Å beite ute på jordet med flokken sin er det beste for kua. Men dessverre står norsk storfe for det meste inne i fjøset, og tygger i seg kraftfôr isteden. For å oppnå høy lønnsomhet, er kraftfôret ladet med soyaprotein fra Brasil. Dette er uheldig på flere måter, og ikke bare for kua.
Det er i dag et politisk mål at norske forbrukere skal få mest mulig kjøtt til lavest mulig pris. Det holdes derfor stadig flere dyr på norske gårder, og disse dyrene må vokse seg store på stadig kortere tid. Fremfor å nyttiggjøre seg av det lokale ressursgrunnlaget og la kua komme ut på beite, presses den norske bonden til å fôre beitedyrene våre med stadig større mengder kraftfôr med soyaprotein.
Soyaprotein på areal tilsvarende 77.000 fotballbaner
Hvert år legger det norske behovet for soyaprotein fra Brasil beslag på et jordbruksareal tilsvarende 77.000 fotballbaner. Over en tredjedel av soyaproteinet som importeres sendes ned i magene på beitedyrene våre. Beitedyr som i utgangspunktet skal og bør spise gress. Norges avhengighet av soyaprotein bidrar i dag til at brasilianske beiteområder utenfor regnskogen omdisponeres til soyaproduksjon, mens beitedyrene drives inn i Amazonas.
Ifølge Regnskogfondet er nær halvparten av den brasilianske regnskogen nå enten borte eller skadet. Fondet opplyser om at 123.125 kvadratkilometer med regnskog er ødelagt de siste 14 årene. Det tilsvarers et område større enn Finnmark, Troms og Nordland – til sammen. Den pågående avskogingen er en global tragedie, og har store konsekvenser for mennesker, dyr, klima og naturmangfold.
Myten om selvforsyning
Forsvarere av tingenes tilstand unnskylder gjerne utfordringene i landbruket med at Norge er avhengige av å produsere mye kjøtt for å forsyne vår egen befolkning med mat. Men dette er en grov forenkling av sannheten. I tillegg til at mye av maten som dyrene våre spiser må importeres fra utlandet, legger den norske produksjonen av dyrefôr i dag beslag på store jordbruksarealer som kunne blitt brukt på å dyrke næringsrike grønnsaker, matkorn og planter.
Lavere forbruk og bedre bærekraft
Dyrevernalliansen mener at norske forbrukere bør få muligheten til å kunne velge seg bærekraftig kjøttprodukter, som er produsert uten soyaprotein – på norske ressurser, og med god dyrevelferd.
Hvis bøndene kan få slippe å presse produksjonen til nye yttergrenser, kan kjøttet som selges i butikken i mye større grad produseres ved hjelp av norske ressurser og god dyrevelferd. Dessverre er den politiske prioriteringen tydelig. Selvforsyningen og bærekraften i norsk kjøttproduksjon blir ikke bedre av at det selges mer norsk kjøtt. Løsningen ligger snarere i å redusere kjøttforbruket i befolkningen til et bærekraftig nivå, slik at det blir mulig å sette en stopper for det økende produksjonspresset i landbruket.
Kilde:
Gaasland, I., Norsk produksjon av jordbruksvarer – hvem betaler regningen?, Samfunns- og næringslivsforskning AS, 2020.
