Slik hjelper vi ku og kalv å være sammen

Selv om de fleste kalver tas fra mamma rett etter fødselen, prøver stadig flere bønder å gjøre det annerledes. Dyrevernalliansen samarbeider med bønder som går foran, finansierer forskning og gir kunnskap til deg som er forbruker.

Ku og kalv sammen i halm rett etter fødsel.
Slik hjelper vi ku og kalv å være sammen: Grøndalen gård har gått foran og bidro også til å utarbeide kriterier for Dyrevernmerket. Foto: Iselin Linstad Hauge

Du kan kjøpe melk fra kuer som har fått beholde kalvene sine

Jerseymeieriet er en stor gård med rundt 80 kuer, og begynte å la kalven få være med moren i 2024 etter dialog med Dyrevernalliansen. I 2025 ble Jerseymeieriet sertifisert med Dyrevernmerket. De selger melk, yoghurt, smør og andre varer gjennom Meny på store deler av Østlandet og i Rogaland.

Kuer og kalver sammen på gården til Jerseymeieriet.
Kuer og kalver sammen på gården til Jerseymeieriet. Melken og de andre meieriproduktene herfra er sertifisert med Dyrevernmerket. Foto: Ihne Pedersen

Sprer kunnskap til deg som er forbruker

Visste du ikke at kalven blir tatt vekk fra mor første levedøgn? Du er ikke alene. Dette er noe som Tine og Q ikke har så lyst til å fortelle deg om. I 2025 startet vi en kampanje for å gi mer kunnskap til deg som er forbruker.

Kan du betale 38 øre ekstra for en liter melk? Det er merprisen per liter for at kalven får være med mamma de første åtte ukene av livet sitt.

En nyfødt kalv er hjelpeløs og motivert for å få nærhet og melk fra moren. Film: Iselin Linstad Hauge

Bidrag til kunnskap internasjonalt

Vi har bidratt til prosjektet TransformDairyNet. Veterinær Helle Haukvik har deltatt på møte og delt våre erfaringer fra Dyrevernmerket.

Veiledning til bønder

Våre veterinærer veileder bønder som tar kontakt. Noen, som Jerseymeieriet, velger senere å søke om sertifisering med Dyrevernmerket. Andre prøver ut hvordan det er å ha ku og kalv sammen, men fortsetter å levere melk til Tine eller en av de andre konvensjonelle meieriene.

Veterinær Hanne Haugvaldstad fra Dyrevernalliansen i Jerseymeieriets fjøs med ei ku og Dyrevernmerket under armen
Veterinær Hanne Haugvaldstad fra Dyrevernalliansen hadde gleden av å gi Jerseymeieriet beviset på at de er sertifisert med Dyrevernmerket. Foto: Ihne Pedersen

Gjennomgang av praktiske erfaringer og forskning

NORSØK kartla erfaringer på norske gårder som lar kua og kalven få være sammen, og gjennomførte et forsøk med slikt samvær på beite. Forsøket mottok støtte fra Dyrevernalliansens forskningsfond. Rapporten var en del av et doktorgradsarbeid.

Konklusjonen ble at fra kua og kalvens perspektiv er det overveiende fordeler med en lengst mulig dieperiode og en gradvis separasjon. Dette vises fra både forskning og erfaringene som bøndene har gjort.

Seminar med bønder og forskere

I 2020 fikk et nytt arrangement støtte fra Dyrevernalliansens forskningsfond. Landets fremste forskere om ku-kalv samvær inviterte da til seminar med bønder, Mattilsynet og fagrådgivere innen fjøsbygging. Alle fikk diskutere erfaringer og bingen SmartCalfCare, som er utviklet for at ku og kalv skal kunne være sammen. Seminaret ga grunnlag for videre arbeid med et nytt forskningsprosjekt for å finne bedre løsninger.

