Storfekjøtt kan komme fra gård med melkekyr eller fra gård med ren kjøttproduksjon (såkalte kjøttfe eller ammekyr).
For deg som spiser storfekjøtt er det verdt å tenke på forskjellen mellom melkekyr og kjøttfe. Melkekyr står enten bundet på bås eller går i løsdrift. Det er kun krav til 8 ukers beite. I Norge er fortsatt rundt 40% av melkekyrne i båsfjøs. Norske melkekyr er avlet for å produsere mye melk, gjennomsnittlig cirka 26 liter per dag. Kua må føde en ny kalv hvert år for å holde melkeproduksjonen oppe. Den høye produksjonen gir risiko for sykdommer som jurbetennelse, ketose og melkefeber. Her kan du lese om vanlig storfehold.
La kalven få beholde mamma
Gi ku og kalv et friere liv!
Ikke la kua stå på bås og rope etter kalven
Kjøttfe har ofte et mer naturlig liv
Kjøttfe har som oftest bedre dyrevelferd: De får gjerne gå utendørs i familiegrupper hele eller store deler av året. Dessuten får ku og kalv være sammen, siden kua kun produserer melk til sine egne kalver. Kjøttfe har dermed ofte bedre helse og et mer naturlig liv. Det er imidlertid tillatt å holde kjøttfe i båsfjøs, slik som melkekyr.
Storfekjøtt fra kjøttfe
Hvis du ønsker å spise storfekjøtt, kan du spørre etter kjøttfe i butikken. Vi anbefaler også å sjekke matguiden vår. Der får du en oversikt over hvilke merkevarer som innebærer best dyrevelferd. Guiden er også tilgjengelig i gratis-appen vår «Dyrevennlig».
Økologisk storfehold
Mange tenker at økologisk betyr mye bedre dyrevelferd. Sannheten er at økologisk storfekjøtt kan stamme fra både melkekyr og kjøttfe, og i verste fall fra båskyr. Det økologiske regelverket tillater at kua bindes på bås hele vinterhalvåret, hvis hun får tilgang til luftegård to ganger ukentlig. Økologiske melkekyr er sikret å få være med kalven sin dens tre første levedager.
