I over to år har Dyrevernalliansen samarbeidet tett med Rema 1000 om overgangen til en ny og sunnere kyllingrase ved navn Hubbard fra Solvinge. Her har vi samlet svar på noen spørsmål i forbindelse med dette.
Om Hubbard-prosjektet
Dyrevernalliansen og Rema 1000 samarbeider for å gi kyllingene bedre velferd. Her får du vite mer om Hubbard-prosjektet.
Hvorfor har dere valgt å samarbeide med en kyllingprodusent?
Den mest brukte kyllingrasen i norsk produksjon, Ross 308, er avlet så intensivt at den lider av alvorlige helseproblemer. Dyrevernalliansen har derfor i flere år arbeidet for å fase ut Ross 308 til fordel for en kyllingrase med bedre velferd.
Når vi jobber for kyllinger er det effektivt; vi hjelper mange individer på én gang. Det er også i kyllingindustrien vi har sett svært omfattende dyrevelferdsproblemer. Siden graden av dyrevelferd over lang tid har vært så lav over hele linja i konvensjonell produksjon, har endringene vi har fått gjennom fått store konsekvenser for veldig mange kyllinger.
Da vi innledet vårt samarbeid med Rema 1000, gjorde vi det klart at en sunnere kyllingrase er nødvendig for en dagligvarekjede som ønsker å kommunisere med troverdighet om dyrevelferd.
Hva går Hubbard-prosjektet ut på?
Dyrevernalliansen og Rema 1000 har samarbeidet siden 2015 om å bedre velferden i deres slaktekyllingproduksjon. Samarbeidet er det første i Norges historie der en dyrevernorganisasjon samarbeider såpass tett med en kommersiell aktør.
Fra Dyrevernalliansens side er målet å hjelpe dyrene som trenger det mest. Derfor arbeider vi for å gi kyllingene i industrien en bedre hverdag. Det har vi klart ved å samarbeide med en av Norges største kyllingprodusenter, nemlig Norsk Kylling (Solvinge), som produserer mesteparten av all kyllingen som selges av Rema 1000. I samarbeid med oss har Solvinge gått over til en sunnere kyllingrase, Hubbard, som vokser litt langsommere og innført flere forbedringer, blant annet:
– Miljøberikelse til kyllingene. Eksempler er plattformer, pappkasser, torvstrø, hakkeklosser og grôvfor (så langt innført for rundt halvparten av kyllingene).
– Forsøk med større areal til noen av kyllingflokkene.
– Kompetanseheving og økt bevissthet rundt dyrs egenverdi.
– Bedre slaktemetode (gassbedøving i stedet for elektrisitet).
Norsk Kylling er med Solvinge den første konvensjonelle kyllingaktøren i Norge som går over til en mer langsomtvoksende og friskere kyllingrase enn Ross 308.
Hvem har deltatt i Hubbard-prosjektet?
Dyrevernalliansen, Norsk Kylling og Rema 1000. Med Norsk Kylling mener vi både veterinærene og ledelsen ved slakteriet og rugeriet, og mange titalls kyllingprodusenter.
Hvordan har arbeidet foregått?
Høsten 2015 gjennomførte Dyrevernalliansen en utredning av kritiske punkter for kyllingvelferden hos Norsk Kylling. Våre veterinærer og sivilagronomer besøkte kyllingbønder, slakteriet og rugeriet og gjennomgikk Norsk Kyllings planer og rutiner. Dette ble vurdert opp mot vitenskapelige publikasjoner og beste praksis som er kjent. Vi foreslo konkrete forbedringer, og satte tidsfrister.
De viktigste tiltakene var: Bedre kyllingrase (hybriden Hubbard JA787), forbedring i kyllinghusene (blant annet plass, innemiljø, belysning og sysselsettende innretninger), og forbedringer på rugeri og ved slakting.
Fra våren 2017 ble arbeidet intensivert. Norsk Kylling omorganiserte og økte staben sin med flere ansatte veterinærer som nå jobber med dyrevelferd. De inngikk en utvidet avtale med Dyrevernalliansen, og vi hjalp dem med intensiv rådgivning i et halvt år.
