Fakta om ku, kalv og okse og melkeproduksjon

Mange norske storfe er bundet på bås eller er i trange binger mesteparten av året. Kalvene blir vanligvis tatt fra melkekua rett etter fødselen. På bås har kua knapt plass til å røre seg. Det er tillatt å la oksene være innendørs hele livet sitt.

Nøkkeltall om storfe i Norge

• Antall melkekyr og ammekyr (2023): 203.327 og 109.471 stk [1]
• Antall storfe totalt: 885.982 stk [1]
• Melkekubesetninger: 6.499 stk [1]
• Fjøstyper: 28,7 % båsfjøs, 70,9 % løsdrift [2]
• Robotmelking: 61,3 % [2]
• Melkeproduksjon per ku (2022): 8.050 kg [2,3]
• Gjennomsnittlig antall kalver per melkeku: 2,7 stk [2]
• Gårder med minst et par ukers samvær mellom mor og kalv: 2,8 % [4]

Fakta om evnene til ku, kalv og okse

• Storfe lærer raskt å skille mellom forskjellige individer, og husker svært godt. [5,6]
• Plasseringen av øynene gir storfe et svært vidt synsfelt.
• De kan oppdage mulige rovdyr i et stort område. [7]
• Storfe har god luktesans, og reagerer med frykt på lukten av mulige rovdyr. [7]
• Forskning tyder på at storfe kan navigere ved hjelp av jordas magnetfelt. [8]

Naturlig liv for ku, kalv og okse

Dagens storfe nedstammer fra det imponerende urstorfeet, som en gang vandret fritt over store deler av Asia, Nord-Afrika og Europa. Selv om urstorfeet og moderne storfe ser forskjellig ut, har de mange fellestrekk i levemåte. Dermed gir studier av storfeets opprinnelige liv i naturen god innsikt i naturlige behov til moderne storfe. [11,12]

Villkyras opprinnelige levemåte kan forstås ved å studere beslektede arter som lever vilt, som bison, bøffel og jakfe, samt halvvilt storfe som Chillinghamfeet i Nord-England. [12,13]

Sosialt liv

Storfe er svært sosiale dyr som lever i flokker på mellom 13 og 32 individer. Mor og døtre danner tette bånd som varer livet ut. [14,15] Når oksene når kjønnsmoden alder, forlater de familiegruppen og danner egne ungkarsflokker. Under brunsten vender de tilbake, men de største oksene lever gjerne alene. [11,12,16]

Rangordningen i flokken er viktig for sosial stabilitet, og bidrar til at dyrene i stor grad omgås fredelig. Når et nytt individ skal inn i flokken, kan det likevel oppstå mobbing. Egenskaper som alder, horn og personlighet spiller inn på hvem som blir lederku. Lederkua kjenner beiteområdene godt, og leder flokken dit det finnes best næring, eller til skyggfulle steder på varme dager. [11–13,15]

Bosted

Storfe trives i åpne landskap og variert terreng med skog og kuperte områder. De beveger seg gjerne flere kilometer per døgn, men er ikke territorielle [11–13,15,16].

Aktivitetsbehov

I løpet av døgnet bruker storfe normalt 7–9 timer på å beite, og omtrent like lenge på drøvtygging. De ligger i gjennomsnitt 10–12 timer i døgnet. [15]Beiteøktene skjer vanligvis tidlig om morgenen, midt på dagen, om ettermiddagen og kvelden. Flokkmedlemmene beiter ofte nær hverandre, og legger seg sammen når de tygger drøv. [12,13,16]

Kommunikasjon

Storfe kommuniserer hovedsakelig med kroppsspråk, berøring og lukt. Når de slikker hverandre, viser de vennlighet – det samme gjelder forsiktig snusing. Hodets og ørenes posisjon kan signalisere alt fra vennlig interesse til sinne eller underdanighet. Ofte er et blikk nok til å avverge konflikt.

