helseproblemer

Omtrent 12–13 % av grisungene dør i løpet av den første levetiden.[2] Store kull innebærer at flere gris- unger har lav fødselsvekt. Slike griser er ekstra sårbare for sult og kulde, og kan ha dårlig immunforsvar fordi de får for lite råmelk. En sulten og svak grisunge vil oftere befinne seg rundt juret til mora, og lettere risikere å bli ligget ihjel. [4,11,13]

Slakt

Grisene sendes med dyretransport til slakting ved 4–6 måneders alder, når de veier om lag hundre kilo. For mer informasjon les faktaarket vårt om transport og slakting. [25]

Hva sier faginstansene om produksjon av svinekjøtt i Norge?

Den intensive svineproduksjonen i Norge har blitt kritisert av en rekke faginstanser for manglende ivaretakelse av grisens naturlige behov. Både veterinærer, Mattilsynet og etiske råd har etterlyst bedre løsninger og strengere krav til dyrevelferden.

Rådet for dyreetikk (2023): Trenger mer plass og mykere underlag

”Arealkravet til gris økes med minst 50%. Dette kan enten gjøres ved å redusere det tillatte antall dyr i bingen eller ved å tilrettelegge for større binger, f.eks. med ombygging til storbinger med djupstrø for slaktegris, råner, ungpurker og avlspurker som ikke er i laktasjon.[…] Det må, som for storfe, sau og geit, også innføres krav om myk liggeplass til alle griser i besetningen. Dette vil gi økt liggekomfort, redusere forekomsten av bogsår og bedre klauvhelsa.” [26]

Mattilsynet (2023): Griser får for lite stimulering og for hardt gulv

“Mange griser får ikke dekket behovet for aktivisering: Dagens standard driftssystemer for gris gir svært begrenset mulighet for grisene til å aktivisere seg ved å undersøke omgivelsene og rote i underlaget.

Gjeldende regelverk om bruk av rotemateriale har vist seg problematisk å overholde. Regelverket og driftssystemene må i større grad ivareta grisenes naturlige behov for aktivisering. Tilgang til egnede utendørsområder og arealer med dypstrø i innendørssystemer er aktuelle tiltak som bør utredes.

De fleste griser må ligge på harde betonggulv uten særlig mye strø: Griser er tunge dyr uten pels og trenger en mykere liggeplass enn et betonggulv med et tynt lag strø.” [28]

Veterinærinstituttet (2022): Behov for holdningsendringer og bedre rutiner

“Veterinærinstituttet mener:

-Næringa må styrke arbeidet med holdninger hos svinebønder

• Bruken av sysselsettingsmateriale må økes
• Gjødselsystemer må takle rikelig bruk av strø/rotemateriale
• Registrering av skade og sykdom som gjøres på slakteri må følges opp i besetningene
• Sjekk av kadavre som hentes på gårdene bør gjennomføres
• Krav om uteliv for griser bør utredes” [37]

Rådet for dyreetikk (2009):

“I norsk svinehold har dårlig beinkvalitet vært en utfordring i flere tiår. Avl med sterkere vekt på bedre og mer funksjonsdyktige bein vil kunne gi bedre holdbarhet i svineproduksjonen. […] Rådet er bekymret over at kunstig oppfôring av spedgriser synes nødvendig i økende grad. Ved kunstig melkefôring tas spedgrisen vanligvis vekk fra mordyret, og sped-grisens sugebehov og behov for omsorg blir da ikke dekket.” [4]

Driftsformer med bedre dyrevelferd

Det finnes alternativer til dagens intensive svineproduksjon – driftsformer som bedre tar hensyn til grisens naturlige behov. Stadig flere bønder og forbrukere viser I økologisk husdyrhold stilles det strengere krav til dyrevelferd. Grisene skal ha tilgang til luftegård, der de får dagslys og frisk luft. [27] Dette gir dem mulighet til å utforske, grave i jorda og bevege seg fritt – noe som er viktig for fysisk og psykisk helse.

Økologisk regelverk setter også krav til plass, strø og sysselsettingsmateriale, og stimulerer til naturlig atferd og bedre trivsel.