Det er fremdeles mange utfordringer å ta tak i, og Norsk Kylling arbeider fortsatt for å bedre dyrevelferden. Vi mener at de nå er på rett vei, og har derfor avsluttet det tette samarbeidet. Vi kommer fortsatt til å samarbeide om enkeltstående prosjekter, men vi mener at Norsk Kylling har nådd sitt mål om å produsere Norges beste konvensjonelt produserte kylling vurdert ut fra dyrevelferd.
Hvor mange kyllingbønder produserer nå Hubbard?
52 produsenter har enten produsert Hubbard eller har Hubbard i hus ved lansering.
Hvor stor andel av kyllingene til Norsk Kylling er omfattet?
Det varierer litt fra uke til uke, men i januar 2018 var i gjennomsnitt rundt 30 prosent av kyllingene som produseres av Norsk Kylling, av rasen Hubbard. Variasjonen er mellom rundt 25 prosent og 44 prosent på det meste. Norsk Kylling og Rema 1000 har som mål at 100 prosent av produksjonen skal være Hubbard i løpet av 2018.
Hvor mange produsenter har Norsk Kylling?
Ved lansering i 2018 er det 126 produsenter som leverer kylling til slakt. I tillegg kommer 20 produsenter som har foreldredyr. Altså er det totalt rundt 150 kyllingprodusenter som i løpet av året går over til en mer dyrevennlig kyllingrase.
Hvor stor andel av norsk kyllingproduksjon eies av Norsk Kylling?
Sammen med Nortura og Den stolte hane er de en av tre store kyllingprodusenter i Norge. I 2016 slaktet Norsk Kylling 15 millioner kyllinger (21 tusen tonn kylling), noe som utgjør 24 prosent av totaltonnasjen som slaktes i Norge. Av dette kom 10 millioner kyllinger fra leverandørene til Norsk Kylling (16 prosent av all kylling som drettes opp i Norge), mens resten kom fra leverandører til Nortura, som ble slaktet på Norsk Kylling.
Totalt ble det slaktet 66 millioner kyllinger i Norge samme år. Rema 1000 selger i følge seg selv omtrent 30 prosent av all kyllingen på dagligvaremarkedet i Norge.
Om Hubbard-kyllingene
Her finner du mer om kyllingene.
Hvorfor har ikke kyllingrasen blitt byttet før nå?
Dette er det flere grunner til. For det første: Norske myndigheter har akseptert Ross 308. I 2016 vurderte Stortinget om Ross 308 burde fases ut. Forslaget om utfasing ble fremsatt av MDG, og fikk støtte fra SV og Venstre. Høyre, Frp, Krf, Sp og Ap fastslo at de «ser det ikke som aktuelt å forby bruk av Ross 308 i norsk kyllingproduksjon».
Stortingsflertallet kom til denne konklusjonen på tross av at dyrevelferdsloven § 25 bestemmer at det ikke skal brukes avl som «påvirker dyrs fysiske funksjoner negativt».
For det andre: Ross 308 har blitt avlet mer og mer intensivt, og dyrevelferden har derfor gradvis blitt forverret.
Hvorfor er Hubbard JA787 bedre enn Ross 308?
Hovedproblemet i vanlig, industriell kyllingproduksjon er den intensive rasen som brukes. Rasen, som heter Ross 308, sliter med store avlsrelaterte dyrevelferdsproblemer. Denne kyllingtypen er avlet til å ha abnormt rask vekst – så rask at de små kyllingene får både beinproblemer og hjerteproblemer som konsekvens.
Har denne kyllingen det egentlig noe bedre, er ikke Hubbard også en intensiv rase?
Hubbard JA787 er også en intensiv rase. Likevel har den mange helsefordeler i forhold til Ross 308:
– Vokser saktere
– Har sterkere bein
– Større vinger
– Mindre bryst, og derfor bedre vektfordeling og balanse
– Beveger seg mer, fordi kroppen er velproporsjonert og ikke har smerter
– Mindre appetitt, fordi den vokser saktere
– Bedre hjerte, fordi energiomsetningen er lavere
– Lavere dødelighet
Er ikke intensiv kyllingproduksjon uansett grusomt?
Å være kylling i intensiv produksjon er ikke den beste skjebnen et dyr kan få. Dette gjelder selv om forbedringene som Dyrevernalliansen arbeider for, blir gjennomført.
Hvis hensynet til dyrevelferd betyr mye for deg, oppfordrer vi deg først og fremst til å erstatte kyllingkjøtt med plantebaserte proteinkilder.