Okser kan vise aggresjon, særlig når de konkurrerer om rang eller tilgang på brunstige kyr. Lukt spiller en viktig rolle i sosial kommunikasjon og i paringstiden. [12,14]

Fødsel og kua som mor

Når kua skal kalve, trekker hun seg unna flokken og finner et skjermet sted. Etter fødselen slikker hun kalven ren og tørr. Allerede innen en time vil kalven begynne å lete etter spenen og die. [12,14]

Den sterke tilknytningen mellom ku og kalv oppstår gjennom slikking, lukt og kalvens leting etter melk. Denne kontakten opprettholdes daglig gjennom mange måneder. [12,14]

Oppvekst

I de første dagene etter fødselen holder kua seg tett ved kalven, og forlater den bare i korte perioder. De holder nær kontakt ved hjelp av lavmælt rauting og lokkelyder. I løpet av de første ukene dier kalven mellom fem og ti ganger i døgnet. Etter hvert som kalven blir eldre, avtar melkeinntaket gradvis, og gress blir den viktigste næringskilden. Avvenningen skjer vanligvis når kalven er mellom 8 og 11 måneder gammel, men kan også skje først når neste kalv er født. [12,14]

Etter avvenning følger kalven gjerne mora tett i en overgangsperiode, før den begynner å oppsøke jevnaldrende. Kalvene utvikler sosiale ferdigheter gjennom lek – de løper, hopper på stive bein, stanger hverandre og hviler sammen mens mødrene beiter. [12,16]

Utfordringer for ku, kalv og okse som husdyr

De fleste storfe i Norge lever på melkekufjøs, der de tilbringer mesteparten av året innendørs. Fôret serveres enkelt og til faste tider, noe som står i kontrast til storfeets naturlige behov for å beite store deler av døgnet.

Produksjonspress

Gjennom avl og økt bruk av kraftfôr har melkekyr gradvis blitt avlet frem til å produsere mer melk. En melkeku melkes normalt i ti måneder i året og får så to måneders pause før hun må føde på nytt. I 2022 produserte en melkeku i snitt 8.050 liter melk – tilsvarende omtrent 25 liter om dagen. [2]

Den høye produksjonen er fysisk krevende. Kua bruker mer tid på å spise og mindre tid på å hvile, noe som kan føre til helseplager og redusert velferd. [18,19]

Fødsel

Mange kyr får ikke føde i en egen fødebinge, slik forskriftene anbefaler. I stedet føder de midt blant de andre kyrne i fellesarealet [20,21], noe som øker risikoen for sykdom hos kalven. I praksis blir kalven vanligvis fjernet kort tid etter at den har fått i seg litt råmelk. Forskriften krever én fødebinge per 25 kyr, men det er fortsatt tillatt med fødsler utenfor disse bingene. [9,22]

Oppvekst

Etter fødselen plasseres kalven vanligvis alene i en boks, eller i gruppe med andre kalver. [22,41] Ifølge Mattilsynets landsdekkende tilsynsprosjekt i 2016 var kalveoppstallingen ikke tilfredsstillende i én av tre besetninger [20]. Typiske utfordringer var dårlig renhold eller at kalven måtte ligge direkte på hardt og uegnet spaltegulv.

Det tidlige skillet fra moren kan påvirke kalvene negativt. De har større risiko for atferdsforstyrrelser, og kalver som vokser opp alene leker og spiser mindre. [15,23] De kan også få lav rang i flokken som voksne. [15]

Siden kalven ikke får die naturlig, får den i stedet melk eller melkeerstatning fra bøtte eller drikkeautomat. Det er et utbredt problem at enkelte gårder gir kalvene for lite melk. Tilgangen på rent drikkevann kan også være utilstrekkelig, noe som øker risikoen for dehydrering og dødsfall. [10,20,24] For lite melk fører til frustrasjon og sult. Kalver som ikke får tilfredsstilt sitt sugebehov, kan begynne å suge på inventaret, på seg selv eller på andre kalver. [10,18,25,26]

Kuer på bås

I båsfjøs kan kyr stå bundet i opptil ti måneder i strekk. [22] De har svært begrenset bevegelsesfrihet, får lite sosial kontakt og har vanskelig for å stelle seg selv. For kyr med lav rang kan det også være en belastning å stå bundet ved siden av en mer dominant ku. [34]

