En slaktegris på størrelse med en kraftig, voksen mann har krav på én kvadratmeter plass i bingen. Grisene trenger minst 50 prosent mer plass.

Griser er aktive og nysgjerrige dyr som har mange imponerende egenskaper. Hvis en gris kan velge, vil den utforske omgivelsene med trynet i bakken.
Grisene er aktive selv om de får fôr servert. Aktivitetsbehovet er indre motivert – de er skapt slik. I norske svinefjøs er det likevel trangt om plassen.

Trang plass fører til aggresjon
Offentlige minstekrav sier at når grisene veier 100 kilo har hver gris i gruppebingen krav på 0,80 kvadratmeter plass.
Trang plass gjør at grisene kjeder seg, og slik blir de frustrerte. De undersøker, dytter og biter på alt de kan finne, for eksempel en annen gris. Slik oppstår konflikter, og grisene kan begynne å slåss. For en gris som blir mobbet er det ingen steder å gjemme seg.
Les også: Rotemateriale er viktig for grisen
Griser liker å gjøre det samme som de andre i bingen. Om natten vil alle sove. Med så lite plass kan det også være vanskelig for alle grisene å få hvile seg samtidig.
De offentlige minstekravene gir så trang plass at griser i slike binger vokser saktere. Dette vises av forskning.
Faglig enighet: Grisen trenger mer plass
Det er godt dokumentert at velferden for slaktegris kan forbedres ved å øke arealet. Økningen bør helst mer enn dobles, men selv 50 prosent mer plass gir klar effekt.
Forskning viser at griser i trange binger:
- Er mer frustrerte
- Har mer sår på ører, kropp og hale
- Logrer mindre
- Hviler mindre
- Har høyere nivå av stresshormoner
- Har mer avføring på kroppen
Visste du at norske griser får magesår i fjøset? Det har sammenheng med stress fordi de ikke har noe positivt å gjøre.
Selv 50 prosent mer plass gir bedre velferd for slaktegris
Det er ikke nødvendig å pine grisene ved å holde dem på så trang plass. Bransjestandard når det bygges nye grisefjøs er allerede å gi dyrene ti prosent mer plass enn minstekravene tilsier. Forskning viser at 50 prosent mer plass vil gi klart bedre velferd for slaktegris.
En stor andel av norske svinefjøs er gamle. Ifølge svinebøndenes organisasjon Norsvin vil det være behov for å bygge om rundt 70 prosent av landets svinefjøs i årene fremover. Da er valget å fortsette som før, eller benytte muligheten til å investere i et liv verdt å leve for grisene.

Slik hjelper vi grisene
Dyrevernalliansen jobber for å hjelpe grisene på forskjellige måter. På gårder sertifisert med Dyrevernmerket skal det være minst 2,3 kvadratmeter per gris når de veier 100 kilo. Bøndene som per i dag produserer kjøtt merket med Dyrevernmerket har grisene utendørs, oftest som såkalte frilandsgriser. Frilandsgriser er griser som får være ute. Slike frilandsgriser bør Norge få flere av, mener Dyrevernalliansen. I dag står nesten alle norske griser innesperret hele livet.
Gjennom Dyrevernalliansens forskningsfond bidrar vi til kunnskap om velferden til griser kan forbedres, for eksempel for å unngå at griser får magesår i fjøset.
Les også: Slik hjelper vi grisene
Kilde:
Dyrevernalliansen, Grisens plassbehov, fagnotat, 2024.