Veterinær Helle Haukvik holder foredrag om ku og kalv sammen.
Veterinær Helle Haukvik holder workshop for bønder som vil lære mer om å ha ku og kalv sammen. Foto: Elisabeth Horvei

Workshop med bønder

I 2019 gjennomførte veterinærene i Dyrevernalliansen en workshop i samarbeid med gruppen «Økomelk i Østfold». Dette var første arrangement av sitt slag i Norge om hvordan ku og kalv kan holdes sammen! Bønder fra hele Norge deltok. Her fikk de presentert den nyeste forskningen på feltet fra Veterinærinstituttet, og de fikk en «verktøykasse» for å kunne starte med slik samværsform. To bønder var allerede i gang på sine gårder, og delte erfaringer. Workshopen førte til mye oppmerksomhet om temaet blant bønder, og mange spørsmål i etterkant. Det ble også opprettet en facebook-gruppe for melkeprodusenter som ønsket å ha dialog og lære av hverandre for å teste å la ku og kalv være sammen i etterkant av workshopen.

Veterinær Helle Haukvik i Dyrevernalliansen (til venstre) på besøk hos bonde Ole Erik Dufseth og Hanne Amundsen i Vivelstadsvea gård i Hedmark, alle tre ute på et grønt jorde sammen med tre kuer.
På denne gården får ku og kalv være sammen. Veterinær Helle Haukvik i Dyrevernalliansen (til venstre) på besøk hos bonde Ole Erik Dufseth og Hanne Amundsen i Vivelstadsvea gård i Hedmark. Gården er sertifisert med Dyrevernmerket. Foto: Ihne Pedersen

Dyrevernmerket krever at kalv og ku får den første tiden sammen

Dyrevernmerket ble lansert i 2017. Grøndalen gård var først ut med å ta i bruk merket på sine meieriprodukter. Når du velger mat med Dyrevernmerket kan du føle deg trygg på at kalven har fått være hos mamma i minimum seks uker. Kriteriene til Dyrevernmerket bestemmer også at adskillelsen mellom ku og kalv skal skje gradvis. Erfaring viser at tid og omsorg underveis gjør prosessen lettere for begge to.

Samling av kunnskap

Dyrevernalliansens fagavdeling samlet relevant kunnskap fra forskning og praktiske erfaringer som bønder hadde gjort. Fagnotatet ble brukt av bønder, forskere og formidlet til næringsorganisasjoner.

Samarbeid med pionéren Grøndalen gård

Grøndalen gård i Akershus var kanskje aller først med å la ku og kalv være sammen. Erfaringene som bøndene på Grøndalen gjorde, ble delt med både Dyrevernalliansen og forskere. Da Dyrevernmerket senere ble utarbeidet skjedde det i samarbeid med gården. Kuene på Grøndalen produserer ferskosten Nýr, som selges på Meny.

Bonde Hans Arild Grøndahl sitter i halmen med ei ku og den nyfødte kalven hennes.
Bonde Hans Arild Grøndahl har gått foran og vist andre hvordan ku og kalv kan holdes sammen. Selv produserer han ferskosten Nýr, men først etter at kalvene har fått drikke all melken de vil i seks til åtte uker. Foto: Iselin Linstad Hauge

Økonomiske muligheter for å gi ku og kalv samvær

Ikke bare holdninger, men også økonomi er til hinder for at kalven skal få ha mamma de første ukene av livet. I 2010 delfinansierte Dyrevernalliansens forskningsfond et prosjekt som undersøkte hvordan det kan gjøres praktisk og økonomisk gjennomførbart.

Den første forskningen på ku og kalv sammen

Vi finansierte det første forskningsprosjektet om ku-kalv-samvær ved Veterinærhøgskolen i 2008. Et vanlig argument mot å ha ku og kalv sammen er at det kan føre til smitte mellom dem. En forsker undersøkte dette nærmere, og resultatene ble senere publisert i Veterinærtidsskriftet.

Nyhetsbrev: Dyrevern Aktiv

Forbrukertips, finurlige fakta og engasjement.