I de fleste båsfjøs er det montert kutrener – en elektrisk innretning som henger over kua. Den skal få kua til å rygge før hun gjør fra seg, slik at avføringen ikke havner på liggeplassen. Kutreneren er en betydelig stressfaktor, selv når den er skrudd av, og kan føre til helseproblemer. [27,28] Det er rapportert om feilmontering og manglende vedlikehold, som kan føre til at kua får flere støt enn nødvendig. [27]

Kuer i løsdrift

Løsdriftsfjøs gir større muligheter for god dyrevelferd, men bare dersom fjøset er godt utformet. Hvis plassen er for liten, kan kyrne måtte konkurrere om liggeplasser og tilgang til fôr og vann. Dette fører ofte til mobbing og aggresjon, særlig mot kyr med lav rang. [34]

Hudskader og sår er vanlig blant kyr i løsdrift, ofte som følge av dårlig utforming på underlaget. I tillegg kan dårlig luftkvalitet og gasser fra møkk og urin påvirke dyrenes helse negativt. [39,40]

Okser og ungdyr

På melkekufjøs blir mange kviger og okser fôret opp utelukkende for kjøttproduksjon. Det er tillatt å holde okser innendørs hele livet, ofte i trange fellesbinger med fullspaltegulv av betong. [22] Ungdyr over seks måneder blir ofte plassert i slike binger, og i fjøs bygget før 2004 er det også lov å bruke fullspaltegulv for kviger helt fram til to måneder før de kalver for første gang. [22]

Spaltegulv gir ikke en myk og tett liggeplass, og er så ukomfortabelt at dyra kan vegre seg for å legge seg ned. [22,29,30] Det er ofte for liten plass til at de kan mosjonere, leke eller unngå konflikt. Dyr som blir mobbet har få muligheter til å trekke seg unna.

Helseproblemer

Kalver fødes med umodent immunforsvar og lite kroppsfett. De er derfor spesielt sårbare for trekk, fukt og dårlig hygiene. Mange fjøs har et levemiljø som ikke er tilpasset kalvenes behov. Luftveissykdommer er den vanligste årsaken til at kalver enten får veterinærbehandling eller dør. [20,31]

Hos melkekyr kan høy melkeproduksjon gi produksjonslidelser. Jurbetennelse, luftveisinfeksjoner og mage-tarmlidelser er blant de vanligste infeksjonene [32]. Hos båskyr kan bruk av kutrener føre til spenetråkk og langvarig stress, noe som ytterligere øker risikoen for dårlig helse. [27,28]

Siden storfe er innendørs store deler av året, slites klauvene lite på naturlig måte. Det kan være krevende å holde klauvene rene og velstelte nok til å unngå klauvsykdommer. Dette er spesielt viktig i løsdriftsfjøs, hvor fuktig og skittent underlag lett gir problemer.

Beite og uteareal

Storfe har et sterkt behov for å være ute. Erfaring viser at de frivillig forlater fjøset, selv midt på vinteren, dersom de får muligheten. [15] Forskning viser at melkekyr er villige til å jobbe like hardt for å komme ut på beite som for å få tilgang til mat. [33]

Likevel er det mange kyr som ikke får beite. Forskriften stiller krav om minst åtte ukers beite, men det finnes unntak. I fjøs bygget før 2014 kan kravet erstattes med tilgang til luftegård, dersom egnet beite ikke er tilgjengelig. [22] Ved forlenget beiteperiode kan bonden søke om beitetilskudd.

Forskriften gir også unntak fra beitekravet for ukastrerte hanndyr over seks måneder, og det er heller ikke krav om luftegård. [22] Dette til tross for at det finnes gode løsninger som gjør utegang mulig også for okser. [35,36] En enkel måte å sikre utegang for okser på, er å kastrere dem. Oksene har betydelig bedre velferd dersom de får tilgang til luftegård, men dette krever investeringer i bygging og vedlikehold – og gode HMS-løsninger som minimerer behovet for direkte kontakt med dyra. Luftegård gir en del ekstraarbeid og -kostnader i form av bygging og vedlikehold. [35,36]

