I standard sauehold tilbringer sauene hele vinterhalvåret i små binger med strekkmetall. Det er slik de fleste sauer i Norge har det. På Søstu stai gård derimot, får sauene gå i store innhengninger på underlag av halm og flis. Dagslys og frisk luft strømmer inn i fjøset. 

Gården er ikke sertifisert økologisk, men bondens vektlegging av dyrevelferd er i stor grad i tråd med økologisk filosofi. Faktisk er dyrevelferden bedre enn minstekravet i det økologiske regelverket, som jo tillater sauefjøs med strekkmetall, uten tilgang til frisk luft eller dagslys.

Konvensjonelt sauehold

I vanlige sauefjøs er arealet 0,7-0,9 kvadratmeter per sau, til tross for at sauer i gjennomsnitt har behov for å holde over 2 meters avstand til hverandre. Luftegård er ikke vanlig i konvensjonelt sauehold. De trange boforholdene vinterstid fører til dårlig luft og økt smittepress.

Ikke en gang hos økologiske sauer er det påbudt med luftegård, til tross for at det ville bedret dyrevelferden betraktelig. Sauene ville fått bedre helse, vært mer aktive, og fått bedre utløp for utforskningsbehov.

Driftsform

Sauene går fritt i et stort hallformet fjøs, på talle. Den ene langveggen er åpen. Dermed får sauene masse frisk luft og dagslys.

Gården har 240 sauer, som til sammen får 360 lam hver vår. Lamminga skjer i flokken, men søyene kan trekke seg unna i avlukker og hjørner. Det er viktig for dem, fordi den første kontakten mellom mor og lam bør ikke bli forstyrret. 

For å få en mer robust sau, krysses rasen norsk kvit med suffolk og den mer ekstensive rasen spel. Sauene klarer seg dermed i større grad uten lammingshjelp, og lammene blir mer livskraftige og har raskere tilvekst.

Sauene beiter i slake fjellområder. Lammene hentes av slaktebilsjåfør og slaktes på vanlig slakteri i Oslo.

Les også: Hvilket lammekjøtt bør jeg kjøpe for best dyrevelferd.