Frittgående høns har større muligheter til et liv som er verdt å leve. Likevel sitter én av fire høner fortsatt i bur. Fordelene med løsdrift er mange, men krever også en mer tilstedeværende bonde.

I Norge utgjør løsdrift 76,5% av eggproduksjonen. Mesteparten er av standard type, såkalte «frittgående høns», med aviar og 9 høner per kvadratmeter. Men det finnes eksempler på forbedrete varianter der potensialet i løsdriftsformen har blitt utnyttet i større grad. Den mest velkjente er økologisk, hvor det er 6 høner per kvadratmeter, de får grovfôr og løsdriften er utvidet med uteareal. Dermed får hønene bedre plass, tilgang til sollys og får kjenne frisk luft. Såkalte «Solgule egg» og «Ut-egg» er en mellomting mellom økologiske egg og egg fra frittgående høner. Her er en oversikt over de forskjellige typene du finner i butikken.

Vil lønne seg å satse på frittgående driftssystemer

Bønder som skal bygge om bør satse på driftssystemer som er i tråd med dagens kunnskap om hva som kan gi best mulig dyrevelferd, og samtidig systemer som gir mulighet for forbedringer og endringer i fremtiden. Burene som brukes i dag har vaglepinne, redekasse og et lite strøbad, men burets små dimensjoner og nettinggulv er imidlertid ikke mulig å endre. Et system hvor hønene går i løsdrift har helt klart større fleksibilitet til forbedringer sammenlignet med bur. Det vil derfor lønne seg å investere i løsdrift om man ønsker å følge med på utviklingen og samtidig tilby gode leveforhold for hønene. 

Burhøner hemmes i fødesøk og støvbading 

Et eksempel på burets begrensninger i å løse dyrevelferdsutfordringer, er støvbading. Mulighet til støvbading er viktig for hønas velferd. I buret er det en kasse med strø, som er ment for støvbading. Det er imidlertid påbudt at strøet skal egne seg både for å støvbade og gi mulighet til matsøk – det vil si hakke og utforske strøet etter noe spiselig. Dermed kan ikke strømaterialet være så finkornet som hønene trenger for støvbading. Forskning viser at burhønene ikke opplever strøkassen som egnet, og de hemmes i badingen. I verste fall forsøker burhønene i desperasjon å i stedet støvbade direkte på nettingen. I løsdrift er strøarealet betydelig større, og det er mulighet for variert strømateriale tilpasset hønas ulike aktivitetsbehov.

Les også: Høns er intelligente – vanskelig for burhøner å ha et godt liv.

Tilsyn og stell spesielt viktig for frittgående høns

I løsdrift går mindre av driften automatisk og hønene beveger seg fritt rundt i store flokker. Derfor er bondens innsats spesielt viktig i løsdrift:

• For eksempel er det å styre klimaet og lyset i fjøset noe av det som krever mer oppfølging i løsdrift, og som kan føre til problemer hvis bonden ikke har god nok oppfølging eller kompetanse. 
• Det kan også gi alvorlige konsekvenser i løsdrift hvis bonden ikke investerer tilstrekkelig i forebyggende tiltak for å unngå fjørplukking eller annen skadelig adferd. For eksempel bør hønene tildeles korn, grovfôr eller lignende for tilstrekkelig sysselsetting.

Et viktig tiltak for å bedre velferden i løsdriftssystemer er derfor at bonden sørger for økt kompetanse om og tidsbruk på tiltak som kan forebygge at problemer oppstår. 

Les mer om høns.

Størst potensial for å løse utfordringer

Både bur og løsdrift har sine dyrevelferdsmessige utfordringer. Tabellen under viser en oversikt over disse utfordringene. Rutene merket rødt viser at mulighetene for forbedringer i bursystemer er betraktelig mindre.

Dyrevernalliansen har etablert merkeordningen Dyrevernmerket. Hønene fra Dyrevernmerket produksjon har bedre plass, frihet til å gå ut, mer naturlig mat og mulighet til lek og utforskning.

Her kan du se forskjellen mellom Dyrevernmerkede, økologiske og vanlige egg.

Kilder:
Dyrevernalliansen, Verpehøner – Løsdrift versus burdrift, Fagnotat, 2018.
Eurogroup for Animals, Optimising laying hen welfare in cage-free systems, Report, 2018.
Nicol, C. J., et al., Farmed Bird Welfare Science Review, Report for the Department of Economic Development, Jobs, Transport and Resources, Victoria, Australia, 2017.