Slakt

Før slakt blir storfe transportert til slakteriet. For kyr som har stått bundet store deler av livet, er transporten ofte mer stressende og belastende enn for dyr som er vant til å bevege seg fritt. [37]

Du kan lese mer i Dyrevernalliansens eget faktaark om transport og slakting. [38]

Kritikk av dyrevelferden i melkeproduksjon

Kritikk mot praksis i melke- og storfekjøttproduksjonen er kommet fra flere hold:

Mattilsynet om båsfjøs (2023)

“Mange storfe har for liten bevegelsesfrihet og mangler en bekvem liggeplass: Fortsatt står mange norske kyr oppbundet på bås store deler av året, og mange ungdyr står svært trangt i binger med fullspaltegolv. En del okser står oppbundet i båser beregnet for melkekyr, uten mykt liggeunderlag eller mulighet for beite eller mosjon.”[41]

EFSA om båsfjøs (2023)

“Tethering imposes severe restriction of movement. Compared to loose-housing systems, it particularly restricts lying down and rising up movements, lying postures, oestrus, calving and social behaviour. […] Tethering thwarts the ability to perform self-grooming. Tethering should not be practised except for limited time periods for events such as veterinary treatments or milking, because it severely restricts the ability to perform comfort behaviour.”[34]

Animalia, KLF og Nortura om båsfjøs (2023)

“Kravet om løsdrift er allerede i en overgangsfase, med krav om implementering innen 2034. Fristen bør ikke utsettes ytterligere. Det er et av de viktigste tiltakene for å løfte velferden hos storfe i Norge.“[9]

TINE om båsfjøs (2023)

“Overgang til løsdrift: Vår oppfatning er at overgangen til løsdrift fortsatt er det viktigste dyrevelferdstiltaket for storfe.”[42]

EFSA om samvær mellom ku og kalv (2023)

“From a welfare point of view, prolonged cow–calf contact should increasingly be implemented due to the benefits for calf and cow, so that in the future, calves should have contact with the dam during the whole pre-weaning period.”[43]

Veterinærinstituttet om kalver (2023)

”Kalver som drettes opp på tradisjonell måte får vanligvis langt mindre melk og færre måltider enn de selv ville valgt. Dette medfører sult fordi unge kalver ikke er i stand til å utnytte fast føde. En viktig fordel med ku-kalv samvær er et naturlig måltidsmønster som gir kalven mulighet til å die så mye og så ofte den ønsker. En årsak til restriktiv fôring er frykt for at melk havner i vomma og gir sykdom, noe som er ubegrunnet.”[10]

TINE om okser og ungdyr (2023)

“Utegang for hanndyr: Det er per i dag ikke krav om utegang for hanndyr eldre enn 6 mnd. Det er vanlig at hanndyr oppstalles inne hele oppdrettsperioden. I diskusjonene omkring dyrevelferdsmeldinga har det vært tatt til orde for at også hanndyr skal tilgang på beite/utegang. Det er rimelig å anta at det beste for dyrevelferden ville være at også okser hadde tilgang til beite/utegang, men det er vanskelig å se for seg at et slikt krav kan gjennomføres uten at det får store økonomiske konsekvenser.” […]

“Økt areal: Et krav om økt areal er først og fremst relevant ifm. oppstalling av okser, kastrater og kviger i fullspaltebinger. Det er sannsynligvis i disse gruppene et krav om økt areal vil ha størst dyrevelferds- messig betydning.”[42]

Veterinærinstituttet (2022)

“Veterinærinstituttet mener:

• Forbudet mot båsfjøs må ikke utsettes ytterligere
• Daglig fri bevegelse for storfe som er bundet, samt et forbud mot elektrisk kutrener, bør implementeres før 2034
• Snarlig krav om gummibelegg på betongplanker i spaltegolvsbinger, som ikke har atskilt liggeplass med madrass/strø
• Økte arealkrav for ungdyr på binge
• Insentiver for kastrering av okser som kan slippes på beite
• Krav om luftegård til okser som ikke kan sendes på beite
• Det bør gis veiledning slik at melkeprodusenter kan tilrettelegge for at ku og kalv kan ha kontakt
• Forbud mot å oppstalle friske kalver enkeltvis
• Krav om minst 10 L melk av god kvalitet per dag og minst 3 daglige fôringer i melkefôringsperioden
• Oppfølging av ekstensiv utedrift for kjøttfe i et stadig våtere klima”[44]