Hvis du ønsker deg kyllingkjøtt fra dyr som har hatt bedre velferd enn Hubbard fra Solvinge, anbefaler vi dyrere alternativer slik som Homlagarden, Lerstang, Stange økologisk, Holte økologisk, Hovelsrud og Änglamark.
Kan jeg nå spise kylling med god samvittighet?
Først og fremst bør alle spise mindre kjøtt, men spiser du kylling er det Hubbard fra Solvinge som har best velferd blant de billige alternativene.
Har Hubbard bedre velferd enn andre kyllingtyper?
Hubbard fra Solvinge har best velferd blant de billige kyllingtypene. Det er fordi en frisk og mest mulig naturlig kropp er helt avgjørende for velferden.
Er transporten til slakteriet den samme?
Transport- og slaktemetoden som brukes til Hubbard, er standardmetoden ved slakteriet til Norsk Kylling. Før transporten plukkes kyllingene for hånd og plasseres i kasser. Transporten er vanligvis ikke lenger enn 4 timer. Etter det er det lite håndtering siden kyllinger er bedøvet direkte i transportkassene, og deretter losset og slaktet mens de er bevisstløse. Bedøvelsesmetoden er vha gass (såkalt controlled atmosphere stunning), som er mer humant enn el-bad.
Hvor lenge lever Hubbard?
Hubbard-kyllingen fra Solvinge lever cirka 45 dager, som er betydelig mer enn Ross 308. Gjennomsnittlig slaktealder for Ross 308 i Norge er 31-32 dager.
Hva konkret har Dyrevernalliansen bidratt med?
Dyrevernalliansen og Rema 1000 har samarbeidet siden 2015 om å bedre velferden i deres slaktekyllingproduksjon. Samarbeidet er det første i Norges historie der en dyrevernorganisasjon samarbeider såpass tett med en kommersiell aktør.
Dyrevernalliansens fagavdeling har i løpet av året vært i tett dialog med Norsk Kylling, som produserer alle produktene som Rema selger under navnet «Solvinge». Dette har ført til at det i løpet av året har blitt innført mange tiltak som forbedrer livet til kyllingene:
– En friskere kyllingrase, Hubbard, som vokser litt langsommere.
– Miljøberikelse til kyllingene. Eksempler er plattformer til å stå på, pappkasser, torvstrø, hakkeklosser og grôvfor (så langt innført for rundt halvparten av kyllingene).
– Forsøk med større areal til noen av kyllingflokkene.
– Kompetanseheving og økt bevissthet rundt dyrs egenverdi.
– Bedre slaktemetode (gassbedøving i stedet for elektrisitet).
Norsk Kylling er nå den første konvensjonelle kyllingaktøren i Norge som går over til en mer langsomtvoksende og sunnere kyllingrase enn Ross 308. Norsk Kylling er den eneste konvensjonelle kyllingaktøren i Norge der kyllingen ikke må tippes ut på transportbånd før bedøvelse på slakteri.
Det er fremdeles mange utfordringer å ta tak i, og det jobbes med ytterligere tiltak.
Men hvordan kan vi vite at Hubbard-kyllingene har hatt det bra hele tiden, fra de kommer ut av egget til slakt?
Dyrevernalliansen har fokus på en helhetlig velferdstankegang i alle deler av dyrets liv, og fokuserer derfor på hele produksjonskjeden. Rådgivningen omhandler derfor ikke kun kyllingproduksjonen ute hos hver enkelt produsent, men også oppal av foreldredyr til slaktekyllinger, rugeeggproduksjon, utruging og klekking av kyllinger på rugeri og alle prosesser som omhandler transport og slakt av slaktekyllinger.
Rema 1000 har selv kontroll over hele produksjonskjeden av kylling til sine butikker. Norsk Kylling får hovedsakelig daggamle kyllinger levert fra Hugaas Rugeri, som er en del av Hugaas Industrier. Rema 1000 har fra 2015 overtatt eierskapet av Hugaas Industrier. Hugaas Industrier har egne foreldredyrbesetninger- både oppal og rugeeggbesetninger. Norsk Kylling har eget slakteri på Støren i Sør-Trøndelag, der alle dyrene slaktes.
Jobber dere på samme måte med andre næringsaktører?
Dette er det hittil tetteste og mest langvarige samarbeidet vi har hatt med en stor næringslivsaktør, men vi jobber på lignende måter også med andre aktører.