Frilandsgris – et liv nærmere naturen

Frilandsgris er en driftsform der grisene bor i utendørs hytter, gjerne med halm, og beveger seg fritt på store inngjerdede områder. Her kan de grave i jorda, bade i gjørme og etablere sosiale grupper som ligner det naturlige livet deres.

Denne formen for hold gir:

• Større frihet og mer bevegelse
• Naturlige miljøer å utforske
• Økt livskvalitet og redusert risiko for adferdsproblemer

Dyrevernmerket og økologisk merking

Produkter merket med Dyrevernmerket eller økologisk merke gir trygghet for at grisene har hatt bedre forhold gjennom livet. Dyrevernmerket stiller blant annet krav til:

• Bedre plassforhold
• Mer miljøberikelse og strø
• Forbud mot fiksering av purker

Ved å velge slike produkter, kan forbrukere aktivt støtte gårder som prioriterer dyrevelferd.

Dyrevernalliansens arbeid

Dyrevernalliansen arbeider politisk for å bedre velferden. Kjernen i arbeidet vårt er det faglige fokuset på dyrevern. Samtidig informerer vi publikum, og gir deg som ønsker å hjelpe grisene muligheten til å bidra i arbeidet.

Vi arbeider målrettet for konkrete endringer som gjør livet bedre for grisene:

• Mindre intensiv avl:
  Vi jobber for å redusere kullstørrelsen, slik at purka ikke presses over sin biologiske kapasitet, og grisungene får en bedre start på livet.
• Kastrering uten smerte:
  Vi ønsker at kirurgisk kastrering erstattes med vaksine, som gir mindre lidelse for hanngrisene.
• Mer plass og bedre miljø:
  Vi krever forbud mot fiksering av purker og større plass i bingene. Flere griser bør få mulighet til å komme ut.
• Mer kunnskap og åpenhet:
  Vi informerer om hvordan grisene faktisk har det i industrien – og viser at det finnes bedre alternativer.
• Strengere kontroll og sterkere tilsyn:
  Vi vil øke ressursene til Mattilsynet og styrke dyrepolitiet, slik at regelverket faktisk håndheves.

Du kan hjelpe grisene

Selv om utfordringene i svineindustrien er store, finnes det måter du kan gjøre en forskjell – både gjennom valgene du tar i hverdagen og ved å støtte arbeidet for bedre dyrevelferd.

Velg mer dyrevennlig mat

Hvis du spiser svinekjøtt, kan du velge produkter med Dyrevernmerket. Dette merket sikrer at grisene har hatt bedre leveforhold, blant annet mer plass og mer miljøberikelse. Du finner informasjon om hvilke produkter som er Dyrevernmerket i appen vår “Dyrevennlig” – last den ned og få oversikt i butikken.

Bli fadder for grisene

• Som fadder i Dyrevernalliansen støtter du arbeidet for de grisene som trenger deg aller mest. Fadderskapet gir direkte støtte til politisk arbeid og informasjonskampanjer for bedre velferd. Bli fadder i dag!

Engasjer deg og spre budskapet

• Følg oss på Facebook for nyheter og oppdateringer.
• Meld deg på vårt nyhetsbrev.
• Del fakta og kunnskap med venner og familie – det skaper engasjement og kan endre holdninger.