NORSØK om samvær mellom ku og kalv (2022)

”Vi mener det bør tilrettelegges for økt samvær mellom ku og kalv i framtidige ombygginger og nybygg av melkefjøs. Her er det mulig at det er behov for særskilt investeringsstøtte eller økt melkepris.”[45]

Mattilsynet om myk liggeplass (2020)

“Vi foreslår at alle storfe og svin skal få ligge mjukt. Tunge dyr som oksar og purker har i høgaste grad behov for eit mjukt leie. Dei gjeldande haldforskriftene har ikkje vore til hinder for at oksar og ungdyr vert oppstalla på betongspalteplank, at purker ligg på betonggolv med lite strø eller at småfe ligg på strekkmetall.”[46]

Mattilsynet om kutrener (2020)

“Bruken av kutrenar er eit velferdskompromiss. Kutrenaren påfører dyra smerte og stress, men medverkar samstundes til å redusere den plagsame tilgrisinga av buk og lår. Krava til god mjølkehygiene spelar også inn.”[46]

Den norske veterinærforening om båsfjøs (2016)

“Veterinærforeningen mener at melkekyr i riktig dimensjonerte, veldrevne løsdriftssystemer med godt stell tilrettelagt for utegang på beite har bedre helse og velferd enn melkekyr som står oppbundet i båssystemer. Derfor bør primært kravet om løsdrift opprettholdes.”[47]

Rådet for dyreetikk (RDE) om båsfjøs (2016)

“Mulighetene for god dyrevelferd er bedre ved løsdrift enn i båsfjøs (…) Ut fra et dyreetisk perspektiv mener RDE at en utsettelse av løsdriftskravet til 2024 er uheldig og uønsket.”[49]

Driftsformer som gir bedre dyrevelferd i melkeproduksjonen

Det finnes storfehold i Norge som legger bedre til rette for dyrenes naturlige behov.

På enkelte gårder holdes kyr i kaldfjøs, der de selv kan velge når de vil gå inn og ut. Fjøset har tykt halmstrø og god plass. Noen gårder gir kyrne tilgang til utendørs beite hele året.

Det er fullt mulig å legge til rette for mer beiting for melkekyr, særlig ved å redusere kravene til melkeproduksjon per ku. Da kan kyrne i større grad utnytte utmarksbeite, og en forlenget beiteperiode blir mer økonomisk gunstig. [17]

Samvær mellom ku og kalv kan også tilrettelegges, både i fjøs og på beite. Dette kan gjøres med eller uten at kalven dier, men diing er positivt for kalvens sugebehov og bidrar til bedre helse. [48,50]

I ammekubesetninger, der kyrne ikke melkes, får kalven vanligvis gå sammen med moren i et halvt år eller mer. Der kan samværet vare lenger, og uteliv og beite er en viktig del av driften.

Dyrevernalliansens arbeid

Dyrevernalliansen har bidratt til at det er vedtatt et framtidig forbud mot båsfjøs. Vi arbeider videre for bedre forhold for kyr, okser og kalver, både gjennom politisk påvirkning og faglig dokumentasjon. Kjernen i arbeidet vårt er faglige fokus på dyrevern. Samtidig informerer vi publikum, og gir deg som ønsker å hjelpe storfeet muligheten til å bidra i arbeidet.

Dyrevernalliansen arbeider for:

• Å innføre jevnlige utemuligheter for dyrene, inkludert oksene.

• At alle kalver skal få være med moren de første ukene etter fødselen.

• Å gi deg oversikt over hvordan melk, ost og andre meieriprodukter produseres for forskjellige merkevarer.

• Å hjelpe deg å finne kjøttfri og melkefri mat, og kjøtt og melk fra dyr som har hatt bedre velferd enn minimumskravene.