Hvordan har dere jobbet?
Vi inngikk avtale for å hjelpe Norsk Kylling og Rema 1000 med å forbedre dyrevelferden. Vi har derfor systematisk gjennomgått hele driften, og hjulpet Norsk Kylling med å utrede løsninger for kritikkverdige forhold. De har selv tatt beslutningene om å endre driften.
Høsten 2015 foretok Dyrevernalliansen en utredning av kritiske punkter for kyllingvelferden hos Norsk Kylling, og kom med konkrete forslag til forbedringstiltak og tidsfrister for dette. Tiltakene handlet hovedsakelig om bedre kyllingrase (hybrid), forbedring i kyllinghusene (blant annet plass, innemiljø, belysning og sysselsettende innretninger), samt diverse forbedringer på rugeri og ved slakting.
Arbeidsmetoder for Dyrevernalliansen i det videre samarbeidet med Norsk Kylling har vært følgende:
– Ekskursjoner til Norsk Kylling: Dyrevernalliansen har flere ganger besøkt rugeriet, slakteriet, og kyllingbønder for praktisk erfaring, informasjonsinnhenting og dialog.
– Kommunikasjon og møtevirksomhet med Norsk Kylling: Diskusjon av aktuelle temaer og utfordringer, gjennomgang av planer, informasjonsutveksling og rådgiving.
– Utredning og litteratursøk av spesifikke faglige problemstillinger.
Kritikk og rådgivning om akutte dyrevelferdssituasjoner når de har oppstått.
Hvordan bestemmer dere hva dere har fokus på?
Dyrevernalliansens arbeid med Norsk Kylling bygger på De fem friheter for dyr, vedtatt av Brambellkommisjonen 1965. Denne definisjonen er et anerkjent redskap når dyrs velferd i intensiv husdyrproduksjon skal vurderes, og inngår også i rammeverket for utvikling av Dyrevelferdsloven.
De fem friheter:
– Frihet fra sult og tørste.
– Frihet fra fysisk ubehag.
– Frihet fra smerte, skade og sykdom.
– Frihet fra angst og frykt.
– Frihet til å utøve naturlig adferd.
Vi er opptatt av å heve den generelle standarden og hjelpe et stort antall fugler til et bedre liv, fremfor å skape en perfekt tilværelse for noen få, heldige utvalgte. Derfor fokuserer vi på tiltak som er realistiske og gjennomførbare, men samtidig utgjør en betydelig forskjell for mange. Veiledningen og rådene fra Dyrevernalliansen skal alltid være basert på solid faglig grunnlag, og utarbeides derfor av Dyrevernalliansens fagavdeling med veterinærer og sivilagronomer som har spesialkompetanse på fjørfe.
Ville dere meldt fra om lovstridige forhold?
Forhold som er i strid med gjeldende minimumskrav etter dyrevelferdsloven vil vi alltid melde fra om til Mattilsynet.
Selv om Norsk Kylling skulle gjennomføre alle Dyrevernalliansens anbefalte tiltak, vil det alltid være kritikkverdige forhold som kan gjøres bedre for å sikre kyllingene et godt liv. Tiltakene er altså ingen garanti for optimal dyrevelferd. Derimot mener Dyrevernalliansen at det er helt essensielt å komme i gang med de mest basale endringene som må til, og at man etterhvert kan dra i gang en utvikling i mer dyrevennlig retning for kyllinger i Norge – med bevisste forbrukere på laget.
Betyr dette at Dyrevernalliansen er kjøpt og betalt av Rema?
Dyrevernalliansen hjelper dyrene som trenger det aller mest i intensivt landbruk. Når vi jobber for kyllinger er det effektivt; vi hjelper mange individer på én gang. Derfor valgte vi å gå inn som rådgiver for Norsk Kylling. Det er også i kyllingindustrien vi har sett svært omfattende dyrevelferdsproblemer. Siden graden av dyrevelferd over lang tid har vært så lav over hele linja i konvensjonell produksjon, har også de endringene vi har fått gjennom fått store konsekvenser for veldig mange kyllinger.
Da vi innledet vårt samarbeid med Rema 1000, gjorde vi det klart at en sunnere kyllingrase er nødvendig for en dagligvarekjede som ønsker å kommunisere med troverdighet om dyrevelferd. Et samarbeid med Dyrevernalliansen er krevende, og vi gir oss ikke på viktige punkter om dyrevelferd.