KILDER

1. Animalia, Kjøttets tilstand 2024 – status i norsk kjøtt- og eggproduksjon, Rapport, URL: animalia.no, oktober 2024.
2. Animalia, Ingris årsstatistikk 2023, URL: animalia.no, juni 2024.
3. Keeling, L. and Gonyou, H. W., (eds.), Social behaviour in farm animals, CABI Publishing, 2001.
4. Rådet for dyreetikk, Dagens husdyravl i et etisk perspektiv, 2009.
5. Fredriksen, B,, ”Bogsår og halebiting, forebygging og behandling”, Paper, konferansen Gris i ’13, 14.-15. november 2013.
6. Henriksen, B. I. (Bioforsk), ”Gris – dyrevelferd”, URL: agropub.no, 21. februar 2011.
7. Jensen, P., Dyras atferd, Landbruksforlaget, 2001.
8. Børresen, B., Kunsten å bli tam – folk og dyr i 18. 000 år, Gyldendal, 1994.
9. Bracke, M., ”Review of wallowing in pigs: Description of the behaviour and its motivational basis”, Applied Animal Behaviour Sci- ence 132: 1-13, 2011.
10. Fraser, A.. and Broom, D., Farm Animal Behaviour and Welfare, CABI Publishing, 1997.
11. Andersen, I. L., ”Fire viktige tiltak omkring grising”, Svin 9, 2010.
12. Koba, Y. and Tanida, H., ”How do miniature pigs discriminate between people? Discrimination between people wearing overalls of the same colour”, Applied Animal Behaviour Science 73: 45–58, 2001.
13. the EFSA Panel on Animal Health and Welfare, “Animal health and welfare aspects of different housing and husbandry systems for adult breeding boars, pregnant, farrowing sows and unweaned piglets”, The EFSA Journal 572, 1-13, 2007.
14. Animalia, Strategi for norsk svinehelse 2011-2015, Handlingsplan i samarbeid med Nortura, KLF og Norsvin, 2011.
15. Thingnæs, S., ”Bedre drift og holdbarhet i smågrisproduksjonen”, Svin 6, 2011.
16. Landbruks – og matdepartementet, Forskrift om hold av svin, 18. februar 2003.
17. Croney, C., Adams, K. et al., ”A note on visual, olfactory and spatial cue use in foraging behaviour of pigs: indirectly assessing cognitive ability”, Applied Animal Behaviour Science 83: 303–308, 2003.
18. Hay, M., Rue, J. et al., ”Long-term detrimental effects of tooth clipping or grinding in piglets: a histological approach”, Animal Welfare 13: 27–32, 2004.
19. The European Commission, The welfare of intensively kept pigs, Report, 1997.
20. Van de Weerd, H. and Day, J., ”A review of environmental enrichment for pigs housed in intensive housing systems”, Applied Animal Behaviour Science 116: 1–20, 2009.
21. Benson, G.J. and Rollin, B. (eds.), The well-being of farm animals, Blackwell Publishing, 2004.
22. Oostindjer, M., van den Brand, H. et al., ”Effects of environmental enrichment and loose housing of lactating sows on piglet be- haviour before and after weaning”, Applied Animal Behaviour Science 134: 31–41, 2011.
23. Kjelsvik, O. (Nortura), «Hvordan forebygge halebiting», URL: animalia.no, publisert i Svin 8, 2010.
24. Dyrevernalliansen, “Kastrering av griser må opphøre”, URL: dyrevern.no, publisert 5. februar 2015.
25. Dyrevernalliansen, ”Fakta om dyretransport og slakting”, URL: dyrevern.no.
26. Rådet for dyreetikk, Brennende etiske temaer knyttet til dyrevelferd i Norge, Uttalelse, URL: radetfordyreetikk.no, 27. august 2023.
27. Mattilsynet, Regelverksveileder Økologisk landbruk, 2025.
28. Mattilsynet, Høringsinnspill til ny dyrevelferdsmelding om husdyrproduksjon, URL: regjeringen.no, 15. september 2023.
29. Stenklev, E. M., (Nortura), ”Økende forekomst av APP – hva gjør vi?”, Paper, konferansen Gris i ’13, 14.-15. november 2013.
30. Animalia, ”Actinobacillus pleuropneumoniae (App)”, URL: animalia.no, 26. september 2014.
31. Farewelldock, “Farewelldock executive summary”, URL: farewelldock.eu, March 12, 2017.
32. Dyrevernalliansen, Fiksering i fødebinge, Fagnotat, juli 2021.
33. Mattilsynet, Brannsikring i svinehold – Nasjonalt tilsynsprosjekt 2015, Rapport, URL: mattilsynet.no, 25. februar 2016
34. Ocepek, M., Newberry, R.C. og Andersen I.L., “Trade-offs between litter size and offspring fitness in domestic pigs subjected to different genetic selection pressures”, Applied Animal Behaviour Science 193: 7–14, 2017.
35. Mattilsynet, Veileder for tildeling av aktivitets- og rotemateriale for gris, URL: mattilsynet.no, 10. november 2017.
36. Thingnæs, S.L., “Magesår en krevende utfordring”, Svin 6, 2016.
37. Veterinærinstiuttet, Høringsinnspill til ny dyrevelferdsmelding om husdyrproduksjon, URL: regjeringen.no, 31. august 2022.