Slik kan du hjelpe kuer, kalver og okser i melkeproduksjon:

• Hvis du spiser kjøtt eller drikker melk, sjekk for informasjon om ulike merkevarer.
• Bli fadder i Dyrevernalliansen!
• Følg Dyrevernalliansen på Facebook eller Instagram
• Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Ofte stilte spørsmål om storfe og dyrevelferd

KILDER

1. Animalia, Kjøttets tilstand 2023 – status i norsk kjøtt- og eggproduksjon, Rapport, november 2023.
2. Tine Rådgiving, Statistikksamling fra Ku- og Geitekontrollen 2022, URL: medlem.tine.no, publisert 31. mars 2023. (302 melkedager per kalving er oppgitt for NRF)
3. Hagen, L., «Kua produserer 33 prosent mer melk enn for 20 år siden», Nationen, s. 4–5, 14. desember 2020.
4. Hansen, B.G, Langseth, E. and Berge, C., “Animal welfare and cow-calf contact-farmers’ attitudes, experiences and adoption barriers”, Journal of Rural Studies 97: 34–46, 2023.
5. Munksgaard, L., DePassillé, A. et al., ”Dairy cows’ fear of people: social learning, milk yield and behaviour at milking”, Applied Animal Behaviour Science 73: 15–26, 2001.
6. Kovalcik, K. and Kovalcik, M., ”Learning ability and memory testing in cattle of different ages”, Appl. An. Behav.Sci. 15: 27–29, 1986.
7. Phillips, C., Cattle behaviour & welfare, Blackwell Publishing, 2002.
8. Begall, S., Cerveny, J. et al, “Magnetic alignment in grazing and resting cattle and deer”, PNAS 105(36): 13451-13455, 2008.
9. Animalia, Nortura, KLF, Felles høringsinnspill til ny dyrevelferdsmelding om husdyrproduksjon, URL: regjeringen.no, 15. sept 2023.
10. Veterinærinstitutttet, Høringsinnspill til ny dyrevelferdsmelding om husdyrproduksjon, URL: regjeringen.no, 15. september 2023.
11. Børresen, B., Kunsten å bli tam – folk og dyr i 18 000 år, Gyldendal, 1994.
12. Jensen, P., Dyras atferd, Landbruksforlaget, 2001.
13. Albright, J.L. and Arave, C. W., The behaviour of cattle, CAB International, 1997.
14. Keeling, L.J. and Gonyou, H. W. (eds.), Social behaviour in farm animals, Cabi Publishing, 2001.
15. Grøndahl, A. M., Johnsen, J.F. et al., ”Velferd hos storfe”, Norsk Veterinærtidsskrift 9: 549-558, 2011.
16. Fraser, A.F. and Broom, D M., Farm Animal Behaviour and Welfare, CAB International, 1997.
17. Dyrevernalliansen, NRF på utmarksbeite: Konsekvenser for melk- og kjøttproduksjon, Fagnotat, 2020.
18. St.meld. nr. 12 (2002-2003) Om dyrehold og dyrevelferd, Landbruks- og matdepartementet.
19. Norring, M. et al.., “Milk yield affects time budget of dairy cows in tie-stalls”, Journal of Dairy Science 95(1), 102-108, 2012.
20. Mattilsynet, Velferd for kalv i melkekubesetninger – Nasjonalt tilsynsprosjekt 2016, Rapport, 2017.
21. Ruud, L. E., (HiH), ”Flere bør kalve i kalvingsbinge”, Buskap 4: 38-39, 2014.
22. Landbruks- og matdepartementet, Forskrift om hold av storfe, 22. april, 2004.
23. Jensen, M. B., Duve, L. R., Weary, D. M., “Pair housing and enhanced milk allowance increase play behaviour and improve performance in dairy calves”, Journal of Dairy Science 98 (4): 2568-2575, 2015.
24. Johnsen, J. F. et al., «A cross-sectional study of associations between herd- level calf mortality rates, compliance with legislation on calf welfare, and milk feeding management in Norwegian dairy herds» Journal of Dairy Science 104 (1): 839-848, 2021.
25. Vieria, A. D. P. et al., “Behavioural indicators of hunger in dairy calves”, Applied Animal Behaviour Science 109: 180-189, 2008.