Én av konsekvensene av dette prosjektet har vært større fokus på dyrevelferd hos kylling. Det økte fokuset har ført til at flere produsenter som ikke er tilknyttet Norsk kylling har innført endringer til det bedre for kyllingene. Blant annet ser vi at flere produsenter innfører miljøberiking av ulik grad.
Vi fremsnakker også alle bønder som gir det lille ekstra for at dyrene skal ha det bedre. I november hadde vi for eksempel en nettsak med omtale av Lerstang kylling og Priors miljøberikelse for kylling. Vi har også omtalt forbedringer som Prior og Homlagarden har gjort på facebooksiden vår. I tillegg har vi gitt ros til Homlagardens kyllingprosjekt i Dagens Næringsliv og til Prior i Bondebladet.
Dyrevernalliansen har siden starten arbeidet for bedre forhold for kyllinger.
Vi håper at samarbeidet vårt med Rema fortsetter å inspirere andre dyktige bønder!
Har Dyrevernalliansen fått økonomisk støtte fra Rema og Norsk Kylling?
Som en ideell organisasjon kan vi ikke sponse industrien, og både Rema 1000 og Norsk Kylling har derfor måttet betale for medgått arbeidstid våre veterinærer og sivilagronomer har brukt for å gi dem rådgivning. Norsk Kylling har også måttet betale for reisekostnader våre fagansatte har hatt for å besøke deres slakteri, rugeri og slaktekyllingprodusenter.
Hva med Remas reklamevirksomhet for økt kjøttforbruk?
Her er vi sterkt uenige. Dyrevernalliansen mener at kjøttforbruket i Norge og hele den vestlige verden bør reduseres. Vi arbeider for kjøtt produsert med bedre dyrevelferd, og oppfordrer alle til å spise kjøtt litt sjeldnere og i litt mindre porsjoner enn før. I stedet bør du heller være klar til å betale litt mer for bedre dyrevelferd.
Blir ikke dette dyrere for bøndene?
I våre samtaler med produsenter og Rema 1000, har det hele tiden vært en forutsetning at produsentene skal få betalt. I kontakt med produsentene som har prøvd Hubbard, er vår erfaring at de er veldig positive. For flere spørsmål om kostnader for dyrevelferdstiltakene, ta kontakt med Norsk Kylling.
Er ikke norsk kyllingnæring bra uansett?
I Norge er det hybriden Ross 308 som anvendes i konvensjonell kyllingproduksjon, og denne er også blant de mest anvendte internasjonalt. Ross sliter med store avlsrelaterte dyrevelferdsproblemer.
EUs ekspertpanel på dyrevelferd, EFSA, har gjentatte ganger konstatert at rask tilvekst er en av de viktigste årsakene til dyrevelferdslidelser både hos slaktekylling og dens foreldredyr. Ross 308 har alvorlige og omfattende helseproblemer knyttet til enorm vekst og en ubalansert kropp, og gjenspeiler ikke intensjonen i norsk forskrift eller anbefalingene fra EFSA.
Bidrar ikke dette til å øke kjøttforbruket?
Dyrevernalliansen hjelper dyrene som trenger det aller mest i industriell produksjon. Som dyrevernorganisasjon må vi gjøre det vi kan for å redusere lidelsen til dyrene her og nå. Vi kan ikke vente på at kjøttindustrien skal forbys. Og når vi lykkes i å redusere lidelse, gjør vi samtidig animalske produkter litt dyrere. Dette fører igjen til at folk velger å kjøpe mer av andre produkter som ikke involverer dyr.
Vi tror på samarbeid og realistiske løsninger. Det er veldig viktig å jobbe for å bedre velferden til dyr nå, istedenfor å vente på at kjøtt skal forsvinne fra butikkhyllene.
Vi respekterer selvsagt at andre er uenige, men vårt valg er å hjelpe dyrene som trenger det aller mest her og nå.
Gjør ikke dette Dyrevernalliansen avhengig av kjøttindustrien?
Nei, overhodet ikke. Rema 1000 og Norsk Kylling har dekket kostnadene vi har hatt for å hjelpe dem. Våre inntekter kommer fra fadderne våre og våre sponsorer – ikke kjøttindustrien. Vi lever opp til vårt slagord, og hjelper dyrene som trenger det aller mest.
