Norske matprodukter har lenge vært merket med Nyt Norge. Men hva er forskjellen på Dyrevernmerket og Nyt Norge? Dyrevernmerket representerer Norges første merkeordning som retter seg direkte mot dyrevelferd.
Nyt Norges mål er å markedsføre matprodukter av norsk opprinnelse. Merkeordningen skal fungere som garanti for at produktene stammer fra Norge, at norske forskrifter etterleves og at maten har god kvalitet. Dette skal øke forbrukernes motivasjon for å kjøpe norsk mat. Merkingen er rett og slett primært ment å være et «mentalt importvern» mot konkurrerende produkter fra utlandet. Mens det garanteres at maten er norsk når den merkes med Nyt Norge, er Dyrevernmerket en garanti for bedre dyrevelferd.
Dyrevernmerkets mål er til sammenligning ikke at ALL norsk mat skal merkes. Målet er i stedet at forbrukerne gjennom Dyrevernmerket skal ha mulighet til å velge mat som garanterer at dyrene har hatt et bedre liv, framfor annen mat. På denne måten får gårdsbruk som satser på bedre dyrevelferd igjen for merkostnadene dette medfører.
Dyreverngaranti
Dyrevernmerket og Nyt Norge er vidt forskjellige merkeordninger. Når du kjøper Dyrevernmerket, er du garantert at det stammer fra produksjon som må oppfylle tilleggsregler for dyrevelferd, ut over offentlig forskrift. Dessuten garanteres det at hver enkelt gård har blitt kontrollert av en uavhengig revisor minst en gang årlig – såkalt tredjeparts sertifisering. Dyrevernmerkede produkter stammer dermed garantert fra gårder som innehar et sertifikat på at merkets kriterier etterleves.
Til forskjell fra Dyrevernmerket har Nyt Norge ingen merkrav for dyrevelferd ut over offentlig forskrift. En hovedgrunn til dette, er Nyt Norges mål om at det skal være mulig for alle norske gårder å bruke merket. Da er det naturlig nok utfordrende å innføre strengere krav enn offentlig forskrift. Gårdene kontrolleres kun cirka hvert tredje år, i tillegg til at bonden selv sender inn årlig informasjon. Revisorene er ikke garantert uavhengige. Det innebærer at de kan ha andre arbeidsmessige relasjoner til gården.
Betydelig strengere velferdskrav i Dyrevernmerket enn Nyt Norge
For å kunne merke et matprodukt med Nyt Norge, må råvaren stamme fra et gårdsbruk som deltar i Kvalitetssystemet i landbruket (KSL). Dette kvalitetssystemet er en bransjestandard som skal bistå bonden i å etterleve norske forskrifter og kunne dokumentere dette. For kyllinggårder inngår KSL i det såkalte dyrevelferdsprogrammet, som bonden er pålagt å delta i når gården har høyere dyretetthet enn 25 kg per kvadratmeter. Programmet stiller krav om to årlige veterinærbesøk, helseovervåkningsavtale med veterinær og produksjonskontroll. Dyrevernmerket stiller krav om at gårdsbrukene skal delta i KSL og dyrevelferdsprogrammet, men har i tillegg betydelig strengere kriterier til dyrevelferd.
Kilder:
- Animalia, » Dyrevelferdsprogram slaktekylling», URL: animalia.no, publisert 5. januar 2017.
- Matmerk, «Hvorfor KSL», URL: matmerk.no, hentet 10. september 2018, udatert.
- Matmerk, «KSL-standard», URL: matmerk.no, hentet 10. september 2018, udatert.
- Sibeko Johnsen, A. M., «Nytt merke på full fart inn», Go’mørning 5: 8–9, 2009.
