Norsk fjørfe kan bli spart den siste, vonde reisen med mobilt fjørfeslakteri

Hvert år dør 100.000 dyr under slakteritransport i Norge, mange av disse er fjørfe. Nå ønsker det økologiske eggpakkeriet Toten Egg å opprette et mobilt fjørfeslakteri. Dyrevernalliansen arbeider for økt bruk av mobile slakterier.

Norske burhøner. Et mobilt fjørfeslakteri er et bedre alternativ for disse enn å fraktes langt til slakteri.

Kylling, verpehøns og kalkun er på grunn av sine skjøre ben og dårlige helse ofte dårlig egnet for transport. Med risting og svinger kan den opptil tolv timer lange slakteritransporten, tett i tett stablet med andre fugler i kasser, innebære både skader og død for det sårbare dyret.

Verpehøner til fjørfeslakteri eller destruksjon?

Høner som har blitt brukt til å verpe egg hele sitt liv er det dyreslaget som tåler dårligst å bli fraktet. Verpehøns er utslitt etter et liv i intensiv produksjon. Bena er så skjøre at de lett brekker, ofte til og med før transporten begynner. De bør absolutt slippe turen til fjørfeslakteri.

Kostnadene ved å slakte ei utrangert høne med liten og slank kropp er like stor som ved å slakte en kjøttfyllt broilerkylling som er fremavlet til kjøttproduksjon. Derfor blir de fleste verpehøner destruert, uten å bli brukt til menneskemat. De døde kroppene blir til lim og sement. Dette mener Daglig leder i Toten Egg, Ernst Ole Ruch er sløseri med ressurser.

Fem personer som står foran en murvegg
Toten Egg her representert av daglig leder Ernst Ole Ruch, Torill Malmstrøm og styreleder Knut Solbrækken sammen med Dyrevernalliansens veterinær Julie Grell og sivilagronom Marianne Kulø. Foto:

–  Ressursen er så god og vi bør bruke den. Det er stor etterspørsel etter økologisk høne, men slik det er i dag er det ingen som vil slakte dem. Det trengs et mobilt fjørfeslakteri.

Ruch kan fortelle at flere dagligvarekjeder står klare til å ta i mot det økologiske hønsekjøttet.

– Nå trenger vi midler slik at vi får etablert en organisasjon som kan drive dette. Vi mener dette burde være et nasjonalt anliggende og gå over hele landet.

Økende interesse for dyrevelferd

Marianne Kulø, fagleder og sivilagronom i Dyrevernalliansen, er i dialog med norske dagligvarekjeder. Hun kjenner til at interessen for å markere seg positivt på dyrevelferd er økende.

– Dagligvarekjedene ser at forbrukerne som etterspør hønsekjøtt gjerne er villige til å betale ekstra for dyrevelferd. Et mobilt slakteri vil åpne for at kjedene kan satse på nisjeprodukter basert på hønsekjøtt. Å bruke hønsekjøttet innebærer mindre behov for annet fjørfekjøtt, og kan dermed spare dyreliv.

Mobilt fjørfeslakteri kan bedre velferden

Kulø mener det er flere fordeler med mobilt slakteri.

– For oss handler ikke dette bare om å utnytte ressurser, men også om å bedre velferden. For fjørfeprodusenter som ønsker å satse på dyrevelferd, er transport og slakting en utfordring. Eget gårdsslakteri er sjelden et alternativ. Et mobilt slakteri vil løse dette problemet.

Søknaden til Toten Egg om å opprette et eget mobilt fjørfeslakteri ligger nå til behandling hos Landbruks- og matdepartementet.

Nyhetsbrev: Dyrevern Aktiv

Forbrukertips, finurlige fakta og engasjement.