26. Jensen, M. B., ”Kalve i mælkefodringsperioden”, I: Munksgaard, L. og Søndergaard, E. (red.), Velfærd hos malkekøer og kalve, Rapport Husdyrbrug nr. 74 , Danmarks Jordbrugsforskning, 2006.
27. Veterinærinstituttet, Dyrehelserapporten 2020, Rapport 53, 2021.
28. VKM, A review of the use of electric devices to modify animal behaviour and the impact on animal welfare, VKM Report 17, 2017.
29. Bioforsk, Økologisk landbruk – Selvrekrutterende storfekjøttproduksjon, Bioforsk Fokus 5, 2012.
30. Rouha-Muelleder, C., Absmanner, E. et al., ”Alternative housing systems for fattening bulls under Austrian conditions with special respect to rubberised slatted floors”, Animal Welfare 21: 113-126, 2012.
31. Lyngmo, I. V., «God kalveoppstalling», Bondevennen 9: 24–25, 2021.
32. Veterinærinstituttet, Dyrehelserapporten 2022, Rapport 19, 2023.
33. Keyserlingk, M., Cestari, A. et al., “Dairy cows value access to pasture as highly as fresh feed”, Scientific Reports 7:44953, 2017.
34. EFSA Panel on Animal Health and Welfare, ”Scientific Opinion on the Welfare of Dairy Cows”, EFSA Journal 21 (5): 7993, 2023.
35. Aanensen, L. og Henriksen, B., Vurdering av metoder for økologisk produksjon av storfekjøtt Fordeler og ulemper ved ulike produksjonssystemer for økologisk storfekjøtt, Rapport 5 (178), Bioforsk, 2010.
36. Sørheim, K. et al., Økologisk kjøttproduksjon på okser og kastrater – Muligheter, utfordringer og ulike løsninger, Rapport 5 (14), NORSØK, 2020.
37. Holleben, K., Henke, S. et al., ”Handling of slaughter cattle in pre and post transport situations including loading and unloading on journeys up to 8 hours in Germany”, Deutsche Tierärztliche Wochenschrift 110, 2003.
38. Dyrevernalliansen, ”Fakta om dyretransport og slakting”, URL: dyrevern.no, Faktaark.
39. Barry, C. et al., “ Obtaining an animal welfare status in Norwegian dairy herds—A mountain to climb”, Frontiers in Veterinary Science, 24 February 2023.
40. Amundsen, B., “Målte mye helseskadelig gass i moderne husdyrfjøs”, Forskning.no, publisert 23. oktober 2023.
41. Mattilsynet, Høringsinnspill til ny dyrevelferdsmelding om husdyrproduksjon, URL: regjeringen.no, 15. september 2023.
42. TINE, Høringsinnspill til ny dyrevelferdsmelding om husdyrproduksjon, URL: regjeringen.no, 14. september 2023.
43. EFSA Panel on Animal Health and Welfare, ”Scientific Opinion on the Welfare of Calves”, EFSA Journal 21 (3): 7896, 2023.
44. Veterinærinstituttet, Høringsinnspill til ny dyrevelferdsmelding om husdyrproduksjon, URL: regjeringen.no, 31. august 2022.
45. NORSØK, Høringsinnspill til ny dyrevelferdsmelding om husdyrproduksjon, URL: regjeringen.no, 1. september 2022.
46. Mattilsynet, Høyring av forslaget om ei felles velferdsforskrift for storfe, svin, sau og geit, Utkast sendt til Landbruks- og matdepartementet 8. juli 2020.
47. Den norske veterinærforening, Høringsinnspill til endring av forskrift om hold av storfe, utsettelse av løsdriftskrav, 8. juni 2016.
48. Johanssen, J. R. og Sørheim, K., Ku og kalv sammen i melkeproduksjon – Intervjuer med melkeprodusenter, Rapport 6 (15), NORSØK, 2020.
49. Rådet for dyreetikk, Høringsinnspill til endring av forskrift om hold av storfe, utsettelse av løsdriftskrav, 8. juni 2016.
50. Dyrevernalliansen, “Melkeku og kalv sammen gir helsegevinst”, URL: dyrevern.no, 10. august 2014.